Utsiktene

Samlet sett vurderes fortsatt utsiktene for det finansielle systemet som tilfredsstillende. Flere år med høy inntjening gjør at bankene er solide og har et godt utgangspunkt for å møte en periode med svakere resultater.

Den sterke økonomiske stillingen til bankene henger sammen med at både husholdninger og foretak har hatt god evne til å betjene gjelden. Det har gitt svært lave utlånstap. Husholdningenes gjeld vokser raskt. Et høyere rentenivå og noe lavere vekst i inntektene kan gjøre det tyngre å betjene gjelden fremover. Lavere vekst i norsk og internasjonal økonomi vil også kunne dempe veksten i foretakenes inntjening og gjøre det mer krevende å betjene den voksende gjelden. Samlet sett forventer vi derfor at bankenes tap på utlån vil øke noe fremover.

Sterk konkurranse om kundene vil fortsatt legge press på bankenes rentemarginer. I tillegg vil utlånsveksten til husholdningene etter hvert trolig avta som følge av økte renter, høy gjeld i utgangspunktet og mer dempet vekst i boligprisene. Det er også usikkert hvor lenge den kraftige utlånsveksten til næringslivet kan vare ved. Dette innebærer at bankenes netto renteinntekter trolig vil vokse saktere enn før. Uroen i penge- og kredittmarkedene i høst har gitt økte finansieringskostnader og kurstap på verdipapirer, men utslagene har så langt vært begrensede for de norske bankene.

Utsikter til høyere tap og lavere vekst i netto renteinntekter legger press på bankenes overskudd fremover. Resultatene i prosent av forvaltningskapitalen kan bli noe svakere enn i 2004 – 2007, som var en svært god periode for bankene. Utviklingen kan stille økte krav til bankenes styring av kostnader.

Risikobildet

Risikoen for finansiell ustabilitet synes samlet sett å ha økt noe siden forrige rapport. Det skyldes hovedsakelig økt usikkerhet om den internasjonale økonomiske utviklingen. Det er særlig fire utviklingstrekk vi vil ha oppmerksomhet på:

Problemene i boligmarkedet i USA og uroen dette har medført i penge- og kredittmarkedene, samt den svært høye oljeprisen har bidratt til at faren for et internasjonalt tilbakeslag har økt noe siden forrige rapport. Banker i andre land har måttet ta inn tapsutsatte lån på egne balanser. Det vil føre til økt behov for kapital og at de trolig blir mer tilbakeholdne med å gi lån. Et tilbakeslag ute vil kunne ramme norske banker gjennom økte tap som følge av svakere inntjening for norske bedrifter. I tillegg kan bankenes inntjening svekkes på grunn av lavere utlånsvekst og mindre etterspørsel etter andre banktjenester i takt med lavere vekst i aktiviteten i økonomien.

Uroen i penge- og kredittmarkedene har gitt økte finansierings­kostnader. Dersom uroen varer ved eller forsterkes, vil det også i tiden fremover kunne bli vanskelig å få tilgang til langsiktig finansiering. Det vil øke norske bankers likviditetsrisiko. På lignende måte kan en økonomisk krise i de baltiske landene påvirke finansierings­kostnadene til alle store nordiske banker, også de som i liten grad er direkte berørt.

Høy gjeldsbelastning og negativ sparing i norske husholdninger øker risikoen for en brå økning i spareraten, med potensielt store virkninger på foretakenes inntjening. Fallende boligpriser kan være én mulig utløsende faktor for endringer i spareraten. I tillegg har mange husholdninger med høy gjeld tilpasset seg slik at de er sårbare ved økte renter eller bortfall av inntekter.

Utviklingen i markedet for næringseiendom bærer preg av stor optimisme. Prisene i markedet har økt betydelig det siste året, delvis basert på forventninger om fortsatt god vekst i norsk økonomi. Dersom dette ikke slår til eller rentene blir høyere enn aktørene har lagt til grunn, kan lønnsomheten i eiendomsforetakene reduseres slik at bankenes tap øker. Bankene har store utlån til eiendomsnæringen.

I rapporten presenteres stresstester som illustrerer mulige konsekvenser dersom noen av risikofaktorene omtalt ovenfor utløses. De viser at bankene vil kunne få vesentlig høyere utlånstap enn i referansebanen. Hvor store utslagene i bankenes kapitaldekning blir, vil blant annet avhenge av prisingen av risiko og veksten i utlån. Stresstesten antyder at det skal mye til før kapitaldekningen kommer under kravet. Det skyldes at bankene i utgangspunktet er solide.

Tiltak

Problemene for mange banker som følge av uroen i penge- og kredittmarkedene viser hvor viktig det er at både banker og myndigheter arbeider med å forebygge finansielle kriser. Det viktigste er et regelverk som gir riktige insentiver. Det nye regelverket for kapitaldekning (Basel II) vil bidra til bedre risikostyring i bankene.

Basel II krever at bankene gjennomfører stresstester for å vurdere det samlede kapitalbehovet. Stresstester kan være et nyttig verktøy i bankene for å teste sårbarheten ved ekstreme hendelser. Uroen i høst viser at det er viktig å teste hvor sårbar bankenes finansiering er. Også myndighetene bør legge stor vekt på overvåking av likviditetsrisiko.

Mangelfull informasjon om hvem som var utsatt for tap i markedet for amerikanske boliglån bidro til usikkerhet i høst. Bankene ble dermed lite villige til å låne ut penger til hverandre. Åpenhet om bankenes utsatthet både på og utenom balansen er viktig for å dempe denne typen usikkerhet.

Det er også viktig at bankene øver på kriser og utarbeider beredskapsplaner som raskt kan iverksettes og som er robuste overfor ulike typer hendelser.

Vedlegg: Finansiell stabilitet 2/07 (foreløpig versjon). Publisering er 4. desember kl 10.00.

Kopi: Kredittilsynet