1. Innledning

Norges Bank ønsker - i samarbeid med flere banker - å skille ut virksomheten med håndtering sedler og mynter (kontanthåndtering) i et deleid aksjeselskap, AS Kontanthåndtering. Utskillelsen av oppgaver og etablering av AS Kontanthåndtering reiser rettslige problemstillinger. I dette notatet skal vi se nærmere på konkurranserettslige aspekter ved en slik utskillelse.

2. Oppgaver som skal skilles ut

Sentralbanken utfører i dag ulike oppgaver knyttet til omløpet av kontanter. Blant disse er en sentral oppgave produksjon av sedler og mynt, sml sentralbankloven § 13. De konkurranserettslige spørsmål ved utskilling av Den Kongelige Mynt AS er vurdert tidligere og vil ikke bli gjennomgått her.

Kontanthåndtering innebærer at alle kontanter går gjennom et "kretsløp" ("pengeomløpet"), der de innleveres, behandles og sendes ut igjen fra hvelv. De oppgaver som nevnes i det følgende er andre viktige elementer i pengeomløpet.

Norges Bank mottar i dag kontanter fra bankene pakket og ordnet etter spesielle regler eller, etter avtale med banker, uordnet direkte fra næringsdrivende. Mottaket skjer enten via sentralbankens 24-timers verdimottak eller "over skranke" innenfor Norges Banks åpningstid. Sentralbankens nattsafetjenester drives i konkurranse med andre markedsaktører, for eksempel Securitas, som også mottar kontanter som ledd i pengeomløpet. Enkelte banker har også valgt å utføre nattsafetjenester, dvs bedriftsoppgjør, i egen regi.

Etter mottak av kontantene blir de tellet og sortert. Tellingen og sorteringen foretas først og fremst for å kontrollere det pengebeløp som er mottatt. I forhold til forhåndssorterte sedler er det et alternativ at man før godskriving av innskudd på bankens foliokonto i Norges Bank i henhold til sentralbankl. § 20 i første omgang kontrollerer disse gjennom veiing før de legges i hvelv, slik at man foretar telling i etterhånd. Også andre markedsaktører teller og sorterer kontanter.

I forbindelse med tellingen og sorteringen blir sedlene kontrollert. Kontroll av sedlene omfatter ekthets- og kvalitetskontroll.

Norges Bank utfører destruksjon (makulering) av slitte og skadede sedler og mynter. Denne oppgaven er til dels omtalt i sentralbankloven § 14. Destruksjon av sedler og mynter er motstykket til produksjon, og disse oppgaver bør derfor i en viss grad ses i sammenheng.

Selv om oppgavene telling, sortering, kontroll og destruksjon er omtalt som adskilte prosesser, gjennomføres oppgavene i praksis under ett av samme maskin. Kontantene som har passert kontrollen blir pakket.

De ferdigpakkede kontantene blir lagt i hvelv. Hvelvet omfatter således kontanter som er talt, sortert og pakket, og som er klare til utsendelse. I hvelvet finnes også nyproduserte sedler og mynter. Det samlede depot av penger skal ivareta det behov samfunnet har til enhver tid for mynter og sedler (tilgjengelighet). Dette er en viktig sentralbankoppgave.

Norges Bank innløser og destruerer også utgåtte sedler og mynt, jf. sentralbankloven § 15.

Etter sentralbankloven § 1 skal Norges Bank fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet, og overvåke pengemarkedene. Videre følger det av denne bestemmelsen at banken kan sette i verk tiltak som er vanlige eller naturlige for en sentralbank. Til fremme av sine formål kan banken utføre alle former for bankforretninger og banktjenester. Alle oppgavene som Norges Bank i dag utfører og som er nevnt over, er etter vår oppfatning vanlige eller naturlige tiltak for en sentralbank. Etter vedtakelse av en ny § 8a i sentralbankloven, vil sentralbanken kunne skille ut alle disse oppgavene til et hel- eller deleid selskap.

