Vi viser til høringsbrev fra Finansdepartementet datert 23. mars 2020 med forslag til endringer i norsk rett for å gjennomføre nytt EU-regelverk for obligasjoner med fortrinnsrett. Høringsnotatet er utarbeidet av Finanstilsynet og inneholder forslag til endringer i finansforetaksloven og finansforetaksforskriften.

Det nye EU-regelverket er en del av EUs arbeid med kapitalmarkedsunionen og består av et nytt minimumsharmoniseringsdirektiv for covered bonds samt endringer i kapitalkravsforordningen (CRR). Sistnevnte innebærer fullharmonisering. Direktivet inneholder en del nasjonale valg. Departementet vil legge vekt på en eventuell harmonisering av bruken av nasjonale valg i andre land. Norges Bank støtter den vurderingen.

Norges Bank er enig med Finanstilsynet i at det norske OMF-regelverket har fungert godt og etter hensikten, og at det derfor i liten grad er behov for endringer som ikke er nødvendig for å være i overensstemmelse med EU-reglene. Norges Bank støtter i all hovedsak de foreslåtte reglene. Nedenfor gis noen kommentarer til enkelte nasjonale valg i reguleringen av likviditet.

Covered bonds-direktivet innfører et krav om at sikkerhetsmassen skal inneholde en likviditetsreserve som skal dekke de maksimale, kumulative nettoutbetalinger i covered bonds-programmet i 180 dager. Det åpnes for at medlemslandene kan gjøre unntak fra likviditetsreservekravet dersom det foreligger andre likviditetskrav som overlapper med likviditetsreservekravet. For ikke å overlappe med LCR-kravet foreslår Finanstilsynet at likviditetsreserven skal dekke netto likviditetsutgang i de 150 dagene som etterfølger perioden som foretaket er underlagt LCR-krav. Norges Bank støtter Finanstilsynets forslag.

Direktivet åpner for at medlemsstatene kan tillate utstedelse av covered bonds med mulighet for å forlenge løpetiden (såkalt soft bullet). Løpetiden kan bare forlenges dersom objektive og klare innslagsnivå etablert i nasjonal lovgivning er oppfylt eller ventes oppfylt i nær fremtid. Så å si alle utstedte norske OMF har fastsatt mulighet for forlengelse av løpetiden i sine vilkår, men det er i liten grad konkretisert i kontraktene hvilke kriterier som utløser forlengelse. Muligheten til å utsette forfall har ikke vært benyttet for norske OMF. Finanstilsynet påpeker at mulighet til å utsette forfall reduserer risiko for utsteder, men at det er en utfordrende prosess å fastsette kriteriene. Finanstilsynet mener Norge er tjent med å se nærmere på hvilke innslagsnivåer de ulike EU-land velger, slik at man kan se om det etableres en europeisk standard. Det foreslås derfor at det gis en forskriftshjemmel slik at bestemmelser om forlenget løpetid kan fastsettes senere. Det legges til grunn at bestemmelser om forlenget løpetid vil være på plass før regelverket trer i kraft i EU. Norges Bank støtter denne tilnærmingen, men vil påpeke at det trolig blir utfordrende å etablere i lovgivningen objektive og klare innslagspunkt med sikte på å unngå mislighold. Direktivet nevner som eksempel innslagspunkt knyttet til mangel på likviditet, markedssvikt eller markedsforstyrrelser.

Direktivet åpner for at løpetiden for covered bonds i likviditetsreserven kan baseres på endelig forfallsdato der lånevilkårene åpner for utsatt forfall. Det vil redusere behovet for likvide eiendeler ved at kravet om 180 dagers likviditetsreserve for å dekke netto utbetalinger for hovedstols vedkommende kan oppfylles ved at kontrakten spesifiserer at betaling av hovedstol kan utsettes ved å forlenge obligasjonens løpetid. Finanstilsynet mener at det bør legges en konservativ tilnærming til grunn i beregningen av utbetalinger knyttet til covered bonds, og vil derfor ikke åpne for at endelig forfallsdato kan legges til grunn ved beregningen av likviditetsreservekravet.

Finanstilsynet antar at det nye likviditetskravet vil føre til noe økte likviditetsreserver i de fleste foretakene. Finanstilsynets høringsnotat drøfter ikke om endringen vil føre til at foretakene må endre sammensetningen av sine totale likviditetsreserver, hva slags konsekvenser endringen eventuelt kan få for systemrisiko, samt bankenes kostnader og konkurransevilkår. Etter Norges Banks vurdering vil økte likviditetsreserver gjøre foretakene mer robuste, men det vil også føre til mer krysseie i banksektoren fordi det må antas at foretakene vil ønske å oppfylle det nye likviditetsreservekravet ved å holde OMF utstedt av andre foretak. Dersom det oppstår likviditetsproblemer knyttet til OMF, er det uheldig at eiendeler som skal bidra til å dempe likviditetsrisiko også er OMF.

Dersom endelig forfallsdato legges til grunn for likviditetsreservekravet reduseres behovet for økte likvide eiendeler i OMF-foretakene. Også en slik løsning gjør utstederen mer robust ved at den, som Finanstilsynet påpeker, gir fleksibilitet i en periode med markedsuro der refinansiering er vanskelig og reduserer faren for hastesalg. Utstederen vil få lengre tid til å kunne selge eiendeler fra sikkerhetsmassen eller skaffe seg likviditet på annen måte, slik at forpliktelsene overfor investorene kan innfris. Objektive og klare triggere som forventes å bli knyttet til mangel på likviditet, markedssvikt eller markedsforstyrrelser kan imidlertid tenkes å gi et negativt signal til markedet når de slår inn, og det er ikke utenkelig at de slår inn hos flere OMF-foretak samtidig. Norges Bank mener det er nødvendig å vente til en kjenner konkrete innslagsnivå for utsatt forfall før en kan ta stilling til om endelig forfallsdato bør legges til grunn i likviditetsreservekravet. Ut fra dette mener Norges Bank at følgende bestemmelse i lovforslagets §11-13 bør utgå:"Muligheten til forlengelsen av løpetiden endrer ikke forfallsdato ved beregning av oppfyllelsen av likviditetskravet i § 11-12 andre ledd", og kan i stedet dekkes av den generelle bestemmelsen i lovforslagets §11-12: "Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om likviditetsreserve..."

En stor del av OMF utstedt av norske foretak er i utenlandsk valuta. For å eliminere valutarisiko inngår foretakene swapper med samme løpetid som obligasjonens forfallsdato. Dersom løpetiden på lånet forlenges vil foretaket også ha behov for å forlenge løpetiden på swappen, eller inngå en ny swap som rullerer den gamle. Dersom forlengelse av lånet slår inn kan det være vanskelig å få gjort en ny swap i markedet. Vi kan ikke se at verken direktivet eller høringsnotatet drøfter derivatbruk knyttet til utsatt forfall.

Med hilsen

Torbjørn Hægeland
Avdelingsdirektør

Sindre Weme
Direktør