Utsiktene for finansiell stabilitet er om lag uendret siden forrige rapport. Bankene har nå god inntjening, og mange banker har det siste året styrket kapitaldekningen. Risikoen for bankene er særlig knyttet til usikkerheten om utviklingen i internasjonal økonomi og finansmarkeder og til sårbarheten ved den høye gjeldsbelastningen hos norske husholdninger.

Utviklingen i det norske banksystemet
Bankenes resultater har styrket seg noe, hovedsakelig som følge av lavere utlånstap. Netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital falt betydelig fra 2008 til 2009, men har i de tre første kvartalene i år vært på nivå med i fjor. Bankenes utlånstap er moderate. I de tre første kvartalene av 2010 utgjorde utlånstapene om lag 0,2 prosent av utlån til kunder på annualisert basis. Det er en halvering fra 2009.

Oppkapitaliseringen av banker med lav kjernekapitaldekning mot slutten av 2009 har, sammen med gode resultater hittil i 2010, ført til at kapitaldekningen har økt noe i de fleste norske bankene. De større bankene har fortsatt lavest kjernekapitaldekning.

Bankenes samlete markedsfinansiering er fordoblet de siste fire årene. Fram til utgangen av andre kvartal 2010 økte andelen kortsiktig markedsfinansiering til nivået fra rett før finanskrisen. Andelen falt i tredje kvartal. Nivået på den kortsiktige finansieringen må ses i sammenheng med størrelsen på bankenes beholdning av likvide eiendeler. Denne beholdningen har økt etter finanskrisen. Økningen bestod i stor grad av statskasseveksler fra bytteordningen. Et positivt utviklingstrekk er at  bankene og OMF-kredittforetakene i økende grad tar opp obligasjonslån med løpetid over 5 år.

Risikobildet
Et viktig formål med våre analyser er å avdekke forhold som kan svekke utsiktene og true stabiliteten i det finansielle systemet:

• Utviklingen i internasjonal økonomi og finansmarkeder er fortsatt urolig. Veksten i verdensøkonomien har tatt seg opp siden forrige rapport, men utsiktene er fortsatt usikre. Etter store budsjettunderskudd under finanskrisen må finanspolitikken i mange industriland nå strammes inn. Særlig i USA og i enkelte sårbare europeiske økonomier er vekstutsiktene svekket. Kombinasjonen av lav vekst, høy statsgjeld og en fortsatt sårbar banksektor i flere land, utgjør en risiko for nye negative spiraler mellom finansiell sektor og realøkonomien. I den senere tid har vi særlig sett at europeiske land med høy statsgjeld og store underskudd på budsjettbalansen møter høye risikopremier, og at uro i et land raskt får konsekvenser for andre sårbare økonomier i området.
  
  Norske banker har for tiden god tilgang til finansiering i penge- og kredittmarkedene, men det kan endres raskt. Usikkerhet knyttet til høy statsgjeld og soliditeten i flere europeiske banker, vil kunne føre til at påslagene i penge- og kredittmarkene igjen øker og gjør det dyrere for norske banker å skaffe seg finansiering.
• Veksten i husholdningenes gjeld har holdt seg stabil på i overkant av seks prosent siden forrige rapport. Gjeldsbelastningen er fortsatt høy og er ventet å øke ytterligere fremover. Andelen husholdninger med svært høy gjeldsbelastning fortsetter også å øke. De vil være sårbare for bortfall av inntekt eller høyere renter. Bankenes gjennomsnittlige kredittrisiko på utlån til husholdninger er lav. Men oppbygging av høy gjeld i husholdningene og et høyt boligprisnivå kan ved uventede hendelser gi brå fall i husholdningenes etterspørsel. Raske skift i etterspørselen etter varer og tjenester kan føre til  økonomiske problemer for foretakene, noe som igjen virker tilbake på husholdningenes økonomi gjennom økt arbeidsledighet og lavere inntekt. Høye boligpriser og mye gjeld kan derfor være en utfordring for den finansielle stabiliteten.
• Lønnsomheten i de børsnoterte selskapene har økt siden forrige rapport. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter ytterligere økning i lønnsomheten fremover. Veksten i foretakenes innenlandske gjeld (K2) har økt noe siden forrige rapport. Norske banker har betydelige utlån til næringseiendom og skipsfart. Markedsprisen på kontorer er betydelig høyere enn gjennomsnittet for de siste 24 årene. Dette  utgjør en viktig kilde til risiko. Både fraktratene og salgsprisene på skip har falt siden forrige rapport. I 2009 og 2010 er nivået på ferdigstilte skip uvanlig høyt. Overskuddet av skip i næringen utgjør et strukturelt problem, og det er ventet moderat lønnsomhet i skipsfartsnæringen fremover.
  
