Vi viser til Finanstilsynets brev og høringsnotat av 1. juli 2021, der Finanstilsynet foreslår regler for foretaksspesifikke krav til systemrisikobuffer og motsyklisk buffer.

Hovedformålet med systemrisikobufferen er å dekke tap som følger av langsiktig, strukturell systemrisiko, mens den motsykliske bufferen skal adressere syklisk systemrisiko. Siden de norske bufferkravene retter seg mot systemrisiko i norsk økonomi, skal de bare gjelde for bankenes engasjementer i Norge. Eventuelle bufferkrav som retter seg mot systemrisiko i andre land, gjelder for norske bankers virksomhet der, slik at den foretaksspesifikke satsen blir et vektet gjennomsnitt av satsene i alle land hvor foretaket er eksponert. En slik praksis, der Norge anerkjenner systemrisikovurderinger og bufferkrav i andre land, legger til rette for at andre land anerkjenner norske bufferkrav. Det bidrar til at norske bufferkrav virker etter hensikten.

Metoden for å beregne den foretaksspesifikke satsen for motsyklisk kapitalbuffer er nærmere angitt i EUs kapitaldekningsregler (CRD IV/CRR). Ifølge reglene skal alle eksponeringer med kapitalkrav for kredittrisiko, unntatt eksponeringer med antatt lav kredittrisiko, benyttes i vektingen av gjeldende buffersatser. Eksponeringer med antatt lav kredittrisiko omfatter blant annet eksponeringer mot myndigheter, sentralbanker, offentlige foretak og kredittinstitusjoner. Finanstilsynet foreslår at disse reglene for beregning av motsyklisk kapitalbuffer gjennomføres i norsk regelverk. Norges Bank støtter dette.

EUs kapitaldekningsregler inneholder ingen bestemmelse for beregning av den foretaksspesifikke satsen for systemrisikobuffer. Finanstilsynet kan med hjemmel i CRR/CRD IV-forskriften fastsette nærmere regler for beregningsmetode.

Finanstilsynet har utarbeidet forslag til en forskriftsbestemmelse som angir hvordan den foretaksspesifikke satsen for systemrisikobufferen skal beregnes. Ifølge forslaget skal vektingen av den foretaksspesifikke systemrisikobufferen ikke bare omfatte eksponeringene som inngår i vektingen av motsyklisk buffersats, men også eksponeringer med kapitalkrav for kredittrisiko mot myndigheter, sentralbanker, offentlige enheter og foretak, kredittinstitusjoner, internasjonale organisasjoner og multilaterale utviklingsbanker.

Den motsykliske bufferen og systemrisikobufferen adresserer forskjellig risiko. Systemrisikobufferen skal dekke tap som følger av strukturelle sårbarheter ved økonomier og finansielle system. For eksempel er det norske kravet til systemrisikobuffer begrunnet med at de norske bankene er tett sammenkoblet og har en høy andel markedsfinansiering i utenlandsk valuta. I tillegg er den norske banksektoren konsentrert og nokså stor, og Norge er en liten åpen økonomi som er avhengig av utlandet. Hvor eksponert bankene er mot slike strukturelle forhold i Norge og andre land, fanges ikke fullt ut opp av eksponeringene som inngår i beregningen av motsyklisk buffersats. Engasjement med kredittinstitusjoner, myndigheter og offentlige enheter bidrar også til eksponering mot strukturelle sårbarheter i Norge og andre land. Norges Bank støtter på denne bakgrunn Finanstilsynets forslag til eksponeringer som skal inngå i vektingen av foretaksspesifikk systemrisikobuffer.

Finanstilsynet foreslår at den foretaksspesifikke satsen bør benyttes på bankenes totale beregningsgrunnlag, som for den motsykliske kapitalbufferen og de øvrige kapitalkravene. Det bidrar til å gjøre reglene for kapitalbuffere konsistente og begrenser kompleksiteten i regelverket. I tillegg bidrar det til å opprettholde de reelle kapitalkravene til bankene. Norges Bank støtter dette.

Finanstilsynet foreslår at det stilles krav om offentliggjøring av foretakenes beregninger av systemrisikobufferen tilsvarende kravet som gjelder for motsyklisk kapitalbuffer. Norges Bank støtter dette.

Med hilsen

Torbjørn Hægeland
Avdelingsdirektør

Sindre Weme
Direktør