Vi viser til departementets høringsbrev av 19. juni 2015 med forslag til norske regler som svarer til det nye likviditetsregelverket for finansforetak i EU.

Norges Bank støtter i hovedsak utkastet til forskrift om minstekrav til beholdning av likvide eiendeler (likviditetsreserve)[1]. Finanstilsynet legger opp til at hovedregler gis som en midlertidig norsk forskrift, som etter EØS-innlemmelsen erstattes med en henvisning til EU-reglene. Norges Bank støtter denne tilnærmingen.

Krav til LCR samlet for alle valutaer

Finanstilsynet foreslår at alle kredittinstitusjoner skal tilfredsstille et minstekrav til LCR på 60 prosent fra 1. oktober 2015. Forslaget samsvarer med minstekravet i EU. Minstekrav til LCR for systemviktige kredittinstitusjoner og andre kredittinstitusjoner med over 20 milliarder kroner i forvaltningskapital foreslås satt til 100 prosent fra januar 2016. Norges Bank støtter Finanstilsynet i at LCR-kravet bør innfris førtidig av de største kredittinstitusjonene. Tall per juni 2015 viser at institusjonene allerede langt på vei oppfyller det foreslåtte kravet. Norges Bank deler Finanstilsynets vurdering at det er realistisk for disse institusjonene å tilpasse seg full LCR fra 1. januar 2016. Norges Bank støtter også at de øvrige kredittinstitusjonene kan følge EUs opptrappingsplan som innebærer krav om 70 prosent LCR fra januar 2016, 80 prosent fra januar 2017 og 100 prosent i januar 2018.

Krav til LCR i enkeltvalutaer

Finanstilsynets utgangspunkt er at institusjonene i størst mulig grad bør være selvforsikret mot likviditetsstress i norske kroner og andre signifikante valutaer[2]. Norges Bank deler dette synet.

Hovedprinsippet i EU-reglene er at det skal være valutasamsvar mellom netto likviditetsutgang og likvide eiendeler. Det er ikke krav om absolutt samsvar. Et visst avvik kan tillates så lenge minimumskravet til LCR på totalnivå oppfylles. Nasjonale tilsynsmyndigheter kan pålegge institusjonene å begrense valutamismatch ved å fastsette grenser, individuelt eller som felles krav for institusjoner med lik risikoprofil, for hvor stor netto likviditetsutgang i en valuta som kan dekkes av likvide eiendeler i en annen valuta.

Finanstilsynet vil følge opp institusjonene og be om begrunnelse for eventuelle tilpasninger med LCR vesentlig under 100 prosent i norske kroner eller andre signifikante valutaer. Norges Bank støtter dette.

Finanstilsynet mener institusjonene som utgangspunkt bør ha en høy LCR i norske kroner, men at flere forhold taler mot å pålegge et for høyt LCR krav i norske kroner. Tilsynet viser blant annet til at tilbudet av likvide verdipapirer i norske kroner er begrenset. Norges Bank er i hovedsak enig i Finanstilsynets vurderinger og støtter at et LCR-krav i norske kroner ikke settes for høyt.

Ut fra hensynet til likviditeten i markedet, institusjonenes forretningsmodell og individuelle forhold vurderer Finanstilsynet det ikke som hensiktsmessig å angi et generelt minstekrav til LCR i norske kroner som skal gjelde likt for alle institusjoner. Norges Bank mener at Finanstilsynet bør definere et minstekrav til LCR i norske kroner. Ut fra en samlet vurdering av tilbudet av likvide eiendeler i norske kroner, virkning på pengemarkedet, konsentrasjonsrisiko i bankenes likviditetsporteføljer, risiko for spredning ved likviditetsproblemer, og likviditetsbehov knyttet til svingninger i strukturell likviditet, anbefaler Norges Bank at individuelle krav for LCR i norske kroner minimum settes til 60 prosent. Etter Norges Banks vurdering bør ikke hensyn til forretningsmodeller og individuelle forhold være tungtveiende. LCR tar hensyn til at behovet for likvide eiendeler kan være forskjellig for ulike forretningsmodeller. Utviklingen i rapportert LCR viser at det er realistisk for de store institusjonenene å oppfylle et krav på 60 prosent for LCR i norske kroner fra 1. januar 2016.

Hvilke valutaer som er signifikante for norske banker kan endre seg over tid. Norges Bank mener derfor at det bør stilles krav om 100 prosent LCR i alle signifikante utenlandske valutaer, ikke bare i EUR og USD som Finanstilsynet har foreslått. Norges Bank støtter at det inntas en bestemmelse i forskriften som presiserer adgangen for Finanstilsynet til å fastsette krav i signifikante valutaer for den enkelte institusjon. Norges Bank anbefaler at Finanstilsynet for alle institusjoner stiller minstekrav om 100 prosent LCR i alle utenlandske signifikante valutaer.

Andre forhold

Norges Bank støtter forslaget om at institusjonene skal offentliggjøre LCR på totalnivå og i signifikante valutaer hvert kvartal. Norges Bank mener også at felles og individuelle krav til LCR i norske kroner og andre signifikante valutaer som Finanstilsynet fastsetter under pilar 2 bør offentliggjøres. Det vil gi innskytere, låntakere og investorer bedre grunnlag for å vurdere bankenes likviditetsrisiko. Norges Bank støtter forslaget om at de største bankene ved månedsslutt skal rapportere dagstall for LCR både på totalnivå og per signifikante valuta for foregående måned.

EU-reglene åpner for unntaksmuligheter for valutaer med utilstrekkelig tilbud av høyt likvide eiendeler. I forslaget til utfyllende regler fra EU-kommisjonen er norske kroner eneste valuta som er aktuell for bruk av unntaksreglene. Finanstilsynet gir ingen anbefaling om bruk av unntaksbestemmelsen, men uttaler at implikasjonene av den er noe uklar i lys av at det er et nasjonalt valg om det skal fastsettes eksplisitte krav til likviditetsbuffer per valuta. Norges Bank er enig i den vurderingen. Med forbehold om den endelige utformingen av unntaksbestemmelsen anbefaler vi at norske myndigheter benytter muligheten til å sette grenser per valuta, og avstår fra unntaksregelen. De to løsningene kan neppe brukes samtidig.

Norges Bank støtter forslaget om at NSFR bør innføres som et minimumskrav på 100 prosent for de største institusjonene så snart endelig utforming av NSFR er besluttet i EU. Siden institusjonene allerede rapporterer NSFR til Finanstilsynet basert på en beregningsmetode som er offentlig tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmeside, anbefaler Norges Bank at institusjonene offentliggjør denne indikatorverdien.

Med hilsen

Øystein Olsen, Sentralbanksjef

Ida Wolden Bache, Direktør

Fotnoter

1. Se side 8 i rapporten Finansiell Stabilitet 2014, Norges Bank.
2. En valuta er signifikant om mer enn 5 prosent av institusjonens totale gjeld er utstedt i valutaen.