Bakgrunn

Norges Bank innførte fra 1. juli 2001 priser for oppgjørstjenester og avgifter for kontohold i NBO. Volumavhengige enhetspriser ble innført fra 1. januar 2002. Siden har det vært årlige prisjusteringer med opptrapping mot full kostnadsdekning. Norges Bank har fastlagt et prinsipp om at bankene skal dekke Norges Banks kostnader knyttet til interbankoppgjøret innen 2006. Blant annet på grunn av endringer i bankstrukturen legges det i år også opp til en justering av prismodellen. I den sammenheng har Norges Bank blant annet lagt vekt på at prisingen i Norge ikke skal avvike for mye i forhold til det som er i andre skandinaviske land.

Norges Bank legger opp til å informere bankene om prisendringer på forhånd, og at de skal gis innsikt i bakgrunnen for kostnadsberegningen. På kontaktmøtet 27. september ble det gitt en orientering om prisjusteringene for 2005 og bakgrunnen for disse. Nedenfor følger en oversikt over inntekter og kostnader, samt presentasjon av det planlagte prisopplegget for 2005. Prisene presenteres i eget vedlegg. Norges Bank legger opp til endelig beslutning om nye priser for oppgjørstjenester og kunngjøring i rundskriv i god tid før 1. desember. Eventuelle kommentarer til dette bes meddelt Norges Bank innen 20. oktober.

Inntekter i 2004

Norges Banks inntekter fra årsavgifter og transaksjonsgebyrer har vist en jevn økning siden prisinnføringen. I 2001 var den totale gebyrinntekten 6,3 millioner kroner (prisene ble innført fra 1. juli), og de forventes å øke til i underkant av 17 millioner i 2004. Av dette utgjør årsavgifter i underkant av 12 millioner i år, mens transaksjonsinntektene forventes å bli om lag 5 millioner kroner fratrukket kvantumsrabatter. Dette var omtrent som anslått da prisene for 2004 ble fastlagt.

Norges Banks beregnede utgifter til oppgjørstjenestene i 2005

En detaljert gjennomgang i 2002 av operasjonene i tilknytning til oppgjørssystemet viste at rundt regnet 50 % av ressursbruken i IT systemene kan knyttes til tjenester for bankene i interbankoppgjøret. Videre er det gjort en fordeling av kostnadene ved de operasjoner som benyttes både til interbankoppgjør og til gjennomføring av pengepolitikken.

Hoveddelen av Norges Banks kostnader i forbindelse med interbankoppgjøret er knyttet til:

• IT-drift og utvikling av NBO, i hovedsak utført av Norges Banks eksterne IT-driftsleverandør ErgoIntegration
• Godtgjørelse for programvarelisenser Norges Bank betaler direkte for
• Personalkostnader i Norges Bank.

Norges Bank betaler inntil videre merverdiavgift for leveransen fra ErgoIntegration. Selskapet vil imidlertid avklare med skattemyndighetene om leveransen er grunnlag for merverdiavgift, eller om den omfattes av fritaket for finansielle tjenester. En slik avklaring vil erfaringsmessig ta noe tid. Inntil avklaringen foreligger utgjør denne mva. -betalingen en utgift for Norges Bank som vil inngå i kostnadsberegningen. Dersom det viser seg at leveransen ikke skal underlegges mva., og Norges Bank refunderes tidligere innbetalt avgift, vil dette trekkes fra i senere prising overfor bankene.

På dette grunnlaget er de totale kostnadene for oppgjørstjenestene beregnet til ca 25,6 millioner kr. I dette beløpet inngår ca 3 mill kr i merverdiavgiftsbetaling til ErgoIntegration. Videre er det tatt inn ca 200 000 kr i kostnader i forbindelse med pantsetting av verdipapirer. Denne komponenten har tidligere ikke vært med i kostnadsgrunnlaget, men bankene har dekket kostnaden blant annet gjennom gebyrer i forbindelse med endring i pantsettelsen. Kostnadsstigningen for øvrig skyldes i hovedsak økninger i kostnadene for Norges Banks programvarelisenser og kostnader ved deltakelse i SWIFT.