3. Sentralbankoppgaver i en utskilt virksomhet

Norges Banks nåværende virksomhet i kontanthåndteringen kan inndeles i lovpålagte eller pliktige oppgaver på den ene side og konkurranseutsatte på den andre. Skillet har blant annet betydning for en avgrensning av hvilke deler av tjenesteytelsene fra sentralbanken til bankene som skal betales eller gebyrlegges. I dag gjennomgår sedler etter sortering og telling en kvalitetskontroll og ekthetskontroll før kontantene pakkes og legges i hvelv. Disse oppgavene utføres for Norges Banks regning, dvs. at de øvrige bankene ikke betaler for disse tjenestene ved innlevering av kontanter til Norges Bank. Ved utlevering av kontanter vil bankene motta sorterte og pakkede kontanter som holder et definert kvalitetsnivå og har vært ekthetskontrollert. For utlevering av kontanter betales vederlag i forhold til nærmere angitte krav til forpakning og sorteringsgrad.

Ved vurderingen av konkurranserettslige spørsmål ønsker Norges Bank å ta utgangspunkt i en grensedragning mellom lovpålagte sentralbankoppgaver og konkurranseutsatte tjenesteytelser som innebærer at innleverte sedler og mynter som er sortert og egnet til kontrollveiing kan mottas som innskudd i sentralbanken etter slik veiing og uten gebyrbelagt forhåndsbehandling, mens usorterte sedler og mynter i for eksempel nattsafeposer vil måtte sorteres og telles for bankenes regning før godskriving kan skje.

Ekthetskontroll før destruksjon vil fortsatt utføres som en sentralbankoppgave på vegne av Norges Bank.

4. Etablering av AS Kontanthåndtering

Gjennom etablering av AS Kontanthåndtering ønsker Norges Bank å skille ut deler av den virksomheten som er beskrevet over i punkt 2 og 3 i et eget selskap. Sentralbanken skal - sammen med andre norske banker som har uttrykt interesse for AS Kontanthåndterings virksomhet - stifte og eie selskapet. Foreløpig foreligger et utkast til intensjonsavtale mellom Norges Bank og DnB. Det arbeides med å bringe andre banker inn som deleiere av AS Kontanthåndtering.

Formålet med ordningen er - i henhold til avtaleutkastet - å realisere behovet for "sikre, effektive og lønnsomme løsninger innen kontanthåndteringsområdet og å realisere markedsmuligheter basert på samspill av partenes kompetanse og posisjon".

AS Kontanthåndtering skal "utføre alle tjenester tilknyttet kontanthåndtering for Partene [Norges Bank og DnB] og for andre aktører innen markedet", jf. intensjonsavtalen punkt 2 første avsnitt. AS Kontanthåndtering skal drive sin virksomhet i Oslo og i utgangspunktet fra syv tidligere distriktsavdelinger i Norges Bank.

5. Nærmere om AS Kontanthåndtering - forutsetninger for videre drøftelser

Det er flere faktiske forutsetninger som får betydning for vurderingen av ordningen i forholdet til konkurransereglene og regler om offentlige anskaffelser. Dette gjelder særlig spørsmål om hvem som skal ha risikoen for de midler som er til behandling hos AS Kontanthåndtering og om valuteringstidspunktet for innleverte kontanter.

Det første spørsmålet er hvem som skal ha risikoen for de midler som behandles av AS Kontanthåndtering.

