Norges Bank er enig med utvalget i at det norske kapitalmarkedet i hovedsak fungerer godt. Det er derfor ikke påkrevd med umiddelbare tiltak. Mange av forslagene er omfattende og vil berøre andre viktige samfunnshensyn enn næringslivets tilgang på kapital.

Norges Bank finner det ikke naturlig å ta stilling til utvalgets forslag om betydelige endringer i skattesystemet. Slike endringer må vurderes i et helhetsperspektiv der man vurderer de samlede virkningene av endringene.

Norges Bank er enig med utvalget i at en eventuell økning i løpetiden på utstedte statsobligasjoner utover 10 år krever mer utredning. En utvidelse kan, som utvalget skriver, gi prisreferanse for private utstedere som ønsker lengre løpetider enn i dag. Statens gjeldsbetjeningskostnader så vel som både markedsmuligheter og behov i likviditetsstyringen må også trekkes inn i vurderingen av en utvidelse.

Norges Bank deler utvalgets ønske om å sikre sikker og transparent verdipapirisering i Norge. Allerede i en høringsuttalelse fra 2001 til Utredning nr. 6 fra Banklovkommisjonen, NOU 2001:23 pekte Norges Bank på positive effekter av verdipapirisering:

Adgang til verdipapirisering kan gi kredittinstitusjonene bedre muligheter for risikostyring og kan, dersom det når et visst omfang, føre til et bedre fungerende obligasjonsmarked også for ikke-finansielle foretak. Verdipapirisering innebærer at risiko omfordeles fra finansinstitusjonene til investorer som må forventes å kunne vurdere risikoen og kreve kompensasjon i form av rente på obligasjonene. Disse investorene har ingen kritisk rolle i forhold til finansiell stabilitet, og ringvirkninger i økonomien som følge av tap på utlån må således antas redusert.

Velutviklede markeder gir mulighet for de enkelte aktører til å styre sin risiko, hvilket er ressursbesparende og øker effektiviteten. Allokering av kapital og risikohåndtering kan skje både gjennom finansinstitusjonene, særlig bankene, og i verdipapirmarkedene. Finansinstitusjoner og verdipapirmarkeder kan utfylle hverandre i krisesituasjoner. Finansiell stabilitet kan styrkes dersom man har både velfungerende finansinstitusjoner og velfungerende verdipapirmarkeder. Den eksakte balansen mellom de to er vanskelig å angi, men for de fleste land, inkludert Norge, vil det finansielle system være mer robust med større og mer velutviklede verdipapirmarkeder enn i dag.

Norges Bank er enig i utvalgets vurdering av at praksis har ført til at det er betydelige bindinger mellom OMF-kredittforetak og eierbanker i form av garantier og lignende. Disse bindingene er i hovedsak oppstått fordi bankene har ønsket å sikre OMF-kredittforetakene billigst mulig finansiering. Det klare skillet mellom institusjonene som loven søkte å opprette, er utvannet. Det er derfor grunnlag for å reise spørsmål om den spesielle lovpålagte organiseringen av OMF-ordningen i egne kredittforetak fortsatt er formålstjenlig.

Utvalget mener at dagens produktregelverk for pensjonssparing fører til at en betydelig del av pensjonskapitalen plasseres mer kortsiktig og likvid enn det som er optimalt for å oppnå god forventet avkastning av medlemmenes midler på lang sikt. Det foreslår en rekke endringer som skal bidra til å øke tilgangen på langsiktig kapital fra pensjonssparingen. Norges Bank vil peke på at regelverket for pensjonsprodukter i første rekke skal sikre at arbeidstagere får den lovede inntekten som pensjonister. Også et slikt mål tilsier mer langsiktig forvaltning av pensjonsmidlene. Ut fra hensynet til finansiell stabilitet har Norges Bank lenge ment at det bør åpnes for mer langsiktig forvaltning. I høringsuttalelsen til Utredning nr. 7 fra Banklovkommisjonen, NOU 2001:24 skrev Norges Bank:

I forhold til finansiell stabilitet er det viktig at selskapene plasserer midlene med en horisont som er i samsvar med forsikringstakernes investeringshorisont. Gjennom de siste 10 år er adgangen til å plassere i aksjer og i verdipapirer denominert i utenlandsk valuta økt, og det er åpnet adgang for innskuddsbasert livsforsikring som overfører hele plasseringsrisikoen til forsikringstakerne både i kollektiv og individuell livsforsikring.

En mer langsiktig plassering øker sannsynligheten for tap på kort sikt. I samme høringsuttalelse uttalte Norges Bank derfor også:

Men ikke minst er det nødvendig å tilpasse regelverket slik at selskapene gis anledning og insentiver til å ha større buffere for å kunne absorbere de tap i enkeltperioder som nødvendigvis må bli konsekvensen av en mer langsiktig plasseringshorisont.

Overgangen til innskuddspensjon innebærer større ansvar for pensjonssparerne i å sikre sin egen framtidige pensjon. Norges Bank er derfor enig med utvalget i at det må stilles strengere krav om at informasjonen som pensjonsinnretningene tilbyr må være dekkende, relevant og forståelig.

Med hilsen

Sindre Weme
Direktør

Arild J. Lund
Spesialrådgiver