Det er solid vekst i verdensøkonomien. I fjor var veksten for verden som helhet om lag 4 prosent, og ventes i år å bli enda høyere. Men veksten er ujevnt fordelt. Utviklingslandene som gruppe har en meget positiv økonomisk utvikling, med en gjennomsnittlig BNP-vekst på omlag 6 prosent. Asiatiske land har den sterkeste økonomiske fremgangen, med årlige vekstrater på over 8 prosent. Det betyr at det er industrilandene, med en vekst på rundt 2½ prosent, som trekker den globale veksten ned.

For Norges handelspartnere antar Norges Bank at veksten blir 2½ prosent i inneværende år, mot 1,9 prosent i fjor. Inflasjonen hos handelspartnerne ventes å ta seg noe opp, fra 1,8 prosent i fjor til 2¼ prosent i år.

Europa er et lavvekstområde. Det er særlig i toneangivende europeiske økonomier den økonomiske utviklingen er svak. Tyskland har den høyeste arbeidsledighetsraten siden mellomkrigstiden. Også i Frankrike og Italia er veksten lav, og arbeidsledigheten rekordhøy. Siden disse tre landene utgjør nesten 60 prosent av vest-europeisk økonomi, bidrar de sterkt til den svake økonomiske utviklingen her.

USA har i de siste årene hatt en bedre økonomisk utvikling enn Europa. Landet er inne i det sjette året med solid vekst, og den sterke veksten ser ut til å ha fortsatt inn i 1997. Det er nå få industriland som har en lavere arbeidsledighet enn USA (5,3 prosent).

Norges Bank venter at industrilandene fortsatt vil være den gruppen av land med den svakeste veksten i årene som kommer. Denne utviklingen i verdensøkonomien bidrar således til en forskyvning av økonomiske tyngdepunkter bort fra industrilandene. I en egen aktuell utdypning drøftes det om denne forskyvningen representerer en økonomisk trussel for industrilandene. Det påpekes at selv om utviklingen kan gi økt arbeidsledighet og en mer ujevn inntektsfordeling, synes den totalt sett å være en fordel for industrilandene. En bør derfor se positivt på utviklingen i retning av nye og større handelsmuligheter, selv om dette krever omstillinger og forandringer.