AS Kontanthåndtering kan i større eller mindre grad bære risikoen for kontantene mens de er under håndtering. Med risiko tenkes her på risiko for kontantenes undergang ved brann, tyveri el. uten at AS Kontanthåndtering kan bebreides for undergangen. Et annet spørsmål er om AS Kontanthåndtering skal være erstatningsansvarlig for kontanter som forsvinner eller blir ødelagt på grunn av adferd som AS Kontanthåndtering kan bebreides for. Her kan det tenkes forskjellige kombinasjoner av risiko og ansvarsfordelinger mellom AS Kontanthåndtering og Norges Bank. Dette kan reguleres i avtale mellom Norges Bank og AS Kontanthåndtering. Risiko og ansvar kan også reguleres ulikt for de ulike arbeidsoperasjoner i AS Kontanthåndtering. I intensjonsavtalens punkt 3 femte avsnitt er det sagt at "[d]et er enighet om at Selskapet må tegne behørig forsikring". Vi oppfatter derfor situasjonen slik at tanken er at AS Kontanthåndtering i alle fall skal ha et visst ansvar/risiko for de kontanter som selskapet håndterer.

For det annet oppstår spørsmålet om tidspunkt for valutering av innleverte kontanter, dvs fra hvilket tidspunkt innleverte kontanter skal regnes som rentebærende innskudd i Norges Bank.

I dag blir den som leverer inn kontanter til Norges Bank godskrevet rente av innskuddet fra det tidspunkt det mottas av Norges Bank. For bankenes vedkommende skjer rentegodskrivningen ved at innskuddet blir godskrevet bankens konto i Norges Bank. Når banken mottar kontanter utlevert fra Norges Banks hvelv, blir den samme konto belastet.

I punkt 3 er det lagt til grunn at kontanter - under den nye ordningen - skal godskrives rente fra det tidspunkt de er sortert og klare til veiing (dvs. minimum grovtellet).

6. Konkurransesituasjonen i kontanthåndteringsmarkedet

For å kunne foreta en vurdering av de konkurranserettslige spørsmål etableringen og driften av AS Kontanthåndtering reiser, er det hensiktsmessig å se på hvordan og i hvilken grad AS Kontanthåndtering vil møte konkurranse fra andre aktører.

AS Kontanthåndtering vil være alene om å holde lager av kontante betalingsmidler for Norges Bank.

I dag er det Securitas' virksomhet som for øvrig ligger nærmest deler av den virksomheten AS Kontanthåndtering vil drive. I fremtiden vil AS Kontanthåndtering og Securitas i alle fall delvis være i et konkurranseforhold. Andre aktører vil også kunne tilby kontanthåndtering.

I det følgende skal vi kort gjennomgå hvilke oppgaver Securitas tilbyr sammenlignet med AS Kontanthåndtering.

Securitas driver i utgangspunktet med verditransport. Selskapet henter bedriftsoppgjør hos bankenes næringskunder og bringer det til en bank for videre behandling. I banken bokføres bedriftsoppgjøret på næringskunden. Securitas foretar også telling, sortering og kvalitetskontroll av kontanter mottatt fra både bankenes næringskunder og fra bankene. Det er imidlertid bare Norges Bank som i dag tilbyr ekthetskontroll etter sentralbankfastsatte kriterier.

AS Kontanthåndtering vil - i likhet med Securitas - ta imot kontanter direkte fra banker, og - som Securitas - tilby telling, sortering og kontroll av kontantene. I motsetning til Securitas vil AS Kontanthåndtering imidlertid - etter avtale med Norges Bank - ha mulighet til å tilby en ekthetskontroll på sentralbanknivå, og selskapet vil forestå destruksjon av sedler på Norges Banks vegne.

AS Kontanthåndtering vil i tillegg lagre kontanter i hvelv som ledd i sentralbankoppgaven med å sørge for at tilstrekkelige kontanter er tilgjengelige ut fra samfunnets behov. Dette er en oppgave Securitas ikke vil ha. Skal Securitas legge midler i Norges Banks hvelv, må det i fremtiden skje hos AS Kontanthåndtering, idet AS Kontanthåndtering på vegne av Norges Bank skal holde lager av sedler og mynt. Som nevnt leverer Securitas allerede i dag til Norges Banks hvelv.

