Vi viser til Finanstilsynets brev av 21. juni 2010.

I høringsnotatet ber Finanstilsynet om synspunkter på følgende to alternativer:

1. Maksimal beregningsrente for nye forsikringskontrakter settes til 2, 5 prosent fra 1. januar 2011.
   
   Ny opptjening på allerede inngåtte kontrakter vil under dette alternativet ikke få redusert beregningsrente.
2. Maksimal beregningsrente for ny pensjonsopptjening i kollektiv pensjonsforsikring settes til 2,5 prosent fra 1. januar 2011.

Maksimal beregningsrente for all ny opptjening i kollektive pensjonsforsikringer vil under dette alternativet settes til 2,5 prosent. Når det gjelder ny opptjening på allerede inngåtte kontrakter angis det i Finanstilsynets notat to alternative tidspunkt for innføring av ny beregningsrente, hhv. 1. januar 2011 og 1. januar 2012.

Norges Banks vurderinger

Pensjonsinnretninger har langsiktige og kjente forpliktelser. Investeringene bør derfor gjenspeile den langsiktige horisonten for pensjonsutbetalingene. Slike investeringer kan for eksempel være eiendom, aksjer og obligasjoner med lang løpetid. Disse investeringene vil typisk ha større årlige avkastningssvinger enn kortsiktige investeringer i rentepapirer. Beregningsrenten skal oppfylles årlig, og setter derfor krav til en årlig minimumsavkastning for at selskapene skal unngå å tære på egenkapitalen. En høy beregningsrente øker det årlige avkastningskravet. Det kan redusere langsiktigheten i selskapenes investeringer. På den annen side skal beregningsrenten i løpende ytelsesordninger prises årlig. Det gir mulighet for å få tilleggsbetalt for usikkerhet i avkastningen. En svært lav rentegaranti eller en høyt priset rentegaranti kan føre til at kundene velger å avvikle ytelsesordningen. Det innebærer at det utstedes fripoliser, som er mer soliditetsmessig krevende enn premiebetalende ytelsesordninger, fordi forsikringsselskapet da ikke kan ta betalt for rentegarantien.

Dersom rentenivået over lengre tid blir liggende svært lavt, kan pensjonsinnretningene få problemer med å oppfylle dagens avkastningskrav. Dette er søkt unngått ved bestemmelsen om at den maksimale beregningsrenten i utgangspunktet ikke skal overstige 60 prosent av effektiv rente på langsiktige statsobligasjoner. En mekanisk tilpasning til denne 60 prosent-regelen vil kunne innebære hyppige endringer i maksimalrenten. Dette vil være uheldig. Myndighetene må derfor utvise et skjønn.

Norges Banks tilrådning

Ut fra dagens rentenivå kan en beregningsrente ned mot 2,0 prosent forsvares ut fra 60 prosentregelen. Av hensyn til pensjonsinnretningenes tilpasninger og usikkerhet om renteutviklingen fremover, mener vi at det i første omgang vil være hensiktsmessig å redusere beregningsrenten til 2,5 prosent.

Finanstilsynets alternativ 1 gjelder bare nye forsikringskontrakter, og vil ha liten effekt da det er svært lav nytegning av forsikringskontrakter med årlig avkastningsgaranti.

I Finanstilsynets alternativ nr. 2, foreslås det at maksimal beregningsrente reduseres til 2,5 prosent for all ny opptjening i kollektive pensjonsforsikringer. Etter Norges Bank syn bidrar dette til å gjøre livsforsikringsselskapene og pensjonskassene bedre rustet til å oppfylle sine langsiktige pensjonsforpliktelser og dermed bidra til å styrke finansiell stabilitet. Det synes også mest hensiktsmessig å sette samme tidspunkt for innføring av ny beregningsrente for innbetaling på både nye og gamle kontrakter. Tatt i betraktning de lave langsiktige rentene de senere årene anbefales det at tidspunktet for innføring av ny beregningsrente settes til 1. januar 2011 for alle kontrakter. 

Med hilsen

Birger Vikøren

Sindre Weme