Justeringer i prisstrukturen

Det legges opp til en ny struktur, med mer vekt på årsavgifter og mindre på transaksjonsgebyrer. Dagens transaksjonsgebyrer for deltakelse i de ulike nettooppgjørene fjernes, samtidig som infrastrukturavgiften, som i dag belastes for hver oppgjørskonto, fremover settes fast uavhengig av antallet konti den enkelte bank har. Prisene for tjenester i forbindelse med sikkerhet for lån vil også inkluderes i prislisten. Her vil det skilles mellom sikkerhetsstillelse i VPS og i utenlandske verdipapirregistre. Avgiftene knyttet til sikkerhet for lån er beregnet ut fra Norges Banks kostnader knyttet til disse tjenestene. Videre legges det opp til en ny gruppeinndeling for betaling av årsavgifter for kontohold og deltakelse i de ulike oppgjørene. Overgangen til årsavgifter innebærer forenklinger i Norges Banks utregninger av fakturaer for bruken av oppgjørssystemet.

De planlagte endringene i prisingen av NBO er som følger:

Årsavgifter:
Oppgjør

• Bankene deles inn i tre grupper etter forvaltningskapital:
• Over 100 milliarder kroner
• Mellom 5 og 100 milliarder kroner, samt filialer av utenlandske banker
• Under 5 milliarder kroner.
  (tidligere var det to grupper med skille på 4 milliarder kroner)
• Infrastrukturavgiften settes per bank (tidl. per konto) og differensieres i forhold til bankgruppe.

Sikkerhet for lån

• Det innføres en grunnavgift for sikkerhetsstillelse for lån som settes ulikt for de tre bankgruppene, samt en tilleggsavgift for sikkerhetsstillelse i utenlandske verdipapirsentraler.
• Det innføres en årsavgift for deltakelse i Scandinavian Cash Pool (ordningen for bruk av kontantinnskudd i en sentralbank som sikkerhet for lån i en annen).

Transaksjonsgebyrer:

• Transaksjonsgebyrene på nettooppgjørene fjernes. Bankene betaler fastpris for deltakelse i de ulike oppgjørene
• Transaksjonsgebyrene for elektroniske bruttotransaksjoner settes ned fra 7 (før rabatter) til 3 kroner
• Volumrabattene fjernes
• Det innføres transaksjonsgebyrer for alle typer endringer i sikkerhetsstillelsen for lån.

Virkninger av den nye prisstrukturen

I dag er det ulike årsavgifter for små og store banker. Grensen er satt ved 4 milliarder kroner i forvaltningskapital. Vi legger opp til en oppdeling i tre bankgrupper. Grensene er satt ved "runde" beløp, og kun de to største bankene (DnB NOR Bank og Nordea Bank Norge) er i den øverste gruppen. Disse bankene har i dag et betydelig større antall konti enn de øvrige, og overgangen fra å benytte antallet oppgjørskonti som basis for beregning av infrastrukturavgift, til å beregne en slik avgift per bank, blir dermed begrenset.

De nye prisene er lagt opp slik at banker som benytter mange av oppgjørstjenestene betaler mer enn de som benytter færre. For de store bankene, og for banker i mellomgruppen som deltar i mange oppgjør og som benytter flere verdipapirregistre til pantsetting, vil dermed endringen medføre en kostnadsøkning i størrelsesorden 150 000 kroner. Små banker som kun er med i masseoppgjøret i Norges Bank, eller som har oppgjør på nivå 2, men som stiller pant for Norges Bank, vil få en viss reduksjon i avgiftene.

Med hilsen

Helge Strømme

John E. Kilen

Vedlegg:

Utkast til prisliste