I forhold til Securitas og eventuelle andre som yter tjenester innen området kontanthåndtering vil AS Kontanthåndtering stå i en særstilling når det gjelder to områder:

For det første vil AS Kontanthåndtering få betaling av Norges Bank for de sentralbanktjenester som AS Kontanthåndtering utfører etter avtale med Norges Bank.

Videre vil spørsmål knyttet til overføring av risiko kunne stille seg ulikt for AS Kontanthåndtering og konkurrerende leverandører. Vi har forstått at Securitas har all risiko for kontantenes undergang og forsvinning, mens de håndterer midlene på vegne av sine kunder. Dette gjør det nødvendig for Securitas å forsikre seg mot denne risiko. Når det gjelder AS Kontanthåndtering, vil det i prinsippet ikke være behov for forsikring dersom Norges Bank har risikoen mens midlene er under håndtering. Dersom Norges Bank bærer risikoen, vil det dermed være unødvendig med forsikringsdekning - i alle fall en like omfattende dekning som Securitas og andre konkurrenter må ha - under AS Kontanthåndterings behandling.

7. Anskaffelsesreglene

Norges Bank vil ha vurdert om de plikter å følge reglene om anbud dersom AS Kontanthåndtering skal utføre oppgaver innen kontanthåndtering som er lovpålagte for Norges Bank etter sentralbankloven. Vederlaget for de oppgaver AS Kontanthåndtering skal utføre for Norges Bank, vil fastsettes på forretningsmessig basis.

Det er vedtatt en ny anskaffelseslov (lov 16. juli 1999 nr 69), men denne er ikke trådt i kraft (det skjer tidligst sommeren 2001). Dermed er det fortsatt lov om offentlige anskaffelser 27. november 1992 nr 116 som gjelder. Med hjemmel i lovens § 2 er det gitt forskrifter om offentlige tjenestekjøp, som også gjennomfører Norges EØS-forpliktelser på området. Dermed er det rimelig å regne med at disse reglene vil bestå også etter den nye loven. Forskriften gir enkelte unntak fra plikten til å følge anbudsprosedyrene.

Utgangspunktet er at anskaffelsesforskriften gjelder for Norges Bank, fordi Norges Bank er et statlig organ, jf. forskr. § 1 nr 2.

Forskriften § 4 unntar enkelte typer kontrakter fra forskriften. Paragraf 4 nr 1 bokstav g unntar "kontrakter om finansielle tjenester i forbindelse med emisjon, kjøp, salg og overdragelse av verdipapirer eller andre finansinstrumenter, samt sentralbanktjenester" (uthevet her). Det avgjørende i forhold til denne bestemmelsen er om den virksomhet AS Kontanthåndtering skal drive, og som Norges Bank skal betale vederlag for, må regnes som en "sentralbanktjeneste".

I punkt 3 ble det lagt til grunn at de lovpålagte sentralbankoppgaver ikke omfatter telling og sortering, slik at bankene selv - enten på egenhånd eller ved å betale for eksempel AS Kontanthåndtering eller Securitas - må besørge disse tjenestene utført. Dette innebærer at det er en begrenset gruppe tjenester som regnes som lovpålagte sentralbankoppgaver og som skal utføres av AS Kontanthåndtering på Norges Banks vegne og mot vederlag fra sentralbanken.

Disse begrensede tjenestene, herunder kvalitets- og ekthetskontroll, samt det å sørge for tilgjengelighet, ligger etter vårt syn innenfor "sentralbanktjenester", og vil dermed være unntatt fra anbudsprosedyrene.

