Vedlagt følger Norges Banks rapport Finansiell stabilitet 1/2005. Rapporten vil bli publisert 31. mai 2005.

Forutsetningene for finansiell stabilitet har siden forrige rapport vært gode i Norge. Inntektene har økt både i husholdningene og i foretakene, og renten har vært lav. Bankene oppnådde gode resultater i 2004 og i første kvartal i år, i hovedsak som følge av lave tap. Inntjeningen før tap avtok imidlertid fra 2003 til 2004. Kjernekapitaldekningen for alle norske banker sett under ett holdt seg uendret fra utgangen av 2003 til utgangen av 2004, men ble noe svekket i første kvartal i år.

Husholdningenes gjeld er høy og vokser fortsatt raskt, i hovedsak drevet av prisvekst på boliger. Andelen av husholdningenes gjeld som er tatt opp med pant i bolig har økt fra 65 prosent i 1996 til 75 prosent i 2004. Andelen av husholdningenes gjeld som har fast rente, sank i 2004, til 14 prosent ved utgangen av året. Husholdningene har dermed i liten grad sikret seg mot en uventet høy rente. Til tross for at veksten i boligprisene har avtatt og ventes å avta ytterligere i årene fremover, indikerer våre fremskrivinger at veksten i husholdningenes gjeld kan bli sterk i flere år. Dette vil i så fall gi en svært høy gjeldsbelastning i husholdningene. Som følge av unormalt lave renter er rentebelastningen nå relativt lav, men den vil øke vesentlig når renten etter hvert normaliseres.

Lønnsomheten i de børsnoterte selskapene bedret seg markert fra 2003 til 2004 som følge av høy oljepris, økt etterspørsel, moderat lønnsvekst og lavere rente. Bedringen var sterkest i oljeselskapene. Med unntak av oljeselskapene, synes resultatene å ha flatet ut i første kvartal i år. Antall konkurser sank ytterligere i 2004. Realinvesteringene i foretakene i Fastlands-Norge økte betydelig i 2004. Til tross for dette har gjeldsopptaket i foretakene bare økt moderat. Høy lønnsomhet har gitt foretakene god tilgang på interne midler til å finansiere investeringene med.

Lave langsiktige renter har gjort næringseiendom mer attraktivt som investeringsobjekt for både institusjonelle og private investorer. Det bidro til at prisene på omsatte kontor- og forretningseiendommer økte med nær 7 prosent i 2004. Det er fortsatt mye ledige kontorlokaler, men arealledigheten gikk noe ned i fjor. Det har bidratt til at gjennomsnittlig leiepris for kontorlokaler har stabilisert seg i de store byene.

Bankenes finansiering sett under ett har vært forholdsvis stabil siden forrige rapport. I første kvartal i år økte de norskeide bankene sin kortsiktige utenlandsgjeld igjen etter en nedgang de to foregående kvartalene.

Bankene hadde gode resultater i 2004 og i første kvartal 2005, og deres evne til å tåle tap er blitt noe bedre. Tapene har vært lave som følge av lav rente og god inntektsvekst i husholdninger og foretak. Bedre risikostyring i bankene kan også ha bidratt. Det må likevel forventes at tapene vil øke noe igjen. Andelen boliglån i bankenes utlånsportefølje har fortsatt å øke. Boliglån har normalt en lavere risiko enn andre lån, som bidrar til lavere netto renteinntekter, fordi lån mot pant i bolig samtidig vil ha lavere rente enn andre lån.

Med dagens lave obligasjonsrenter kan det over tid bli vanskelig for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser å innfri den avkastningen de har garantert overfor kunder med ytelsesbaserte pensjonsordninger. Dersom effektiv rente på langsiktige statsobligasjoner blir liggende på et tilstrekkelig lavt nivå, kan imidlertid myndighetene, på nye premieinnbetalinger, senke den maksimale avkastningen pensjonsinnretningene lover sine kunder.

På kort sikt vurderes husholdningenes finansielle stilling som god, blant annet som følge av lave renter og gode vekstutsikter for norsk økonomi. Risikoen for økte tap på utlån til husholdningene vurderes derfor som uendret og relativt lav på kort sikt. God lønnsomhet i foretakene gjør at også kredittrisikoen ved lån til foretakene vurderes som uendret og relativt lav. Både likviditetsrisikoen og markedsrisikoen som bankene står overfor vurderes som fortsatt relativt lav.

Samlet sett vurderes derfor utsiktene for finansiell stabilitet på kort sikt som tilfredsstillende og om lag uendret siden forrige rapport. På lang sikt utgjør den høye og voksende gjelden til husholdningene et usikkerhetsmoment.

Med hilsen

Svein Gjedrem

Kristin Gulbrandsen

Vedlegg: Finansiell stabilitet 1/2005

Kopi: Kredittilsynet