Vedlagt følger Norges Banks rapport Finansiell stabilitet 2/2004. Rapporten vil bli publisert 30. november.

Norske banker har bedre resultater nå enn på flere år. Det har sammenheng med et svært lavt rentenivå og at den økonomiske veksten har tatt seg markert opp. Utlånstapene har falt kraftig. Men også økte inntekter fra verdipapirhandel og andre tjenester, samt lavere driftskostnader, har bidratt til resultatfremgangen.

Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskt og raskere enn deres inntekt. Gjeld i forhold til disponibel inntekt er nå om lag like høy som ved begynnelsen av 1990-årene. Lave renter bidrar imidlertid til svært lav rentebelastning. Husholdningenes formue har økt mer enn gjelden det siste året slik at husholdningenes netto formue har økt. Dette er svært forskjellig fra utviklingen i perioden før bankkrisen. Den gang var også husholdningenes gjeldsvekst svært høy, men gjeldsopptaket finansierte konsum og sparingen falt.

Gjeld og formue er skjevt fordelt mellom inntektsklasser. De med lavere inntekt har økt sin gjeld mest i forhold til inntekt siden slutten av 1980-tallet. De har samtidig hatt en nedgang i de finansielle reservene (fordringer i forhold til gjeld).

Mer moderat lønnsvekst, sterk produktivitetsvekst, lav rente og markert konjunkturoppgang bedrer foretakenes lønnsomhet. Antall konkurser fortsetter å falle. Lave investeringer og god evne til egenfinansiering har ført til at foretakene det siste året har hatt en svært lav og til tider negativ gjeldsvekst.

De siste månedene har gjelden økt igjen. Norges Banks konkursprediksjonsmodell anslår sannsynligheten for konkurser i foretakssektoren i løpet av de tre neste regnskapsårene. De predikerte konkurssannsynlighetene falt fra 2002 til 2003. Bedringen var sterkest i forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, som begge er næringer med mye banklån.

Markedet for næringseiendom har bedret seg. Leieprisene for kontorbygg ser ut til å ha flatet ut, mens økningen i arealledigheten har stanset opp. Omsetningsprisene på kontor- og forretningslokaler har også økt ytterligere.

Andelen av bankenes utlån til husholdningene har økt kraftig de siste årene, mens andelen utlån til foretakene har falt tilsvarende. I hovedsak skyldes dette konjunkturutviklingen. Tilpasninger til et nytt kapitaldekningsregelverk (Basel II) hvor det differensieres etter risiko i større grad enn i dag, kan også ha spilt inn. Lån med sikkerhet i bolig vil få redusert risikovekt i det nye regelverket. Det kan ha ført til at bankene ønsker mer av denne type utlån.

Bankenes finansiering er lite endret siden forrige rapport. Til tross for et lavt rentenivå utgjør innskudd fra husholdninger og foretak en forholdsvis stabil andel av brutto utlån.

De gode resultatene gjør at bankene kan styrke sin finansielle stilling. Lav rente fører til at husholdningene har lav rentebelastning til tross for høy gjeldsvekst. Risikoen for økte tap på utlån til husholdningene vurderes derfor som relativt lav på kort sikt. Den gode utviklingen i foretakssektoren gjør at kredittrisikoen ved lån til foretakene vurderes som relativt lav og noe lavere enn for et halvt år siden. Markedsrisikoen og likviditetsrisikoen som bankene står overfor vurderes også som uendret og relativ lav. Samlet sett gir dette gode utsikter for bankene fremover. På denne bakgrunnen vurderes utsiktene for finansiell stabilitet på kort sikt som tilfredsstillende og noe bedre enn for et halvt år siden.

Husholdningenes vedvarende høye gjeldsopptak utgjør et usikkerhetsmoment på noen års sikt. Når renten er så unormalt lav som nå, kan det være en særlig utfordring for låntakere å vurdere egen evne til å betjene lån over tid. Tilsvarende stiller en slik rente større krav til bankenes vurdering av kredittverdighet.

Med hilsen

Svein Gjedrem

Vedlegg: Finansiell stabilitet 2/2004

Kopi: Kredittilsynet