Vi viser til Finansdepartementets brev av 26. januar 2012 vedrørende høring av NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav.

Pensjonsinnretningene har utfordringer knyttet til lav avkastning i verdipapirmarkedene, økt levealder og høye kapitalkrav i det fremtidige solvensregelverket Solvency 2. Utfordringene er spesielt store knyttet til kapitalbehovet for fripolisene og muligheten til å oppfylle avkastningsgarantien for disse. Det er derfor ønskelig med raske tiltak som kan redusere kostnader ved fripolisene og øke interessen for kapitaltilførsel til livselskapene.

Banklovkommisjonens forslag tar i hovedsak sikte på å redusere kostnadene forbundet med fripolisene. Det første forslaget gir en opsjon til fripoliseinnehaverne til å gå over til fripoliser med investeringsvalg for den delen av reservene som er knyttet til alderspensjonen. Dette reduserer kostnadene for livselskapet ved at den forsikrede overtar markedsrisikoen i reservene. Det andre forslaget vil redusere tallet på fripoliser ved å heve minstegrensen for utstedelse av fripoliser. Minstegrensen økes fra en premiereserve på 50 prosent av G til 150 prosent av G. Den som har minst 8 års tjenestetid i en pensjonsordning kan imidlertid kreve at det blir utstedt en fripolise. Det tredje forslaget innebærer en raskere utbetaling av pensjoner med små årlige utbetalinger. Løpetiden for opphørende alderspensjon kan reduseres om årlig utbetaling er mindre enn 40 prosent av G og livsvarig alderspensjon kan endres til opphørende pensjon om årlig utbetaling er lavere enn 30 prosent av G. I begge tilfeller er nåværende grense 20 prosent av G. Dette forslaget vil over tid redusere tallet på fripoliser.

Norges Bank støtter disse forlagene. Det vil etter Norges Banks oppfatning være behov for ytterligere tiltak for å bedre lønnsomheten i pensjonsinnretningene, og spesielt for fripolisene.

Utredningen omtaler flere forslag til tiltak som Banklovkommisjonen har mottatt. Ett av de omtalte tiltakene er Finanstilsynets forslag om innføring av et bufferfond. Et slikt bufferfond vil særlig kunne øke muligheten for å oppfylle avkastningsgarantien dersom fondet kan benyttes til også å dekke negativ avkastning og ikke bare positiv mindreavkastning i forhold til garantert avkastning i enkelte år. Et slikt bufferfond vil derfor fremme en mer langsiktig investeringsstrategi. Banklovkommisjonens vurdering er blant annet at et slikt fond ikke i nevneverdig grad vil redusere pensjonsinnretningenes utfordringer i nær fremtid og at et slikt bufferfond bør vurderes i sammenheng med tilpasninger i foretakspensjonsloven som følge av folketrygdreformen.

Norges Bank mener også at etableringen av et bufferfond helst bør ses i sammenheng med tilpasningene til folketrygdreformen. Dersom arbeidet med å gjøre mer grunnleggende tilpasninger trekker ut i tid, anbefaler imidlertid Norges Bank en raskere innføring av et bufferfond som foreslått av Finanstilsynet. Bufferfondet bygges av meravkastningen pensjonsinnretningen oppnår. Bufferfondet virker dermed utjevnende selv ved mer kortsiktige svingninger og vil dermed kunne ha en utjevnende effekt selv om en ikke ser for seg et skift til en situasjon med vedvarende høy avkastning i verdipapirmarkedene. Innføring av et bufferfond vil bedre utsiktene til framtidig lønnsomhet i livselskapene og slik sett gjøre kapitaltilførsel mer attraktivt.

Med hilsen

Arild J. Lund

Kjell Bjørn Nordal