Paragraf 4 nr 1 bokstav j unntar fra forskriften "kontrakter som er erklært hemmelige eller bare kan utføres under særlige sikkerhetstiltak i samsvar med lov av 18. august 1914 nr 3 om forsvarshemmeligheter, Sikkerhetsinstruksen eller Beskyttelsesinstruksen gitt ved kgl.res. av 17. mars 1972 med senere endringer" med hjemmel i grl § 25. Denne bestemmelsen vil ha selvstendig betydning i forhold til en vurdering av de deler av AS Kontanthåndterings virksomhet som faller utenfor "sentralbanktjenester". Spørsmålet om hvorvidt den avtalte ordningen kan unntas fra anbudsreglene i medhold av Beskyttelsesinstruksen er behandlet i JURAs notat 29. mars 2000. Konklusjonen der var at også dette unntaket får anvendelse. Vi antar på denne bakgrunn at unntaket også vil komme til anvendelse på den tilsvarende virksomhet som AS Kontanthåndtering vil drive. Dette må i alle fall få anvendelse på den rene ekthetskontroll.

8. Statsstøtte

8.1. Generelt om statsstøtte

Statsstøttereglene er egentlig en del av konkurranseretten, men skilles normalt ut fordi regler om statsstøtte retter seg mot statene, i motsetning til konkurransereglene som også gjelder private markedsaktører. Statsstøttereglene skal imidlertid ivareta de samme hensynene som de alminnelige konkurransereglene.

EØS-avtalen art 61 forbyr "støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer" dersom støtten "påvirker samhandelen mellom avtalepartene". En kopi av bestemmelsen er vedlagt.

EØS art 61 omfatter fire vilkår: Det må for det første dreie seg om statsstøtte. For det annet må støtten være en del av et spesifikt tiltak, og ikke som ledd i en generell ordning som kommer alle til gode. Det tredje vilkåret er at støtten må virke konkurransevridende. For det fjerde må støtten kunne påvirke samhandelen mellom EØS-statene.

I den grad ordningen innebærer statsstøtte fra Norges Bank til AS Kontanthåndtering, vil den kunne påvirke samhandelen mellom EØS-statene. Det stilles små krav til oppfyllelse av dette vilkåret. Videre legges det til grunn at en eventuell støtte er spesifikk, og ikke ledd i et generelt tiltak som kommer alle i markedet til gode.

Hovedproblemet er om overføringene til AS Kontanthåndtering kan regnes som statsstøtte i art 61s forstand.

Statsstøtte kan gis på ulike måter, og i saken er det flere forhold som må vurderes i lys av statsstøttereglene. For det første kan det vederlaget Norges Bank betaler for de sentralbanktjenester AS Kontanthåndtering skal utføre innebære statsstøtte. For det annet kan risiko for innleverte kontanter reise problemer i forhold til statsstøttereglene. For det tredje kan tidspunktet for når et innlevert kontantbeløp blir rentebærende ha betydning.

8.2. Vederlag for sentralbankoppgaver

Vi vil først se på om betalingen for utførelsen av de sentralbankoppgaver som legges til AS Kontanthåndtering kan innebære ulovlig statsstøtte.

Det er ikke i seg selv i strid med statsstøttereglene at Norges Bank opptrer som eier i AS Kontanthåndtering. Det avgjørende er hvorvidt AS Kontanthåndtering oppnår fordeler som det ikke ville oppnådd dersom det ikke var eiet av et statlig organ. I saker der det offentlige - som her - opptrer som eier, er en såkalt "private investor test" sentral for å avgjøre om overføring av midler innebærer statsstøtte. Spørsmålet er om Norges Bank opptrer annerledes enn en privat investor ville gjort. I vår sak skjer overføringen som vederlag for en tjeneste Norges Bank må besørge utført på bakgrunn av de oppgaver sentralbanken har i samfunnet.

Det legges til grunn at vederlaget er knyttet til AS Kontanthåndterings utførelse av oppgaver Norges Bank ellers måtte ha utført selv, eller betalt andre for å få utført. Dersom vederlaget også vil omfatte de andre ytelser enn de mest typiske sentralbankoppgaver, vil det kunne innebære statsstøtte. Dette er ytelser Norges Bank ikke har plikt til å utføre, og da er det heller ikke noen rimelig grunn til at de skal måtte betale andre for å utføre dem i sitt sted. Betaling for slike tjenester vil da etter omstendighetene kunne bli ansett som statsstøtte.

