Vi viser til departementets høringsbrev av 12. april 2016 med forslag til norske regler om uvektet kapitalandel. Norges Bank støtter i hovedsak utkastet til forskriftsregler, jf. Hovedstyrets vurdering i rapporten Finansiell stabilitet 2015. 

Baselkomitéen vil legge fram sin anbefaling om krav til uvektet kapitalandel i første halvår 2017. EU ventes i løpet av 2017 å vedta nytt regelverk om uvektet kapitalandel som skal innføres i EØS-landene fra 2018. Definisjonen av uvektet kapitalandel i Norge bør utformes i tråd med EU-regelverket. Det vil gjøre den rapporterte kapitalandelen sammenliknbar mellom land. Norges Bank støtter Finanstilsynets anbefaling om å avvente innføring av krav til uvektet kapitalandel til EU-regelverket er klart. 

Krav til uvektet kapitalandel skal fungere som en nedre grense som supplerer risikovektede kapitalkrav. Alle eksponeringene til bankene bør inngå i beregningen av uvektet kapitalandel. Dagens EU-regelverk åpner for å unnta engasjementer med offentlige foretak og konserninterne fordringer fra eksponeringsmålet. Dersom det endelige EU-regelverket beholder denne muligheten, er Norges Bank enig med Finanstilsynet i at forskriften bør presisere at både konserninterne fordringer og engasjementer med offentlige foretak skal medregnes i eksponeringsmålet.

Finanstilsynet mener at et minstekrav til uvektet kjernekapitalandel ikke bør settes for langt under dagens nivå, men samtidig ikke høyere enn at det fortsatt er det risikovektede kapitalkravet som blir bindende for de fleste norske finanskonsern og banker. Ved utgangen av 2015 hadde norske banker samlet sett en uvektet kjernekapitalandel på 7,1 prosent. I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet et minstekrav på 6 prosent for banker og bankkonsern, samt for finanskonsern med unntak av forsikringsdominerte finanskonsern. Finanstilsynet foreslår at konsekvensen ved brudd på minstekravet på 6 prosent skal være krav om oppkapitaliseringsplan som skal godkjennes av Finanstilsynet. EU-regelverket har i dag ingen bestemmelser som regulerer konsekvensene av å bryte et minstekrav til uvektet kapitalandel.

Norges Bank er enig i at det risikovektede kravet normalt bør være det bindende kravet. Med et bindende risikovektet krav må bankene holde mer kapital jo mer risikable eiendelene er. Det er i tråd med god risikostyring. Samtidig er det behov for en sikkerhetsmekanisme. Mangelfullt datagrunnlag og modellusikkerhet kan føre til at risikovektene blir for lave. I tillegg er uvektet kapitalandel et direkte mål på hvor mye kapital bankene faktisk har til å dekke eventuelle tap.

Etter Norges Banks syn bør kravet til uvektet kapitalandel i tråd med kravene til risikovektet kapital bestå av både et minstekrav og et bufferkrav. Over halvparten av dagens krav til (risikovektet) ren kjernekapitaldekning er bufferkrav. Disse kravene kan miste sin verdi som buffere hvis banker som faller litt under bufferkravet, samtidig bryter et minstekrav til uvektet kapitalandel som medfører strengere eller ukjente konsekvenser. Det reduserer også myndighetenes muligheter til å motvirke fall i kredittgivingen gjennom å senke bufferkravene i nedgangstider.

En mulig utforming er å innføre et minstekrav på 3 prosent i samsvar med det forventede minstekravet i EU-regelverket og å stille bufferkrav utover minstekravet. Det kan være et fast forholdstall mellom bufferkravene til uvektet kapitalandel og de risikovektede bufferkravene. Et fast forholdstall vil bidra til forutsigbarhet. Dersom en legger til grunn at det samlede kravet til uvektet kapitalandel skal være 6 prosent for systemviktige banker og motsyklisk buffer er 1,5 prosent, vil forholdstallet være 1/3.[1] Norges Bank mener på denne bakgrunn at et samlet krav på 6 prosent kan være rimelig, gitt dagens nivå på bufferkravene.

Kredittforetak tar ikke i mot innskudd og deltar ikke i betalingssystemet. Svak soliditet i kredittforetakene forventes derfor å gi mindre følger for finansiell stabilitet enn svak soliditet i bankene. Finanstilsynet foreslår at nivået for uvektet kapitalandel til kredittforetakene settes til 3 prosent. Norges Bank er enig i at kredittforetak kan ha lavere krav til uvektet kapitalandel enn banker. Det gjelder også kredittforetaket Kommunalbanken AS. Kravet til uvektet kapitalandel i kredittforetak bør vurderes etter hvert som det finansielle systemet utvikler seg.

Med hilsen

Øystein Olsen
Sentralbanksjef

Torbjørn Hægeland
Direktør

Kopi til: Finanstilsynet

Fotnoter