Vi viser til høringsbrev fra Finansdepartementet 7. september 2021 med forslag til endringer i verdipapiriseringsforordningen mv.

Norges Bank mener verdipapirisering kan være et godt virkemiddel for å løfte risiko ut av bankene, og vil kunne fremme finansiell stabilitet gjennom bedre fordeling av utlånsvolum mellom banker og verdipapirmarkeder. Endringene i verdipapiriseringsforordningen bidrar til dette. Å gjøre det enklere å verdipapirisere misligholdte lån, innenfor et regelverk som ellers setter klare rammer for verdipapirisering, vil kunne frigjøre utlånskapasitet i banksektoren etter et tilbakeslag med økte tap og slik sett styrke gjeninnhentingen. Det er også positivt å innføre muligheten for såkalt enkel, transparent og standardisert verdipapirisering (STS-verdipapirisering) for syntetiske verdipapiriseringer på samme måte som for regulære verdipapiriseringer.

Endringen i forordningen inneholder ikke nasjonale valg. Spørsmålet om låntakers samtykke til verdipapirisering er ikke regulert i EU-regelverket. Finansavtalelovens krav om aktivt samtykke ved overføring av et lån til andre enn finansforetak vil, i og med at spesialforetaket ikke er et finansforetak, i praksis umuliggjøre verdipapiriseringer der mange lån er involvert. I forrige periode der verdipapirisering var tillatt i Norge, var det kun krav om passivt samtykke, med minimum 3 ukers varslingsfrist. Arbeidsgruppen som utredet innføringen av verdipapiriseringsforordningen i norsk lov foreslo passivt samtykke også ved gjennomføring av den nye forordningen, selv om arbeidsgruppen slo fast at låntakerne ikke vil miste sine rettigheter etter finansavtaleloven når et lån blir overført til spesialforetaket. Finansdepartementet mente imidlertid at låntakernes rettigheter var tilstrekkelig sikret gjennom øvrige krav knyttet til overføring av lån og foreslo et generelt unntak fra samtykkekravet. Stortinget sluttet seg til dette.

Finanstilsynet foreslår et krav om passivt samtykke for verdipapirisering av misligholdte lån begrunnet med at: «Disse kundene kan være personer i en særlig utsatt stilling..... og ha et sterkere behov for vern og påvirkes i større grad av at lånet overføres til et spesialforetak som kan påvirke inndrivelsesprosessen».

Norges Bank er enig i at personer som ikke er i stand til å betjene sin gjeld er i en utsatt stilling. På den annen side kan effektiv verdipapirisering av misligholdte lån etter et tilbakeslag i økonomien (med økte tap) øke bankenes utlånspotensiale og bidra til en raskere gjeninnhenting. I og med at låntakerne ikke mister sine rettigheter etter finansavtaleloven ved verdipapirisering, mener vi at ordinære lån og misligholdte lån bør likebehandles når det gjelder låntakers reservasjonsrett. Ulike regler for låntakers reservasjonsrett ved verdipapirisering av friske og misligholdte lån gjør regelverket noe mer komplisert. Det kan i verste fall skape usikkerhet om låntakers rettigheter og gjøre verdipapirisering av misligholdte lån mindre aktuelt.

Med hilsen

Torbjørn Hægeland
Avdelingsdirektør

                                                Sindre Weme
                                                Direktør