Vi viser til Kredittilsynets brev av 31.05.05 der Norges Bank inviteres til å komme med synspunkt på utkast til forskrifter om kapitalkrav for kredittrisiko etter interne målemetoder, og på forskrift om adgangen til å ta hensyn til sikkerheter ved fastsettelsen av kapitalkrav for kredittrisiko.

Norges Banks generelle inntrykk er at høringsdokumentet er gjennomarbeidet og grundig, og at Kredittilsynets vurderinger framstår som utfyllende og fornuftige. Norges Bank deler Kredittilsynets syn og vurderinger på de fleste punktene. Nedenfor følger noen mindre kommentarer til konkrete deler av teksten.

På side 5 foreslås det at institusjoner som ønsker å benytte standardmetoden for operasjonell risiko selv må dokumentere at reglene i direktivet blir fulgt (avsnitt A4.2). Kredittilsynet foreslår videre å ikke innføre en søknadsordning for standardmetoden. Norges Bank støtter dette forslaget. En slik søknadsprosess ville vært ressurskrevende for Kredittilsynet, og det virker mer hensiktsmessig at Kredittilsynet følger opp kravene i standard inspeksjoner. Det virker også fornuftig å utsette nærmere retningslinjer, regler og søknadsprosedyrer for de avanserte metodene for operasjonell risiko, slik Kredittilsynet foreslår (3. avsnitt). Imidlertid kunne det være greit med en nærmere tidfesting av når Kredittilsynet ser for seg at slike retningslinjer og prosedyrer kan behandles.

Kredittilsynet gjennomgår hvordan oppfylling av reglene til minstekrav på konsolidert nivå skal forstås, på sidene 6 og 7 (avsnitt B1), og legger opp til at reglene om minstekrav til kapitaldekning skal anvendes strengere enn direktivet. Norges Bank støtter en slik tolkning. Ved å gjennomføre reglene strengere enn i direktivet unngår en "risikoarbitrasje" mellom ulike nivå innad i et selskap. Den tilnærmingen som Kredittilsynet legger opp til vil sannsynligvis også lette myndighetenes kontroll med at reglene etterfølges.

Boliglån i standardmetoden omtales på side 9 (avsnitt C1.1). Kredittilsynet vurderer byggelån som mer risikable enn lån ytt med pant i en ferdigstilt bolig. Norges Bank støtter dette siden byggelån innebærer langt mer usikkerhet enn lån med pant i ferdigstilte boliger. Blant annet vil det være vanskeligere for utbygger å vurdere hvordan markedsforholdene vil være når en planlagt eller nettopp påbegynt bolig skal selges, enn å vurdere tilsvarende for en ferdigstilt bolig. Kredittilsynet foreslår videre å inkludere fritidseiendom i boligbegrepet, men med en strengere grense for belåningsgrad. Norges Bank støtter en slik tilnærming. Bolig er et nødvendig gode mens fritidseiendom er et luksusgode, og markedet for fritidseiendommer vil trolig være mer følsomt overfor konjunktursvingninger enn boligmarkedet.

På side 12 (avsnitt C4.1) viser Kredittilsynet til at selv om tapene knyttet til boliglån historisk sett har vært lave, er det spesielle forhold i det norske boligmarkedet som tilsier at en bør vise varsomhet. Norges Bank er enig i de momentene Kredittilsynet trekker fram. I 5. avsnitt på side 12 lister Kredittilsynet opp tre alternativ som vurderes for boliglån. Blant annet ut fra betydningen av like konkurransevilkår og det interne forholdet mellom standardmetoden og de interne målemetodene for kapitalkrav, vurderer Norges Bank alternativ 1) som best.

"Kredittilsynet opprettholder sitt syn om at det bør legges opp til en lavere belåningsgrad for fritidseiendom som er eiet av låntaker i forhold til øvrige boliglån." (side 13, avsnitt C4.1). Norges Bank er enig i Kredittilsynets vurdering. Siden folk må ha bolig, prioriteres boliglån framfor andre lån ved eventuelle betalingsvansker. Lån til fritidsboliger er derfor trolig noe mindre sikre enn ordinære boliglån.

Lån til borettslag omhandles på side 14 (avsnitt C5.1). I femte avsnitt sier Kredittilsynet at "…risikoen knyttet til lån til borettslag (fellesgjeld) kan likestilles med "ordinære" lån med pant i bolig og bør behandles tilsvarende." Norges Bank vurderer lån til borettslag som sikrere enn andre lån på grunn av solidaransvaret, og er dermed enig i at slike lån bør sidestilles med "ordinære" lån.

Problemstillinger knyttet til pant i fordringer gjennomgås på side 21 (avsnitt E1). Norges Bank støtter Kredittilsynets forslag om at det innføres mulighet til å anerkjenne fordringer som pant i Norge. Forståelsen av begrepet "forretningsmessige transaksjoner" bør i størst mulig grad samsvare med måten begrepet brukes på i regnskapsloven. Videre vurderer Kredittilsynet å supplere de kvalitative kravene med visse kvantitative minimumskrav. Etter Norges Banks syn er det tilstrekkelig med kvalitative krav. Eventuelle kvantitative krav kan vurderes senere dersom det viser seg å være behov for et slikt supplement.

På side 23 (avsnitt E2, Pant i andre eiendeler enn fast eiendom) vurderer Kredittilsynet å liste opp de ulike typene eiendeler som kan aksepteres. Norges Bank slutter seg i hovedsak til Kredittilsynets vurderinger. Norges Bank er imidlertid usikker på om det er hensiktsmessig med en slik opplisting av eiendeler som Kredittilsynet foreslår. De kravene forskriftsforslaget allerede framsetter (blant annet krav til omsettelighet) kan, etter Norges Banks syn, vurderes som tilstrekkelige for hvilke eiendeler som bør godtas i en slik sammenheng.

Når det gjelder strukturen i utkastet til IRB-forskrift (side 31 siste avsnitt), vil Norges Bank påpeke at forskriftsutkastene inneholder en del punkt som ikke er ferdigstilte uten at Kredittilsynet angir når de vil ha dette ferdig og hvordan prosessen vil bli da. Det ville vært ønskelig med en slik presisering.

I avsnitt H7 på side 40 ber Kredittilsynet om høringsinstansenes syn på hva "lav" betyr, dvs. hvor grensene går for at tap kan sies å være lave og for at volatilitet kan vurderes som lav. Norges Bank vil påpeke at grensen for hva som anses som lavt må ses i forhold til hvilket tidsintervall en ser på. De eksakte grensene bør drøftes nærmere i EU og spesielt i det nordiske tilsynssamarbeidet.

Med hilsen

Arild Lund

Sindre Weme