Norske banker har bedre resultater enn på flere år. Utlånstapene har falt kraftig. De gode resultatene gjør at bankene kan styrke sin finansielle stilling.

Mer moderat lønnsvekst, sterk produktivitetsvekst, lav rente og en markert konjunkturoppgang bedrer foretakenes lønnsomhet. Lave investeringer og god evne til egenfinansiering har ført til at foretakene det siste året har hatt en svært lav og til tider negativ gjeldsvekst. Den gode utviklingen i sektoren gjør at kredittrisikoen ved lån til foretakene vurderes som relativt lav og noe lavere enn for et halvt år siden.

Husholdningene fortsetter å øke sin gjeld i samme takt som tidligere. Også boligprisene har økt raskt. Sterk vekst i finansformuen, lav rente og konjunkturoppgang gjør at bankenes kredittrisiko ved lån til husholdningene vurderes som relativt lav på kort sikt.

Husholdningenes vedvarende høye gjeldsopptak er et usikkerhetsmoment på noen års sikt. Husholdningenes finansielle stilling ser god ut fordi boligformuen og finansformuen har steget mer enn gjelden siden tidlig på 1990-tallet. Men det er risiko for at boligpriser og kurser på finansielle aktiva kan komme til å falle. Dessuten er gjelds- og formuesøkningen skjevt fordelt mellom inntekts- og aldersklasser. De med lavere inntekt har økt gjeldsbelastningen mest siden slutten av 1980-tallet og har samtidig redusert de finansielle reservene.

Rapporten inneholder denne gangen spesialanalyser av blant annet: utviklingen i derivatmarkedene, hvordan norske foretak sikrer seg mot svingninger i valutakursen og hvordan lån til mindre foretak behandles i det nye kapitaldekningsregelverket.

For ytterligere opplysninger kan direktør Kristin Gulbrandsen (tlf. 22 31 60 92) eller fagdirektør Arild J. Lund (tlf. 22 31 61 44) kontaktes.

Finansiell stabilitet 2/2004