Figur 1: Renten settes opp fra 2,5 til 2,75 prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig vedtatt å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 2,75 prosent.

Norges Banks oppgave er å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid.

Figur 2: prisveksten er for høy

Nå er konsumprisveksten klart over målet på 2 prosent. I november var tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen 6,5 prosent. Høye energipriser er én viktig årsak til at inflasjonen har økt, men prisene stiger raskt på en rekke varer og tjenester, både på det vi produserer i Norge og på varer vi importerer fra utlandet. Prisveksten har vært høyere enn ventet, og det ser ut til at den vil holde seg høyere de neste månedene enn vi anslo i september, som var sist gang vi publiserte prognoser.

Prisstabilitet er viktig for at økonomien skal fungere godt. Mange erfarer nå at det er krevende med raske og uventede prisøkninger. Den høye prisveksten svekker kjøpekraften, og rammer særlig dem som har lave inntekter og minst å gå på. Når vi nå setter renten opp, er det for å få prisveksten ned.

Figur 3: Svært høy prisvekst hos våre handelspartnere

Også hos våre handelspartnere er inflasjonen høy, selv om det kan se ut til at prisveksten nå kan ha passert toppen i noen land, blant annet i USA. Samtidig har prisene på å frakte varer mellom land falt mye, og forstyrrelsene i globale forsyningskjeder ser ut til å ha avtatt. Den høye konsumprisveksten har ført til at flere sentralbanker har hevet styringsrentene til de høyeste nivåene på mer enn ti år. Arbeidsledigheten er fortsatt lav i mange land, men vi tror høy prisvekst og økte renter vil føre til en svak økonomisk utvikling hos Norges handelspartnerne fremover.

Figur 4: Vi ser et omslag i norsk økonomi

Her hjemme er en høy andel av befolkningen i jobb, og arbeidsledigheten er svært lav. Den økonomiske aktiviteten har holdt seg bedre oppe gjennom 2022 enn vi hadde ventet.

Nå ser vi et omslag i økonomien. I vårt regionale nettverk av bedrifter venter mange en nedgang i aktiviteten fremover. Det har blitt lettere for arbeidsgivere å få tak i arbeidskraften de trenger. I boligmarkedet har prisene falt, og vi venter at de vil falle videre frem mot høsten neste år. At presset i økonomien avtar, vil etter hvert bidra til at prisveksten dempes.

Lønnsveksten ser ut til å bli høyere i år enn i fjor, og vi anslår at den øker videre neste år, i tråd med forventningene til partene i arbeidslivet. I år ligger det likevel an til at prisveksten blir klart høyere enn lønnsveksten. Neste år ser vi for oss at lønninger og priser vil stige om lag i takt.

Figur 5: Trolig settes renten videre opp i første kvartal 2023

Vi har hevet renten mye på kort tid. Pengepolitikken har begynt å virke innstrammende, og vi har ennå ikke sett den fulle effekten av renteøkningene.

I rentesettingen er vi opptatt av å balansere risikoen for å stramme til for mye mot risikoen for å stramme til for lite.

Prisveksten er høy, og forventningene til prisveksten fremover har økt. Hvis vi hever renten for lite, kan prisveksten holde seg høy lenger. Det vil øke risikoen for at husholdninger og bedrifter begynner å venne seg til at prisveksten er høy, og planlegger for høy inflasjon når de fastsetter sine utsalgspriser eller avtaler lønninger. Da kan det bli nødvendig å stramme enda kraftigere til senere for å få prisveksten ned.

Hvis vi hever renten for mye, bremser vi økonomien mer enn det som er nødvendig for å få bukt med inflasjonen. Det ønsker vi å unngå. Vi mener vi balanserer disse hensynene best ved å heve renten nå.

Den høye prisveksten svekker husholdningenes kjøpekraft. På kort sikt bidrar også en høyere rente til at de som har lån, får en strammere økonomi. Jeg har stor forståelse for at situasjonen nå er krevende for noen. Og jeg forstår at det kan oppleves som at vi legger sten til byrden når vi hever renten i en situasjon der prisveksten allerede er høy. Men ved å heve renten, bidrar vi til at prisveksten kommer ned.

Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Mest sannsynlig settes renten videre opp i løpet av første kvartal. Går det som vi nå tror, vil styringsrenten bli liggende rundt 3 prosent neste år. Det tilsier en boliglånsrente mellom 4 og 4½ prosent.

Figur 6: Prisveksten vil avta og ledigheten øke noe

Vi anslår at prisveksten vil holde seg høy den nærmeste tiden, men at den i løpet av neste år vil begynne å avta og nærme seg målet på noe sikt. Husholdningenes forbruk vil trolig falle neste år, og arbeidsledigheten vil trolig øke noe, men fra et lavt nivå.

Fremtidsutsiktene er mer usikre enn normalt. Økonomien har vært utsatt for store forstyrrelser de siste årene, og de økonomiske sammenhengene kan være annerledes enn vi har vært vant til.

Vi er usikre på hvor mye husholdningene her hjemme vil stramme inn forbruket når inntektene ikke holder tritt med prisveksten. Det er også usikkert hvordan den høye prisveksten i seg selv påvirker lønns- og prisdannelsen.

Dersom presset i økonomien vedvarer, og det blir utsikter til at inflasjonen holder seg høy lenger, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss. Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten blir høyere enn ventet, kan renten bli lavere enn anslått.

Komiteen har også fattet beslutning om motsyklisk kapitalbuffer. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble i mars økt til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023. Komiteen har enstemmig besluttet å opprettholde dette kravet.

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer gjør bankene mer solide, og dermed mer robuste i møte med forstyrrelser.

Presentasjon på pressekonferanse 15. desember 2022 (pdf)