Vi viser til Finansdepartementets brev av 2. juli 2004, vedlagt Kredittilsynets høringsnotat og forslag til forskrift om medlemskap i det norske banksikringsfondet for filialer i Norge av utenlandske kredittinstitusjoner med hovedsete i annen EØS-stat.

Norske banker plikter å være medlemmer av Bankenes sikringsfond. Banksikringsloven gir filialer i Norge av utenlandske kredittinstitusjoner en rett til medlemskap i Bankenes sikringsfond. Filialene er i utgangspunktet medlemmer av hjemlandets sikringsordninger. Gjennom medlemskap i vertslandets sikringsordning kan de få en tilleggsdekning slik at innskudd i filialen er omfattet av like god innskuddsgaranti som innskudd i andre banker i vertslandet.

Ansvaret for tilsyn og kontroll med en bank er i all hovedsak tillagt hjemlandets myndigheter, også når det gjelder bankens filialer i andre land. Krisehåndtering og eventuell konkursbehandling vil dermed i utgangspunktet være utenfor vertslandets kontroll. Det er derfor viktig at en i forskriften sikrer at utbetalinger fra det norske sikringsfondet skjer til rett tid og med rett beløp, og å sikre at det norske sikringsfondet ikke blir forfordelt ved krisehåndtering eller avvikling av banken.

Den norske sikringsordningen har vesentlig høyere garantibeløp enn i andre europeiske land. Det høye norske garantibeløpet kan gjøre medlemskap i Bankenes sikringsfond attraktivt, særlig for banker som opplever en klar forverring i sin økonomiske situasjon. Norges Bank har tidligere tatt til orde for at dagens sikringsordning bør tas opp til vurdering. Det at det nå synes mer aktuelt å benytte tilleggsdekningsordningen er et nytt argument for revurdering av selve sikringsordningen. Det er i den forbindelse viktig også å se på avgiftsberegningen som i dag innebærer at filialer av utenlandske banker skal betale lavere avgift enn norske banker.

Norges Bank støtter hovedtrekkene i forskriftsforslaget.

Finansdepartementet ber høringsinstansene vurdere om man bør forskriftsfeste regler for inn- og utmelding som bidrar til å opprettholde en viss stabilitet i medlemstilknytningen. Kredittilsynet antar at det ikke er grunnlag for å regulere inn- og utmelding særskilt, siden de nåværende reglene i sikringsloven for innmeldingsavgift også vil gjelde filialer. Kredittilsynet ser likevel behov for å avklare i høringsnotatet at et medlem som endrer status fra norsk bank med full dekning til å bli filial av utenlandsk kredittinstitusjon med tilleggsdekning, og som underveis ikke har meldt seg ut av fondet, ikke skal oppfattes som nytt medlem og dermed ikke skal svare innmeldingsavgift. Norges Bank er enig i denne avklaringen.

Kredittilsynets drøfting avklarer imidlertid ikke hvorvidt en utenlandsk bank, som allerede har filial i Norge med tilleggsdekning i Bankenes sikringsfond, kan få full dekning for alle innskudd i (mor)banken uten å svare innmeldingsavgift dersom banken skulle flytte til Norge. Norges Bank mener forskriften bør avklare at en slik bank skal betale innmeldingsavgift. Dette kan være viktig i lys av forordningen om europeisk selskap som vil gjøre fusjonering og flytting av selskaper over landegrenser enklere.¹

For å sikre stabilitet i medlemstilknytningen bør en vurdere å kreve at en filial har ventetid både ved inn- og utmelding før endringen i medlemmets innskuddsgaranti kan tre i kraft. Det siste vil være aktuelt dersom sikringsfondet ikke er fullt kapitalisert, og medlemmene derfor har stilt garantier. Dersom det er fare for at garantiene vil bli effektuert, vil en filial kunne ønske å melde seg raskt ut av fondet. Norges Bank mener ventetid bør innføres med mindre den norske sikringsordningen i større grad harmoniseres med tilsvarende ordninger i andre europeiske land.

For å hindre at innskudd flyttes for å utnytte den norske sikringsordningen, skriver Kredittilsynet i høringsnotatet at det bør kunne settes som et minimumskrav at den enkelte kunde selv har tatt et initiativ overfor banken for å opprette sin innskuddskonto i den norske filialen. Norges Bank støtter dette.

Norges Bank ser bestemmelsene i forskriftsutkastets § 2, § 4 og § 5 som særlig viktige hensyn. For at sikringsfondsordningen effektivt skal bidra til å fremme finansiell stabilitet, er det viktig at det er minst mulig uklarhet om innskyternes rett til dekning og fordelingen mellom fondene. Dekningsfordelingen mellom fondene må være etterprøvbar også i etterkant av en krise.

Med hilsen

Svein Gjedrem

Kristin Gulbrandsen

1

Rådsforordning (EF) nr. 2157/2001