Månedsomsetningen i det norske valutamarkedet ble i april 2001 målt til 233,2 mrd. USD, eller 2 120 mrd. NOK 1. Terminer, inkludert valutabyttehandler, utgjorde 72,9 prosent av omsetningen. Den totale omsetningen i valutamarkedet har økt med 37,9 prosent siden forrige undersøkelse i 1998. Justert for antall handledager i april var økningen hele 45,6 prosent 2. USD er den klart mest handlede valutaen og var involvert i 43,8 prosent av all omsetning, mens NOK var involvert i 32,0 prosent av omsetningen. Begge valutaene økte sin andel av omsetningen i forhold til 1998. Totalomsetningen av rentederivater var 52,3 mrd USD, en nedgang på 2,2 prosent siden 1998. Justert for ulikt antall handledager økte omsetningen med 3,2 prosent. Fremdeles er det FRAer som utgjør den største andelen av totalomsetningen for rentederivater med 89,1 prosent. Av omsetningen i FRAer ble 89,8 prosent foretatt i NOK.

Norges Bank gjennomførte i april 2001 en omfattende undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet. I alt 11 banker deltok i undersøkelsen, og det antas at mer enn 90 prosent av aktiviteten i det norske valutamarkedet er dekket. Samtidig med at Norges Bank foretok sin undersøkelse ble tilsvarende undersøkelse, i regi av Bank for International Settlements (BIS), gjennomført 47 andre land.

Undersøkelsen omfattet den løpende omsetningen i valutamarkedet, inkludert rentederivater, i april måned. Aktiviteten er oppdelt i valutasort, transaksjonstype, kundetype og løpetid. Det ble gjennomført lignende undersøkelser av valutamarkedet i 1989, 1992, 1995 og 1998. På grunn av endrede rapporteringsskjemaer og oppdeling i valutasorter og transaksjonstyper er statistikk fra 1989 ikke lenger sammenlignbar med statistikk fra de øvrige årene. Alle transaksjoner er omregnet til USD.

Norges Bank vil i "Penger og Kreditt" 2001/4 ha en bredere analyse av aktiviteten i det norske markedet. I denne analysen vil også utestående beholdning av kontrakter per 30. juni 2001 inngå. BIS vil samordne og analysere dataene for alle landene og presentere resultatene i en rapport som ventes å foreligge våren 2002.

Rapportørene ble i undersøkelsen spurt om trender i omsetningen. Oppfatningen er at omsetningen i valuta- og derivatmarkedene var stabil siste halvår før undersøkelsen, men i april måned vurderes omsetningen å være lavere enn normalt. Dette kan ha sammenheng med at hele påsken i år falt i april måned. De tidligere undersøkelsene har også blitt avviklet i april, og i 1998 falt også hele påsken i april. Det ble videre gitt opplysninger om bruken av automatiske elektroniske systemer i valuta- og derivathandelen. Inntrykket er at slike systemer er i bred bruk for de mest handlede valutaene i spotmarkedet og at bruken er noe mindre, men betydelig i handelen med valutabytteavtaler og rentederivater. Omfanget av kontrakter med differanseoppgjør -det vil si kun utbetaling av nettotilgodehavende- ble også kartlagt. Dette reduserer betalingsstrømmene og dermed risikoen. Det er ingen aktivitet i dette markedet blant norske institusjoner. Økt bruk av slike kontrakter vil bidra til å redusere motpartsrisiko.

Omsetning i valutakontrakter

Samlet omsetning i det norske valutamarkedet i april 2001 var 233,2 mrd. USD, eller nesten 13 mrd. USD per virkedag. Den gjennomsnittlige dagsomsetningen i april 1995 og 1998 var henholdsvis om lag 7,6 og 8,9 mrd. USD. Gjennomsnittlig dagsomsetning i valutakontrakter har økt med 45,6 prosent siden 1998. Antall rapporterende institusjoner er på grunn av strukturendringer i markedet redusert siden 1998, uten at det har hatt særlig innvirkning på undersøkelsens dekning i det norske markedet.

Andelen av spottransaksjoner har falt siden 1995. Da utgjorde spothandelen 45 prosent av valutatransaksjonene, mens den i 2001 utgjorde kun 26,4 prosent. Samtidig har andelen av termintransaksjoner inkludert valutabytteavtaler økt fra 54,4 prosent i 1995 til 72,9 prosent i 2001. Andelen av valutaopsjonsforretninger har økt med vel 32 prosent siden 1998, men utgjør fortsatt bare 0,7 prosent av valutaomsetningen.

