Vedlagt følger Norges Banks rapport Finansiell stabilitet 1/2004. Rapporten vil bli publisert 3. juni.

Veksten i verdensøkonomien har tatt seg opp, og inntjeningen i børsnoterte selskaper har økt siste halvår. Aksjekursene på de største markedene har svingt en del i år, men siden bunnen i mars i fjor har de steget mellom 40 og 50 prosent. Den finansielle stillingen til finansinstitusjoner, foretak og husholdninger er styrket, selv om verdien av både aksje- og obligasjonsbeholdningene er noe redusert den siste tiden. Banknæringene i mange land har oppnådd gode resultater. Samlet sett er sårbarheten i det internasjonale finansielle systemet redusert. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til konsekvensene for finansmarkedene av de store ubalansene i USAs økonomi og av en ventet økning i rentenivået internasjonalt.

Norges Banks styringsrente er satt ned med 0,75 prosentpoeng siste halvår og med 5,25 prosentpoeng siden desember 2002. Økt økonomisk vekst, blant annet som følge av lavere rente, og oppgang i aksjemarkedene har bidratt positivt til norske bankers resultater. Bankenes verdipapirinntekter har økt markert, og bokførte tap på utlån har falt. I tillegg har bankene redusert sine driftskostnader. Rentefallet har på den annen side bidratt til å redusere deres netto renteinntekter. Bankenes resultater økte fra 2002 til 2003, og framgangen fortsatte i 1. kvartal i år. Resultatet i 2003 var likevel svakere enn i perioden 1993-2001.

Kredittveksten er noe dempet, men det er økende forskjell mellom husholdninger og foretak. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskt og langt raskere enn deres inntekt. Den kraftige verdistigningen på boliger de siste årene er en viktig forklaring. Boligprisene er høye historisk sett, og etter et fall i fjor vår økte de kraftig i andre halvår. Veksten i boligprisene har imidlertid avtatt de siste månedene.

Rentenedgangen har gjort det lettere for husholdningene å betjene den raskt voksende gjelden. Samtidig har også husholdningenes finansielle formue steget. Gjeld og formue er imidlertid ulikt fordelt blant husholdningene. Gjeldsveksten gjør derfor husholdningene mer sårbare for økonomiske forstyrrelser.

Foretakene fortsetter å bygge ned gjeld. Økende kapasitetsutnyttelse i økonomien må forventes å føre til ny investeringsvekst. Da vil trolig også foretakene øke sin gjeld. Rentefall og økt økonomisk vekst har styrket foretakenes gjeldsbetjeningsevne. Foretakenes lønnsomhet forbedret seg fra 2002 til 2003 som følge av økt omsetning, effektivisering, lavere rentekostnader og svakere kronekurs. Antall konkurser har falt siden toppen i andre kvartal i fjor. Målt etter omsetningsverdi ble konkurstoppen nådd i andre halvår 2002.

Eiendomsnæringen er den næringen som bankene har mest utlån til. Foretak som leier ut kontorlokaler har de siste årene vært utsatt som følge av fallende leieinntekter og eiendomsverdier. Andre typer eiendomsforetak oppnår bedre inntjening. For foretakene sett under ett vurderer vi den finansielle utsattheten som moderat og noe lavere enn for et halvt år siden.

Bankene har økt sin andel av stabil finansiering noe siden forrige rapport. Økt obligasjonsgjeld har mer enn kompensert for lavere andel finansiering fra kundeinnskudd. Med dagens lave rentenivå vil andelen av bankenes finansiering fra kundeinnskudd trolig fortsette å falle. For små og mellomstore banker kan det være en utfordring å skaffe alternativ konkurransedyktig langsiktig finansiering. For bankene samlet sett vurderes likviditetsrisikoen som relativt lav og om lag uendret siste halvår.

Med en økonomisk utvikling i 2004-06 som presentert i Inflasjonsrapport 1/2004, vil bankene ha god evne til å opprettholde en kapital over lovens minstekrav selv med forholdsvis svake resultater før tap. Det skal et kraftig økonomisk tilbakeslag til før kapitalen kommer ned på lovens minstekrav.

Samlet sett er utsiktene for finansiell stabilitet på kort sikt tilfredsstillende. Fordi lavere rentebelastning og økt økonomisk vekst har styrket gjeldsbetjeningsevnen i husholdninger og foretak, vurderes utsiktene som noe bedre enn for et halvt år siden. Samtidig vokser husholdningenes gjeld fortsatt raskt og gjør dem mer sårbare for økonomiske forstyrrelser. Det er et usikkerhetsmoment for den økonomiske utviklingen.

Med hilsen

Svein Gjedrem

Vedlegg: Finansiell stabilitet 1/2004

Kopi: Kredittilsynet