Dersom vederlaget for sentralbanktjenestene gis på markedsmessige vilkår, antar vi at ordningen ikke innebærer ulovlig statsstøtte. Det følger av intensjonsavtalen at de sentralbankoppgaver AS Kontanthåndtering skal utføre, skal utføres på "forretningsmessige vilkår", jf. intensjonsavtalen pkt 2 åttende avsnitt.

Beregningen av hva som er markeds- eller forretningsmessige vilkår kan være vanskelig i markeder der det ikke er fri konkurranse, idet det normalt ikke vil være flere parter som kan underby hverandre i pris. Prisfastsettelsen vil da nødvendigvis måtte skje skjønnsmessig. Et utgangspunkt kan tas i kostnadene ved tjenestene med tillegg av en fortjeneste som svarer til fortjenesten på sammenlignbare tjenester. I forhold til AS Kontanthåndtering kan det være relevant å sammenligne med de tjenester selskapet skal tilby andre i markedet ved fastsettelse av pris på sentralbanktjenestene.

En annen problemstilling er om betalingen for de sentralbankoppgaver AS Kontanthåndtering skal utføre også vil innebære en fordel for AS Kontanthåndtering når det gjelder utøvelse av de øvrige (konkurranseutsatte) oppgavene AS Kontanthåndtering skal utføre (sml såkalte breddefordeler).

Det er grunn til å anta at AS Kontanthåndtering vil oppnå slike fordeler i en viss grad. Dersom de breddefordeler AS Kontanthåndtering oppnår fordeles på alle AS Kontanthåndterings kunder, inkludert Norges Bank som kunde for sentralbanktjenester (jf. punkt 7 ovenfor), antar vi at det ikke oppstår konflikt med statsstøttereglene. Dersom AS Kontanthåndtering lar fordelen komme bare kunder innenfor konkurranseutsatte tjenester til gode, vil forholdet kunne rammes ved at et betydelig overskudd fra virksomheter innenfor sentralbankoppgavene kan benyttes til subsidiering av de konkurranseutsatte oppgavene som AS Kontanthåndtering forestår.

Det bør etableres mekanismer som sikrer gjennomsiktighet i forhold til prisfastsettelsen. Det bør være mulig å gi innsyn i hvordan prisfastsettelsen skjer, slik at det ikke blir unødig usikkerhet omkring vederlaget fra Norges Bank til AS Kontanthåndtering. Det bør videre etableres prosedyrer for endring av de priser Norges Bank skal betale for at AS Kontanthåndtering utfører sentralbanktjenester, eksempelvis ved indeksregulering. Det bør også finnes prosedyrer for konfliktløsning i forbindelse med reforhandling av avtalevilkår for slike tjenester som Norges Bank vil kunne kreve at AS Kontanthåndtering forestår.

8.3 Tilskudd av kapital

Det er videre nevnt i intensjonsavtalen pkt 2 annet avsnitt at Partene "[v]ed senere behov er … villig til å bidra med nødvendig kapital" for å oppfylle målet om en rasjonell og effektiv virksomhet innen kontanthåndtering. Slik form for støtte må også underkastes en "private investor test", og støtten kan bli ansett som ulovlig statsstøtte. I vår sak vil det være relevant å se på om støtten ytes både fra Norges Bank og de private eierne. Dersom for eksempel DnB og de øvrige eiere også bidrar på samme vilkår, vil det være et sterkt argument for at kriteriene i private investor-testen er oppfylt.

