Med bakgrunn i Regjeringens bekymring over den sterke kredittveksten har Kredittilsynet utarbeidet en rapport om blant annet skjerpede kjernekapitalkrav for finansinstitusjoner. I en høringsuttalelse til Finansdepartementet gir Norges Bank sin tilslutning til Kredittilsynets generelle vurdering om at myndighetenes påvirkning av den alminnelige økonomiske utvikling i første rekke må skje gjennom finanspolitikken og penge- og valutapolitikken. Norges Bank fremholder at kapitaldekningsreglene er motivert ut fra hensynet til finansinstitusjonenes soliditet, og at høyere kapitalkrav ikke kan være et virkemiddel til erstatning for manglende innstramminger i den generelle økonomiske politikken.

I sin høringsuttalelse støtter Norges Bank i hovedsak opp om vurderingene i Kredittilsynets rapport. Blant annet sier sentralbanken seg enig i at finansinstitusjoner bør ha en kapitaldekning som overstiger minstekravet med god margin.

-Dagens regelverk for finansinstitusjonenes kapitaldekning bygger på internasjonale minstekrav, og er begrunnet ut fra hensynet til institusjonenes soliditet og stabiliteten i det finansielle system. Etter Norges Banks syn bør en eventuell skjerping av kravene til ansvarlig kapital begrunnes i soliditetshensyn, heter det.

I høringsuttalelsen slutter Norges Bank seg til Kredittilsynets syn om at regelverket for kapitaldekningen i finansinstitusjonene bør være preget av stabilitet og forutsigbarhet og være på linje med det som gjelder i andre land, særlig i EØS-området. Norges Bank bemerker at strengere norske regler enn det som gjelder i øvrige land innenfor EØS-området vil virke konkurransevridende til ugunst for norske finansinstitusjoner.

-Dette vil være særlig uheldig i en situasjon der flere faktorer bidrar til økende konkurranse fra utlandet, blant annet innføringen av ØMU/euro. Tilnærmet like konkurransevilkår er etter Norges Banks syn en viktig forutsetning for at norske finansinstitusjoner skal kunne oppnå en tilfredsstillende inntjening, noe som er en forutsetning for tilfredsstillende soliditet på sikt, heter det i uttalelsen. Det blir pekt på at Kredittilsynet ikke har funnet grunnlag for å anbefale en generell heving av minstekravet til kjernekapital fra f.eks. 4 til 6 prosent, siden det vil ha en negativ effekt på norsk finansnærings konkurranseevne.

Norges Bank er enig i at myndighetene bør legge seg på en restriktiv praksis ved godkjenning av opptak av tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, men fremholder at et generelt krav om en kjernekapitaldekning på minimum 7 prosent ved opptak av ny tidsbegrenset ansvarlig kapital kan være et for strengt krav for institusjoner med lav risikoprofil. Norges Bank mener på denne bakgrunn at det er hensiktsmessig å praktisere kravet på en fleksibel måte, vurdert ut fra situasjonen i den enkelte institusjon.

Norges Bank slutter seg til at Kredittilsynet bør få utvidede muligheter til å iverksette tiltak før en institusjonens kapitaldekning har kommet under minstekravet, når Kredittilsynet har grunn til å tro at institusjonens fremtidige soliditet er truet. Norges Bank legger til grunn at de utvidede lovhjemlene praktiseres på bakgrunn av en individuell vurdering av situasjonen i den enkelte institusjon.

Norges Bank gir sin støtte til at det nedsettes et utvalg til å utrede en ordning med tilleggsavsetninger i finansinstitusjoner til fond som kan dekke uforutsette tap. Men sentralbanken uttrykker skepsis til at slike avsetninger skal gi skattefritak. Innrømmelser av skattefritak vil være i strid med de prinsipper som ligger til grunn for skattereformen av 1992, mener Norges Bank.

Norges Bank finner derimot ikke å kunne slutte seg til Kredittilsynets forslag om å øke risikovektene for boliglån sikret med pant innenfor 60 til 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag. Et slikt tiltak vil etter sentralbankens mening bare gi marginale prisøkninger som vil ha liten innvirkning på etterspørselen etter boliglån. Tiltaket vil dessuten føre til økning i beregningsgrunnlaget og redusert kapitaldekning.

Erfaringene fra bankkrisen viste at bankene fikk relativt lave tap på utlån til personmarkedet, fremholder Norges Bank, som også fremhever at gjeldsbetjeningsevnen blant husholdningene er betydelig bedret de senere år som følge av redusert rentenivå, økte inntekter og lavere arbeidsledighet.