USD var i 2001 involvert i 43,8 prosent av samlet transaksjonsvolum, en økning fra 41,5 prosent i 1998, jf. tabell 1 ³. Dollaren styrket dermed sin stilling som den valutaen det handles mest med. EUR får i årets undersøkelse en andel på 16,7 prosent av all handel, mens DEM i 1998 var involvert i 17,2 prosent av samlet transaksjonsvolum. Norske institusjoner hadde før EUR liten handel i andre EUR valutaer enn DEM. Omsetningen i FRF utgjorde for eksempel under 0,3 prosent av total valutaomsetning i 1998. De andre EU-valutaene var ikke spesifisert i 1998 undersøkelsen. Omsetningsandelen for NOK har økt jevnt fra 22,5 prosent i 1992 til 32,0 prosent i 2001. Av omsetningen hvor NOK er involvert utgjør NOK/USD i 2001 en andel på 85,6 prosent.

I valutaterminmarkedet, inkludert valutabyttehandler, var USD involvert i 47,4 prosent av handelen i 2001, jf. tabell 2. Dette er på samme nivå som i 1998. Handelen med EUR utgjorde 6,4 prosent i 2001 mot 4,8 prosent i 1998. Andelen av omsetningen i terminmarkedet der NOK var involvert var i 2001 39,2 prosent, en økning med om lag 10 prosentpoeng siden 1992. NOK/USD utgjorde i 2001 93,5 prosent av all terminhandel der NOK var involvert.

Både EUR(DEM) og USD har styrket seg i spotmarkedet som de valutaer det handles mest med. I 1998 var DEM og USD involvert i henholdsvis 41,3 og 29,9 prosent av omsetningen. For 2001 er andelene for EUR og USD henholdsvis 44,7 og 34,4 prosent. Derimot er andelen av handelen mot norske kroner i spotmarkedet redusert fra 13,6 prosent i 1998 til 12,0 prosent i 2001.

I 2001 var 7,7 prosent av det samlede transaksjonsvolumet knyttet til handel med kunder utenom den finansielle sektor. Dette er en tilbakegang fra 1998 med 4,6 prosentpoeng, og en tilbakegang på hele 11,6 prosentpoeng siden 1995. Valutahandelen mellom norske rapportører og andre finansinstitusjoner i Norge har økt med knapt 2 prosentpoeng av samlet omsetning til 4,3 prosent i 2001, etter en kraftig tilbakegang fra 1995 til 1998. I 2001 utgjorde handel med andre finansinstitusjoner enn rapportører vel 6 prosent av omsetningen. Av det totale transaksjonsvolumet er andelen knyttet til handel med rapportører i utlandet økt til vel 78 prosent i 2001 mot 75,9 prosent i 1998. Samlet utgjør all handel med utlandet 80,3 prosent av omsetningen i 2001 mot 78,1 prosent i 1998.

I 2001 utgjorde andelen av kontrakter med løpetid på under syv dager 56,6 prosent, en nedgang på nesten 20 prosentpoeng i forhold til 1998. Kontraktene med løpetid mellom syv dager og ett år utgjorde i 2001 41,9 prosent av omsetningen, nesten det dobbelte av 1998. Andelen kontrakter med løpetid utover ett år var uendret fra 1998 til 2001 med 1,5 prosent av omsetningen.

Omsetning i rentederivater

Samlet omsetning av rentederivater i det norske markedet i april 2001 var 52,3 mrd. USD, eller vel 2,9 mrd. USD per virkedag. Totalomsetningen av rentederivater ble på månedsbasis redusert med 2,2 prosent i forhold til 1998, men hvis det justeres for antall handledager økte omsetningen med 3,2 prosent.

FRAs andel av totalomsetningen var i 2001 89,1 prosent mot 94,3 prosent i 1998. Rentebytteavtalene nær doblet sin andel av omsetningen fra 1998 til 2001 og utgjorde i 2001 10,4 prosent. Renteopsjoner doblet også sin andel av omsetningen, men fra et svært lavt nivå og utgjorde i 2001 0,5 prosent av omsetningen. NOK var i 2001 involvert i 89,2 prosent av samlet omsetning av rentederivater. USD og EUR var involvert i henholdsvis 3,8 prosent og 2,3 prosent av omsetningen.

I 2001 var 5,4 prosent av det samlede transaksjonsvolumet for rentederivater knyttet til handel med kunder utenom finansiell sektor. Dette er under halvparten av andelen i 1998. Derivathandelen med utlandet inkludert finansinstitusjoner og kunder i utlandet utgjorde i 2001 55,4 prosent. I 1998 var tilsvarende andel 59,6 prosent. Handelen mellom norske rapportører utgjorde i 2001 16,8 prosent av all derivathandel, mot 21,5 prosent i 1998, etter et betydelig fall også fra 1995.