8.4 Risiko

Videre kan tidspunktet for overføring av risiko for kontantbeholdningen ha betydning i forhold til statsstøttereglene. Årsaken er at et eventuelt tap av kontanter, eksempelvis ved brann eller ran, behandles ulikt avhengig av hvem som har risikoen for kontantene. Det kan igjen få innvirkning på utgifter til forsikring, og dermed også på de utgifter AS Kontanthåndtering har i tilknytning til kontanthåndteringen. Omfanget av AS Kontanthåndterings utgifter virker inn på den pris AS Kontanthåndtering kan tilby i kontanthåndteringsmarkedet.

Dersom AS Kontanthåndtering har risiko for kontantene, vil AS Kontanthåndtering måtte forsikre seg. Spørsmålet blir omfanget av den risiko og ansvar AS Kontanthåndtering skal ha. Jo mer risiko og ansvar som legges på AS Kontanthåndtering, jo større blir forsikringsbehovet, og dermed forsikringsutgiftene. Selskapets stilling vil i så fall svare til den situasjonen eventuelle konkurrenter er i. Dersom AS Kontanthåndtering har den fulle risikoen, vil det ikke oppstå rettslige problemer i tilknytning til statsstøttereglene.

Norges Bank er selvassurandør, og har ikke forsikringsutgifter. Dersom Norges Bank beholder risikoen for alle de tjenester AS Kontanthåndtering skal utføre, slipper AS Kontanthåndtering utgifter til forsikring. Norges Banks overtagelse av risikoen kan da innebære en form for statsstøtte til AS Kontanthåndtering. På den annen side vil det ikke innebære statsstøtte å la Norges Bank ha risikoen under utførelsen av de rene sentralbanktjenestene. Årsaken er at disse tjenestene ikke er konkurranseutsatte, slik at en eventuell støtte ikke "vrir eller truer med å vri konkurransen", sml EØS art 61. Dersom partene ønsker at Norges Bank skal bære risikoen for alle de tjenester AS Kontanthåndtering skal utføre, kan det avtales at AS Kontanthåndtering skal betale et vederlag til Norges Bank for dette, slik at det i realiteten skjer en reduksjon i vederlaget for sentralbanktjenestene.

For å unngå enhver tvil om konflikt med statsstøttereglene, bør det vurderes å la AS Kontanthåndtering ha hele eller en ikke uvesentlig del av risikoen for de kontanter som er til behandling, inntil de legges inn på hvelv i Norges Bank. Dette gjelder i særlig grad i forhold til de tjenester som ikke er sentralbanktjenester. Dette vil sikre at det ikke etableres konkurransefortrinn for AS Kontanthåndtering i et konkurranseutsatt marked.

8.5 Godskriving av rente

I punkt 3 er det lagt som en premiss at innleverte sedler og mynter som er sortert og egnet til kontrollveiing kan mottas som innskudd i sentralbanken. Det legges til grunn at godskriving av rente skjer fra samme tidspunkt. Usorterte sedler må sorteres og telles innen beløpet kan godskrives konto og valuteres.

Valutering vil her kunne skje samtidig for midler som er behandlet av AS Kontanthåndtering og de midler som behandles av Securitas. Begge vil ha samme skjæringspunkt i forhold til valutering. Det betyr etter vårt syn at valutering ikke vil kunne innebære noen form for ulovlig statsstøtte for AS Kontanthåndtering.

9. Konkurranserettens regler om bedriftserverv og ulovlig samarbeid

Både norske konkurranseregler og konkurransereglene i EØS-avtalen kan ha betydning i saken.