  Stresstesting av bankenes kapitaldekning illustrerer at de vil kunne oppfylle det nye minstekravet til kjernekapitaldekning, selv om veksten i norsk økonomi blir lav og oljeprisen faller.

Oppfølging fra myndighetene
Baselkomiteens beslutning om en bare gradvis innføring av de nye kapital- og likviditetskravene skyldes frykt for at bankene skal stramme inn sin långiving når veksten er svak. Norske banker går godt, og veksten i norsk økonomi synes nå å ha fått feste. De nye kravene kan derfor innføres noe raskere her. Tidspunktet for innføringen kan besluttes når Baselkomiteen har fastsatt detaljene i kravene.

Norske banker bør bedre sin finansieringsstruktur i tråd med intensjonene i Baselkomiteens forslag. Norges Bank vil følge bankenes finansiering nøye i årene fremover. Det kan bli aktuelt, når vi fastlegger vilkårene for banker som har tilgang til sentralbankens låneordninger, å legge vekt på deres likviditetsstyring.

Åpenhet om sentrale risikoforhold er viktig for å skape tillit i finansmarkedene. Norske banker publiserer en god del informasjon om sin kredittrisiko, blant annet som følge av kravene i pilar 3 i Baselregelverket. De varslede likviditetskravene fra Baselkomiteen vil føre til at bankene etter hvert må publisere mer informasjon om sin likviditetsrisiko.  For å sikre at allmennheten har tilgang til informasjon om norske bankers finansieringsstruktur, bør myndighetene pålegge bankene allerede nå å publisere kvantitativ informasjon om blant annet kortsiktig finansiering, likviditetsbuffer og forfallsstruktur.

I sitt forslag til ny regulering av banksektoren foreslår Baselkomiteen blant annet bruk av en motsyklisk kapitalbuffer når veksten i kredittvolumet er for høy. Norges Bank skal etter sentralbankloven informere Finansdepartementet "når det etter bankens oppfatning er behov for tiltak av penge-, kreditt- og valutapolitisk karakter av andre enn banken". Norges Bank vil derfor regelmessig vurdere om situasjonen i norsk økonomi tilsier diskresjonær bruk av motsykliske tiltak overfor finanssektoren. I forbindelse med de halvårlige rapportene om finansiell stabilitet vil Norges Bank sende brev med tilrådinger om aktuelle tiltak til Finansdepartementet og Finanstilsynet.

Alle detaljene angående bruk av den motsykliske bufferen er ennå ikke klare.  Finanstilsynet og Norges Bank har i et høringsbrev til EU-kommisjonen gått inn for at det legale rammeverket for slike buffere bør innføres så raskt som mulig og at det er vertslandet som skal fastsette kravene for filialer av utenlandske banker. De store utenlandske filialene i Norge er nordiske. De nordiske landene bør samarbeide om en tidligere innføring av kravet om motsyklisk buffer.

Norsk etterspørsel etter varer og tjenester ser ut til å kunne vokse ganske godt i årene fremover. Det skyldes gode priser på varer og tjenester norske bedrifter produserer, økt bruk av oljepenger og vedvarende temmelig lave realrenter. Mye av etterspørselen vil rette seg mot varer og tjenester som produseres i andre land fordi pris- og kostnadsnivået i Norge er svært høyt. Boligtjenester kan bare produseres hjemme. Med en sterk vekst i etterspørselen er det risiko for at boligprisveksten tiltar, med tilhørende vekst i husholdningenes gjeld. Dette vil stille krav til vårt makrotilsyn av den finansielle sektor. Fram til den motsykliske bufferen innføres, bør bankene pålegges høyere kapitalkrav for å demme opp for fremtidige ubalanser.

I Norge har det lenge vært gunstig å investere i bolig på grunn av skattemessig favorisering av boliginvesteringer og boligkonsum i forhold til banksparing og investeringer i annen realkapital og finansielle instrumenter. En mer nøytral beskatning av boliginvesteringer og boligkonsum vil kunne dempe veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld.
 
For å gjøre det finansielle systemet mer robust er et troverdig kriseløsningssystem viktig. Systemet for kriseløsning i Norge ble i liten grad satt på prøve under finanskrisen. De internasjonale erfaringene tilsier imidlertid en grundig gjennomgang av det norske kriseløsningssystemet. I vedlegg 2 beskriver Norges Bank nærmere behovet for endringer i det norske systemet for bankkriseløsning.

Med hilsen

Svein Gjedrem

Kristin Gulbrandsen