Vi viser til departementets høringsbrev av 26. oktober 2016 med forslag til norske regler om likviditetsreserve (LCR) i signifikante valutaer[1], herunder norske kroner, utarbeidet av Finanstilsynet. Norges Bank støtter i hovedsak utkastet til forskrift.

Utkastet legger, i tråd med CRD IV-direktivet artikkel 103 og finansforetaksloven § 14-6, opp til at det fastsettes identiske minstekrav til LCR i signifikante valutaer for finansforetak med samme risikoprofil. Norges Bank støtter denne tilnærmingen. Et minstekrav til likviditetsreserver i signifikante valutaer er ikke til hinder for at Finanstilsynet kan foreta individuelle vurderinger av behov for likviditet utover dette.

Krav til LCR i norske kroner

Finanstilsynets utgangspunkt er at banker, kredittforetak og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern (heretter samlebetegnet finansforetak) i størst mulig grad bør være selvforsikret mot likviditetsstress i norske kroner. Norges Bank deler dette synet.

Finanstilsynet foreslår at finansforetak med euro og/eller amerikanske dollar som signifikant valuta bør ha et minstekrav til LCR i norske kroner på 50 prosent. Norges Bank støtter et minstekrav til LCR i norske kroner som er lavere enn kravet på totalnivå ut fra hensynet til et velfungerende verdipapir- og pengemarked. Det kan redusere oppbygging av konsentrasjonsrisiko i det finansielle systemet og reduserer betydningen av varierende strukturell likviditet i banksystemet.[2]

Norges Bank støtter at minstekravet til LCR i norske kroner bør vurderes på nytt når det har gått noe mer tid.

Krav til LCR i øvrige signifikante valutaer

Finanstilsynet foreslår at finansforetak som har andre signifikante valutaer enn norske kroner, skal ha en likviditetsreserve i de aktuelle valutaene på samme nivå som minstekravet til likviditetsreserve på totalnivå. Norges Bank støtter dette.

Klassifisering av finansforetak

Forskriftsforslaget innebærer at bare finansforetak med euro og/eller amerikanske dollar som signifikant valuta får et minstekrav til LCR i norske kroner på 50 prosent. Øvrige finansforetak får et minstekrav på samme nivå som kravet til LCR på totalnivå.

Norges Bank mener at et lavere minstekrav til LCR i norske kroner ikke bør følge automatisk av at et finansforetak har euro eller amerikanske dollar som signifikant valuta. Det kan gi uheldige tilpasninger. Et finansforetak kan ønske å kvalifisere til et lavere LCR-krav i norske kroner og derfor skaffe seg gjeld i euro og/eller amerikanske dollar uten tilstrekkelig kompetanse, erfaring og ressurser til å drive effektiv risikostyring av en likviditetsreserve i utenlandsk valuta. I tillegg vil et finansforetak som har likviditetsreserver i andre utenlandske valutaer enn euro eller amerikanske dollar, men med tilstrekkelig god risikostyring, ikke kvalifisere til et lavere LCR-krav i norske kroner. Det kan være uheldig.

Den avgjørende faktoren for å kvalifisere til et lavere minstekrav i norske kroner bør være om finansforetaket har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å håndtere risikoen knyttet til en underdekning i norske kroner og en overdekning i øvrige valutaer. En slik vurdering kan for eksempel gjøres av Finanstilsynet i forbindelse med SREP.

Underdekning av likvide eiendeler i norske kroner

I høringsnotatet skriver Finanstilsynet at underdekningen i norske kroner må dekkes opp med likvide eiendeler i euro og/eller amerikanske dollar. Dette fremkommer ikke av forskriftsforslaget.

Effektiviteten i markedet for valutabytteavtaler bør være avgjørende for hvorvidt likviditetsreserver i en utenlandsk valuta kan dekke opp for utbetalinger i norske kroner. Markedsforhold kan endres raskt og over tid. Norges Bank mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å nevne spesifikke utenlandske enkeltvalutaer i forskriften og at en underdekning i norske kroner også bør kunne dekkes opp av andre likvide valutaer enn euro og amerikanske dollar. Det kan videre være fordeler ved å diversifisere likviditetsporteføljen mellom flere utenlandske valutaer.

Beregning av LCR i enkeltvalutaer

Norges Bank mener at finansforetakene bør oppfylle kravet til LCR i enkeltvalutaer etter de samme beregningsprinsipper som benyttes for LCR på totalnivå.

Forslag til forskriftsendring

Finanstilsynet foreslår følgende ny bestemmelse i CRR/CRD IV-forskriften § 7 som nytt tredje og fjerde ledd:

«Foretak som kun eller i hovedsak har norske kroner som signifikant valuta, skal ha en likviditetsreserve i norske kroner på samme nivå som minstekravet til likviditetsreserve på totalnivå, slik det følger av § 22 annet og tredje ledd. Foretak som har euro og/eller amerikanske dollar som signifikant valuta, skal ha en likviditetsreserve i norske kroner på minst 50 prosent.

Foretak som har øvrige signifikante valutaer enn norske kroner, skal ha en likviditetsreserve i de aktuelle valutaene på samme nivå som minstekravet til likviditetsreserve på totalnivå, slik det følger av § 22 annet og tredje ledd.»

Norges Bank foreslår følgende reformulering av den nye bestemmelsen i CRR/CRD IV-forskriften § 7 som nytt tredje og fjerde ledd:

 Foretak som etter Finanstilsynets vurdering har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å drive effektiv risikostyring av en likviditetsreserve i utenlandske valutaer skal ha en likviditetsreserve i norske kroner på minst 50 prosent. Øvrige foretak skal ha en likviditetsreserve i norske kroner på minst samme nivå som kravet til likviditetsreserve på totalnivå, slik det følger av § 22 annet og tredje ledd.

 Foretak som har andre signifikante valutaer enn norske kroner, skal ha en likviditetsreserve i de aktuelle valutaene på minst samme nivå som kravet til likviditetsreserve på totalnivå slik det følger av § 22 annet og tredje ledd.

Med hilsen

Torbjørn Hægeland
Direktør

Sindre Weme
Direktør

Fotnoter:

1. En valuta er signifikant dersom gjeld i denne valutaen utgjør mer enn 5 prosent av total gjeld. 
2. Se vurderinger i Finansiell Stabilitet 2014.