Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 21. september 2015.

Det foreliggende forslag til endringer i verdipapirfondloven tar særlig sikte på å styrke investors rettigheter i verdipapirfond som får problemer. Strengere krav til adskilt depotfunksjon og aktsomhetsregler for depotforvaltning, herunder objektivt ansvar for tap, vil styrke forbrukerbeskyttelsen.

Mange av forslagene som fremmes bygger på tilsvarende regler for alternative investeringsfond i AIFMD direktivet. Vi viser til vårt høringsbrev av 20. juni 2013 hvor vi bl.a. støttet ulike forslag som tok sikte på å sikre kundemidlene.

Vi støtter Finanstilsynets vurdering om å være tilbakeholden med å la andre enn banker være depotmottakere for verdipapirfond som kan markedsføres over landegrensene innen EØS (UCITS). Det er ikke aktuelt for Norges Bank å påta seg rollen som depotmottaker for slike fond.

Forslaget til endringer i verdipapirfondloven mv inneholder også regler om godtgjørelse i forvaltningsselskapene og administrative sanksjoner og tiltak. Norges Bank støtter Finanstilsynets forslag til implementering av de nye reglene i verdipapirloven.

Forslagene som fremmes vil styrke verdipapirfondenes rolle. Samtidig er det viktig at både bransjen og myndighetene er oppmerksom på likviditetsrisikoen knyttet til enkelte slike fond, særlig i turbulente markedssituasjoner.

IMF pekte i sin Global Financial Stability rapport i vår på flere tiltak som kan iverksettes for å redusere faren for «run» og akutte likviditetsproblemer, herunder

• Regler for prising som ikke belønner dem som selger seg tidlig ut av et fond, såkalt «swing pricing eller dual pricing»
• Strengere krav til likviditetsbuffere, herunder krav til hva som regnes som likvide eiendeler, jf. tilsvarende for banker (HQLA)
• Minimumskrav til «redemption fee», dvs. hvor mye som må betales ved tidlig innløsning av fondsandeler, jf. tilsvarende marginkrav for OTC derivathandler
• Stresstesting og kriseøvelser for å avklare likviditetsbehovet i ekstremsituasjoner.

Verdipapirfondenes forening har adressert enkelte av disse temaene i «Bransjestandard for rutiner ved tegning og innløsning» (oppdatert i mars 2015). Standarden er basert på de siste retningslinjene fra European Securities and Markets Authority (ESMA). Etter vårt syn bør dette bør følges opp med mer makrotilsyn på verdipapirområdet, hvor særlig korrelasjonsrisiko vektlegges. En slik tilnærming vil bygge videre på tradisjonell vektlegging av forbrukerbeskyttelse, men samtidig utvikle overvåking og regulering av fondsprodukter og andre finansielle instrumenter i et systemperspektiv. Strengere krav til likviditetsbuffere og stress testing bør også vurderes.

Nye regler for transaksjonsrapportering som skal innføres i EU i 2017 vil bidra til et bedre datagrunnlag for makrotilsyn med verdipapirfond. Etter den nye reguleringen skal AIMFD og UCITS fonds innrapportere alle verdipapirutlån, gjenkjøpsavtaler og total return swaps til et godkjent transaksjonsregister. Ansvaret for og bruken av denne informasjonen bør avklares.

Med vennlig hilsen

Ida Wolden Bache

Sindre Weme