Lov 21. juni 2019 nr. 31 om Norges Bank og pengevesenet mv. trer i kraft 1. januar 2020. Med hjemmel i loven § 3-1 annet og femte ledd vil Norges Bank fastsette ny forskrift om adgang til lån og innskudd i Norges Bank (låneforskriften). I dette høringsbrevet gjør Norges Bank rede for forslaget til ny låneforskrift, som ved fastsettelse vil erstatte forskrift av 25. februar 2009 nr. 240 om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv.

1. Norges Banks formål og motparter

Etter ny sentralbanklov er adgang til lån og innskudd i Norges Bank begrenset til foretak i finansiell sektor. I forslaget til ny forskrift betegnes foretak som gis adgang til lån og innskudd i Norges Bank som Norges Banks motparter. En forutsetning for å få tilgang til lån og innskudd (fasiliteter), er at motparten har konto i Norges Bank i henhold til de vilkår for kontohold som til enhver tid gjelder. Motpartenes vilkår for tilgang til Norges Banks fasiliteter foreslås bestemt av i hvilken grad kontoholdet bidrar til å fremme sentralbankvirksomhetens formål. Formålet er fastsatt i ny sentralbanklov § 1-2 første ledd:

Formålet for sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem.

Samtidig fastsetter ny § 3-1 første ledd bokstav a) at «Til fremme av formålet for sentralbankvirksomheten kan Norges Bank ta imot innskudd fra og yte kreditt til banker og andre foretak i finansiell sektor». Videre følger det av ny § 3-1 annet ledd at vilkårene for innskudd og kreditt fastsettes av Norges Bank.

I ny forskrift forslår Norges Bank å klassifisere noen motparter som pengepolitiske motparter som får like vilkår for lån og innskudd, mens vilkårene for andre motparter blir fastsatt etter en vurdering av i hvilken grad deres kontohold bidrar til sentralbankvirksomhetens formål. Klassifiseringen av motparter og vilkår er drøftet nærmere nedenfor. 

2. Pengepolitiske motparter

Med pengepolitisk motpart menes bank, eller norsk filial av utenlandsk bank, som deltar aktivt i betalings- og kredittformidlingen. Pengepolitiske motparter får full tilgang til Norges Banks fasiliteter. Det innebærer at de etter nærmere regler kan plassere reserver[1] over natten, låne reserver rentefritt mot sikkerhet gjennom dagen, låne reserver over natten mot sikkerhet hvis de er i en negativ likviditetsposisjon overfor sentralbanken ved dagens slutt og delta i Norges Banks markedsoperasjoner. Banker som benytter annen oppgjørsbank og ikke deltar direkte i Norges Banks oppgjørssystem (nivå 2-banker), vurderes normalt som aktive i betalings- og kredittformidlingen og vil bli klassifisert som pengepolitisk motpart.

Klassifiseringen som pengepolitisk motpart må ses i lys av bankenes særskilte rolle i betalings- og kredittformidlingen og sentralbankens implementering av pengepolitikken. Bankene utsettes for risiko ved at de gjennomfører betalinger og yter kreditt til publikum. Tilgang til sentralbankreserver som oppgjørsmiddel gjennom stående fasiliteter bidrar til et sikkert og effektivt betalingssystem ved at motparts- og likviditetsrisiko reduseres. Vilkårene for bankenes øvrige lån og plasseringer av sentralbankreserver sikrer at Norges Banks styringsrente får gjennomslag til bankenes renter til publikum.

3. Andre motparter

Ny sentralbanklov åpner for at andre foretak i finansiell sektor kan gis adgang til å åpne konto og få tilgang til Norges Banks fasiliteter hvis det bidrar til å fremme formålet for sentralbankvirksomheten, herunder bidra til utvikling av mer effektive og sikre betalingssystemer, eller til stabilitet i det finansielle systemet. Det legges derfor opp til at andre motparter enn pengepolitiske motparter kan få adgang til Norges Banks stående fasiliteter, eller deler av disse, på de vilkår Norges Bank bestemmer. I vurderingen vil det særlig legges vekt på i hvilken grad motparten deltar aktivt i betalingsformidlingen eller om motpartens kontohold vil bidra til finansiell stabilitet eller på annen måte fremme sentralbankvirksomhetens formål. For eksempel kan andre motparter vurderes å gis adgang til lån og innskudd gjennom dagen, men ikke til døgnlån og døgninnskudd. Det kan være aktuelt dersom kontohold under slike betingelser bidrar til et effektivt og sikkert betalingssystem. Andre motparter vil være en mer heterogen gruppe av foretak i finansiell sektor enn pengepolitiske motparter. 

I forslaget til ny forskrift er ikke andre motparter nærmere presisert. Norges Bank vil vurdere søknader fra andre motparter utfra kriteriet over på en slik måte at foretak i finansiell sektor med samme virksomhet får lik tilgang til Norges Banks fasiliteter.

4. Andre bestemmelser

Norges Bank foreslår ingen endringer i den gjeldende forskriftens bestemmelser om instrumenter benyttet i markedsoperasjoner mot pengepolitiske motparter. Norges Bank har mottatt forslag fra Finans Norge om å la motparter få innfri F-innskudd før forfall. Norges Bank peker her på at hensikten med F-innskudd er å binde opp bankenes innskudd i sentralbanken over en bestemt tidsperiode slik at reservene ikke er tilgjengelige i interbankmarkedet. Førtidig innfrielse av F-innskudd kan føre til at bankene øker tilbudet av reserver i overnattenmarkedet. Det kan igjen føre til at overnattenrenten faller under styringsrenten og true implementeringen av pengepolitikken. F-innskudd vil derfor fortsatt ikke være mulig å innfri før forfall.

Vi ber om merknader til forslaget innen 6. desember 2019.

Med hilsen

Øystein Olsen
Sentralbanksjef 

Olav Andreas Bø
Avdelingsdirektør

Vedlegg: Forslag til ny Forskrift om adgang til lån og innskudd i Norges Bank (pdf)

Vedlegg: Gjeldende Forskrift om adgang til lån og innskudd i Norges Bank

Kopi til:
Finansdepartementet
Finanstilsynet

Fotnoter:

[1] Med reserver, eller sentralbankreserver, menes bankenes innskudd i sentralbanken.