Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 12. april 2016 om anvendelse av motsyklisk kapitalbuffer i vertsland. Departementet ber om merknader til Finanstilsynets høringsnotat med forslag om hvilke krav til motsyklisk kapitalbuffer som skal gjelde for norske institusjoners engasjementer i andre land. Finanstilsynet foreslår at alle bufferkrav satt i EU-land og tredjeland anerkjennes. Det gjelder også bufferkrav over 2,5 prosent. Finanstilsynet foreslår videre at det norske bufferkravet skal gjelde for eksponeringer i land som ikke har satt bufferkrav. I forslaget åpnes det for at anbefalinger fra Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) kan benyttes istedenfor det norske bufferkravet i land som ikke har satt eget krav.

Formålet med motsyklisk kapitalbuffer er å dempe systemrisiko knyttet til finansielle ubalanser i det enkelte land. Gjensidig anerkjennelse av krav mellom land bidrar til at bufferen kan virke etter hensikten. Samtidig får banker som opererer i samme marked, like konkurransevilkår. Gjensidig anerkjennelse var et viktig prinsipp i anbefalingene til regelverk fra Baselkomiteen for banktilsyn i 2010.

ESRB overvåker risiko i det europeiske finanssystemet og gir anbefalinger til EU-landene. Ifølge EUs kapitaldekningsregelverk skal bufferkrav opp til 2,5 prosent anerkjennes mellom EU-land. ESRB anbefaler at også høyere krav blir anerkjent.[1] Det anbefales videre at bufferkrav i tredjeland anerkjennes, men ESRB åpner for at det kan settes et annet krav dersom risikovurderingen tilsier det. Det gjelder også tredjeland som ikke selv har fastsatt bufferkrav. ESRB vil gi anbefalinger til bufferkrav i tredjeland, slik at europeiske banker kan møte samme krav til motsyklisk kapitalbuffer i de samme tredjelandene.[2]

Norges Bank støtter forslaget om at Norge skal anerkjenne EU-lands krav til motsyklisk kapitalbuffer. Det bør også gjelde utover 2,5 prosent, noe som er i tråd med både forslaget fra Finanstilsynet og anbefalingene fra ESRB.

Norges Bank støtter i hovedsak Finanstilsynets forslag om å anerkjenne bufferkrav satt i tredjeland. Dersom ESRB har anbefalt et annet krav til motsyklisk kapitalbuffer i tredjelandet enn landet selv har satt, mener Norges Bank at Norge i utgangspunktet bør følge ESRBs anbefaling.

Norges Bank støtter ikke Finanstilsynets forslag om å bruke det norske bufferkravet for eksponeringer i tredjeland som ikke selv har fastsatt bufferkrav. Dersom ESRB har anbefalt et krav til motsyklisk kapitalbuffer i det aktuelle landet, mener Norges Bank at Norge i utgangspunktet bør følge anbefalingen. Hvis ESRB ikke har anbefalt et bufferkrav, bør kravet settes til null. Det norske bufferkravet er innrettet ut fra systemrisiko knyttet til finansielle ubalanser i Norge, og ikke ut fra en vurdering av risikoen i andre land norske banker opererer i.

For tredjeland som er særlig viktige for det norske banksystemet, kan det i spesielle tilfeller være aktuelt at norske myndigheter setter et eget bufferkrav. Det kan for eksempel være aktuelt dersom risikoen knyttet til eksponeringer i det aktuelle tredjelandet anses å være høy, samtidig som landet selv ikke har innført et krav til motsyklisk kapitalbuffer eller ESRB ikke har gitt en egen anbefaling.

Med hilsen

Torbjørn Hægeland
Direktør

Kristine Høegh-Omdal
Direktør

Kopi til: Finanstilsynet

Fotnoter:

1. Se ESRB/2014/1 Recommendation on guidance for setting countercyclical buffer rates.
2. EU-land skal rapportere til ESRB dersom de setter bufferkrav for tredjeland, se ESRB/2015/1 Recommendation on recognising and setting countercyclical buffer rates for exposures to third countries. ESRB vil vurdere risikoen i tredjeland som er viktige for det europeiske banksystemet, se ESRB/2015/3 Decision on the assessment of materiality of third countries for the Union's banking system in relation to the recognition and setting of countercyclical buffer rates.