Vi viser til Kredittilsynets brev av 25. juni 2009.

I høringsnotatet ber Kredittilsynet om synspunkter på følgende to alternativer:

1. Maksimal beregningsrente for ny pensjonsopptjening endres til 2,75 prosent fra 2010.
   
   Dette innebærer at den høyest tillatte beregningsrenten som livsforsikringsselskaper og pensjonskasser kan anvende ved beregning av premier og forsikringsmessige avsetninger reduseres fra 3,0 til 2,75 prosent for all ny opptjening i kollektive pensjonsforsikringer.
2. Det gjøres ingen endringer.
   
   Dette innebærer at dagens maksimale beregningsrente på 2,75 prosent videreføres for livsforsikringskontrakter opprettet etter 1. januar 2006, og satsen på 3,0 prosent videreføres for kontrakter opprettet før 1. januar 2006.  

Norges Banks vurderinger

Beregningsrenten skal oppfylles årlig og påvirker livsforsikringsselskapene og pensjonskassenes evne til å håndtere vedvarende lave avkastningsrater i obligasjons-, aksje- og eiendomsmarkedene. Pensjonsinnretninger har langsiktige og kjente forpliktelser. Investeringene bør derfor kunne foretas med en handlefrihet som gjenspeiler den langsiktige horisonten for pensjonsutbetalingene. Ut fra hensynet til finansiell stabilitet vil det være en fordel om beregningsrenten settes lavt. Jo lavere beregningsrente i forhold til risikofri rente, desto større handlefrihet i den løpende forvaltningen av pensjonsmidlene. Med større handlefrihet kan pensjonsinnretningene ha et mer langsiktig forvaltningsperspektiv og stå bedre rustet til å unngå situasjoner hvor de må foreta store nedsalg av aktiva under vanskelige markedsforhold.

Dersom rentenivået over lengre tid blir liggende svært lavt, kan pensjonsinnretningene få problemer med å oppfylle dagens avkastningskrav på 2,75/3,0 prosent. Dette er søkt unngått ved bestemmelsen om at den maksimale beregningsrenten i utgangspunktet ikke skal overstige 60 prosent av effektiv rente på langsiktige statsobligasjoner. En mekanisk tilpasning til denne 60 prosent-regelen vil kunne innebære hyppige endringer i maksimalrenten. Dette vil være uheldig. Myndighetene må derfor utvise skjønn og blant annet se hen til prognoser for renteutviklingen fremover. Når renten er svært lav, vil det ofte være forventninger i markedet om at renten skal stige. Å legge for stor vekt på renteutsiktene kan derfor hindre en nødvendig reduksjon av maksimalrenten. Som figuren på side 4 i Kredittilsynets høringsnotat viser, har den maksimale beregningsrenten for nye kontrakter vært høyere enn 60 prosent av effektiv rente på langsiktige statsobligasjoner i store deler av perioden etter 1. januar 2003.

En reduksjon i beregningsrenten medfører økte premier for forsikringstakerne. Det kan føre til at flere foretak vil ønske å avslutte sin nåværende ytelsesbaserte pensjonsordning og gå over på en innskuddsbasert ordning. Overgang fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning innebærer at risikoen for fremtidig avkastning overføres fra pensjonsinnretningen til den pensjonsberettigede. Innskuddsbaserte pensjonsordninger styrker finansiell stabilitet ved at finansinstitusjonene påtar seg mindre risiko. Vi vil for øvrig påpeke at pensjonssparing gjennom ytelses- og innskuddsbaserte ordninger er likestilte i lovverket, og at det derfor ikke bør være behov for å tilrettelegge for én type pensjonsordning fremfor en annen.

Norges Banks tilrådning

Ut fra dagens rentenivå kan en beregningsrente ned mot 2,5 prosent forsvares ut fra 60 prosent-regelen, men av hensyn til pensjonsinnretningenes tilpasninger og usikkerhet om renteutviklingen fremover, mener vi at det i første omgang vil være hensiktsmessig å redusere beregningsrenten til 2,75 prosent. Vi støtter således Kredittilsynets alternativ nr. 1, der det foreslås at maksimal beregningsrente reduseres fra 3,0 til 2,75 prosent for all ny opptjening i kollektive pensjonsforsikringer. Etter Norges Bank syn bidrar dette til å gjøre livsforsikringsselskapene og pensjonskassene bedre rustet til å oppfylle sine langsiktige pensjonsforpliktelser og dermed bidra til å styrke finansiell stabilitet. Ut fra administrative og praktiske forhold synes det også enklest og mest hensiktsmessig å ha samme maksimalrente for nye kontrakter og ny opptjening på etablerte kontrakter. 

Med hilsen

Kristin Gulbrandsen

Arild Lund