Målet for pengepolitikken
Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent.

Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Norges Bank setter renten med sikte på å stabilisere inflasjonen på målet innen en rimelig tidshorisont, normalt 1-3 år. Den mer presise horisonten vil avhenge av forstyrrelsene økonomien er utsatt for og hvordan de vil virke inn på forløpet for inflasjon og realøkonomi fremover.

Det tas i utgangspunktet ikke hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser. Norges Bank legger særlig vekt på utviklingen i konsumprisveksten justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) i vurderingen av underliggende inflasjon.

Tidligere vurderinger
Hovedstyret vedtok 11. august 2004 å holde Norges Banks styringsrente uendret på 1,75 prosent. Renten ble sist vedtatt endret 11. mars 2004, da den ble satt ned med 0,25 prosentenhet.

I Inflasjonsrapport 2/04, som ble lagt fram 1. juli, anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å ta seg markert opp i år og holde seg forholdsvis høy neste år. Produksjonsnivået blir litt høyere enn det som ville fulgt av en mer trendmessig utvikling i produksjonen. Det vil si at produksjonsgapet ventes å bli svakt positivt i årene 2005 til 2007. Inflasjonen, målt ved KPI-JAE, ventes å ta seg opp fram mot årsskiftet og å øke moderat i årene 2005 til 2007. I referansebanen i rapporten ligger inflasjonen under målet fram til sommeren 2007. Norges Bank ga uttrykk for at pengepolitikken bør rettes inn mot å få opp inflasjonen noe raskere enn dette. Pengepolitikken er derfor ekspansiv.

Det var Hovedstyrets vurdering i juli at utsiktene for den økonomiske utviklingen tilsier en foliorente i intervallet 1¼ - 2¼ prosent i begynnelsen av november 2004. Hovedstyret uttrykte også at usikkerhet om effektene av tidligere lettelser i pengepolitikken og den uvanlig lave renten tilsier varsomhet med ytterligere rentenedsettelser. Med utsikter til fortsatt lav inflasjon en tid fremover skal det store avvik til fra den anslåtte økonomiske utviklingen før renten bør økes innenfor strategiperioden.

Den økonomiske utviklingen
Av ny informasjon siden forrige rentemøte legger Hovedstyret vekt på følgende:

• Veksten i samlet produksjon hos våre handelspartnere gikk noe ned i annet kvartal i år etter å ha tiltatt siden første kvartal 2003. Avdempingen var særlig markert i Japan, men tydelig også i USA. I euroområdet fortsatte den moderate veksten. Den økonomiske oppgangen tiltok derimot i Storbritannia og Sverige.
• Inflasjonen i USA og i euroområdet, korrigert for virkningen av økte energipriser, har stabilisert seg de siste månedene etter oppgangen tidligere i år. I USA, Canada, Sveits og New Zealand er styringsrenten satt opp med 0,25 prosentenhet siden midten av august. Den islandske sentralbanken har satt opp renten med 0,5 prosentenhet. Forventningene i finansmarkedene om gradvise renteøkninger i flere land er om lag som ved forrige rentemøte. Aksjekursene i USA, Europa og Japan falt i juli og første del av august, men har deretter gått opp.
• Oljeprisen har holdt seg i overkant av 40 dollar per fat. Høy global oljeetterspørsel og svært lav ledig produksjonskapasitet bidrar til den høye prisen. Oljeprisen gjenspeiler også forstyrrelser i produksjonen i Irak.
• Prisveksten i Norge har vært lav. Konsumprisene justert for avgifter og energivarer (KPI-JAE) steg med 0,1 prosent fra august i fjor til august i år. Selv om prisene på importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta nå stiger og den effektive kursen på norske kroner har vært ganske stabil, falt prisene på disse varene, slik de ble målt i konsumprisindeksen i august, mer enn i de foregående månedene. Korrigert for rentens direkte virkning på husleiene og endringer i foreldrebetalingen til barnehagene anslås økningen siste tolv måneder til ½ prosent. Prisveksten har i de siste tre måneder vært lavere enn anslått i Inflasjonsrapport 2/04. I følge TNS Gallups forventningsundersøkelse er forventningene til prisveksten på 2 års sikt redusert, mens forventet prisvekst på 5 års sikt er stabil litt under 2½ prosent.
• Kronekursen, målt ved en bred indeks (I-44), har siden våren ikke vist noen klar trend, men er trolig blitt understøttet av den høye oljeprisen. Siden forrige rentemøte har norske kroner falt om lag 1 prosent i verdi.
• Markedsaktørenes forventninger til renteutviklingen i Norge har falt etter at konsumprisindeksen for august ble offentliggjort. Terminrentene tyder på at aktørene venter en oppgang i styringsrenten neste sommer. Rentedifferansen mot handelspartnerne er forventet å holde seg negativ fram til 2007. TNS Gallups forventningsundersøkelse fra tredje kvartal tyder på at bedriftsledere og husholdninger har justert ned sine renteforventninger for de neste tolv månedene.
• Det er god vekst i norsk økonomi. I følge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå økte BNP for Fastlands-Norge med 3,7 prosent fra første halvår 2003 til første halvår 2004. Veksten i fastlandsøkonomien kan i all hovedsak tilskrives økt aktivitet i varehandel, bygg og anlegg og tjenestenæringene. Importen vokser sterkt. Det er utsikter til sterk oppgang i investeringene i olje- og gassvirksomheten også neste år. Sysselsettingen øker moderat. Det er blitt flere ledige stillinger de siste månedene, og den registrerte arbeidsledigheten falt litt i august når det korrigeres for normale sesongvariasjoner. TNS Gallups forventningsundersøkelse i tredje kvartal viser at bedriftslederne oppfatter lønnsomheten i egen bedrift som bedre enn på lenge. Husholdningenes forventninger til både egen og landets økonomi ble mer positive gjennom sommeren.
• Prisveksten for boliger er høy. Veksten i boligbyggingen er sterk. Igangsettingen av næringsbygg har også tatt seg opp, særlig i varehandelen. Leieprisene for kontorlokaler har vært stabile den siste tiden.
• Veksten i husholdningenes gjeld er høy. Kredittetterspørselen fra foretakene er lav, men kan være på vei opp.

Utsiktene fremover og risikofaktorer
Ny informasjon siden forrige rentemøte peker i retning av at veksten i norsk økonomi fremover blir noe sterkere enn anslått i Inflasjonsrapport 2/04. Det varsles om høyere investeringer i olje- og gassvirksomheten. Renteforventningene er lavere.

Prisveksten siste tolv måneder fram til august var lavere enn anslått i den siste inflasjonsrapporten. Prisene på klær og skotøy falt igjen mer enn ventet. Lave utsalgspriser på slike varer kan skyldes strukturelle endringer i detaljhandelen og økt konkurranse, samt endret handelsmønster. Prisfallet på klær og sko er likevel mer markert enn i sammenliknbare land. Den lave konsumprisveksten har også sammenheng med lavere vekst i husleiene og et markert fall i veksttakten for prisene på matvarer.

Depresieringen av norske kroner gjennom 2003, det lave rentenivået og god realøkonomisk vekst vil etter hvert trolig bidra til at inflasjonen gradvis tiltar. Prisutviklingen de siste månedene har likevel økt risikoen for at inflasjonen blir lav lenger.

Hovedstyret vil ellers særlig trekke frem følgende forhold:

• Det er betydelig usikkerhet om virkningen på prisene og på veksten i produksjonskapasiteten av de strukturelle tilpasningene vi har sett i flere vare- og tjenestemarkeder.
• Investeringene i oljesektoren kan bli høyere i 2005 enn tidligere lagt til grunn.
• Virkningen av den høye oljeprisen på den økonomiske veksten internasjonalt og på prisimpulsene utenfra kan påvirke norsk økonomi direkte og indirekte. Den høye oljeprisen synes i liten grad å ha gitt høyere inflasjonsforventninger, men kan dempe den økonomiske veksten i andre land. Lavere vekst internasjonalt kan bremse renteoppgangen ute.
• Tidvis bidrar høy oljepris og uro i Midt-Østen til økt interesse for norske kroner. De økte valutainntektene til staten vil imidlertid bli investert i utenlandske verdipapirer gjennom Statens petroleumsfond og dermed ikke påvirke balansen i det norske valutamarkedet direkte.

Avveiing
Det må rettes særlig oppmerksomhet mot forhold som kan utsette en oppgang i inflasjonen. Valutakursen, de langsiktige inflasjonsforventningene og utsiktene for vekst og inflasjon i andre land har ikke endret seg vesentlig de siste månedene. Inflasjonen i Norge har imidlertid ikke økt som ventet. Vesentlig lavere inflasjon enn anslått vil, dersom det er uttrykk for strukturelle tilpasninger i vare- og tjenestemarkedene, kunne indikere lavere inflasjon også en tid fremover. Det trekker isolert sett i retning av lettelser i pengepolitikken.

I pengepolitikken legges det også vekt på å unngå ubalanser i realøkonomien. Det er tegn til at veksten i norsk økonomi kan bli noe sterkere enn anslått. Økt konkurranse i flere produktmarkeder og stor fleksibilitet for eksempel i bygg- og anleggssektoren vil på kort sikt trolig redusere sannsynligheten for brå og markerte økninger i lønns- og prisveksten. Utviklingen i samlet etterspørsel tilsier likevel varsomhet med ytterligere rentenedsettelser. Husholdningenes gjeldsbelastning er høy og økende, samtidig som lav rente gir moderat rentebelastning. Det er tegn til sterkere kredittetterspørsel fra bedriftene.

Utsiktene til fortsatt lav inflasjon i Norge tilsier at vi bør ligge etter andre land i justeringen av rentene mot et mer normalt nivå.

Sammenfatning
Den lave prisveksten den senere tid trekker isolert sett i retning av lavere rente, men det er samtidig tegn til at veksten i norsk økonomi kan bli noe høyere enn anslått. Hovedstyret er kommet til at det er riktig å holde renten uendret nå. Hovedstyret har da avveid på den ene siden hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og til stabile inflasjonsforventninger og på den andre siden risikoen for at veksten i produksjonen etter hvert kan bli for sterk.

Figurer 22. september 2004 (681 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

Figurer 22. september 2004 (176 kB)