EØS art 59 fastsetter at også offentlige organer plikter å følge konkurransereglene. Det følger imidlertid av bestemmelsen i EØS art 59 annet ledd at "foretak som er blitt tillagt oppgaven å utføre tjenester av almen økonomisk betydning… skal være underlagt [EØS-]reglene,…fremfor alt konkurransereglene, i den utstrekning anvendelsen av [EØS-]reglene ikke rettslig eller faktisk hindrer dem i å utføre de særlige oppgaver som er tillagt dem". Denne bestemmelsen får bare anvendelse på de rene sentralbankoppgaver AS Kontanthåndtering skal utføre. De andre oppgavene ligger neppe innenfor "tjenester av almen økonomisk betydning". EF-domstolen har i tolkningen av den tilsvarende bestemmelse i EF-traktaten (art 86 etter Amsterdam-traktaten) lagt til grunn at det er i strid med bestemmelsen å utvide et monopol på utførelsen av de tjenesteytelser som faller inn under bestemmelsen til beslektede markeder. I vurderingen av EØS-konkurransereglene må det således tas et forbehold om at reglene ikke hindrer AS Kontanthåndtering i å utføre sentralbankoppgaver. Det er usikkert om bestemmelsen vil få anvendelse. Per i dag er det noe usikkert hvordan AS Kontanthåndtering er tenkt å fungere særlig i distriktene. Det er derfor ikke mulig å trekke en konklusjon med hensyn til anvendelsen av art 59 annet ledd.

9.1 Forholdet mellom de ulike reglene i konkurranseloven

Konkurranseloven har regler om bedriftserverv og om ulovlig samarbeid. Et spørsmål er om etableringen av AS Kontanthåndtering regnes som et bedriftserverv, som må behandles i samsvar med krrl § 3-11 eller om det kan være et ulovlig samarbeid som kan rammes av krrl §§ 3-1 flg. Problemstillingen er med andre ord hvilke regler ordningen skal vurderes etter. Grensen mellom bedriftserverv og ulovlig samarbeid kan være uklar der flere aktører (konkurrenter) går sammen om å starte et foretak.

Hvorvidt etableringen og driften av AS Kontanthåndtering kan rammes av krrl. § 3-1, beror på om det nystiftede foretaket må anses som en selvstendig aktør i markedet eller et samarbeidsprosjekt. Det er viktig å være oppmerksom på at selv om AS Kontanthåndtering anses som en selvstendig aktør, vil samarbeid mellom eierne utenfor selve selskapskonstruksjonen kunne rammes av forbudsbestemmelsene.

I praksis foretar Konkurransetilsynet en helhetlig vurdering av organiseringen og driften av fellesforetaket. Noen av de momentene som har vært vektlagt skal gjennomgås her.

Et forhold av betydning er om AS Kontanthåndtering vil ha tilstrekkelige organisatoriske og finansielle ressurser til å drive selvstendig. Det må det i utgangspunktet antas at AS Kontanthåndtering vil ha. Selskapet skal selge tjenester både til sentralbanken og andre banker og aktører, og virksomheten skal etter intensjonsavtalen drives på forretningsmessig basis. Det kunne stilles spørsmål i tilknytning til intensjonsavtalens bestemmelse om at Partene skal være villige til å skyte inn mer kapital, jf. punkt 2 annet avsnitt. Dette kan tale for at selskapet ikke vil bli ansett som en selvstendig aktør. Denne bestemmelsen går ikke lenger enn det som er vanlig i slike forretningsforhold som intensjonsavtalen omhandler. Den skal hindre at en av partene, herunder Norges Bank, blir sittende med en større "regning" enn de øvrige eierne, dersom selskapets forretningsplan skulle mislykkes.

Det er opplyst at Norges Bank skal betale et vederlag per år for de tjenester Norges Bank ellers er pålagt å utføre selv. En slik angivelse av pris, før selskapet er etablert, kan tilsi at prisfastsettelsen ikke foretas av selskapet selv. Det taler for at selskapet ikke kan vurderes som en selvstendig aktør, men som et samarbeidsprosjekt mellom stifterne. Spørsmålet om hvordan prisfastsettelsen skal skje må avklares. I den grad prisen fastsettes gjennom forhandlinger mellom partene på et kommersielt grunnlag, taler det sterkt for at selskapet opptrer som en selvstendig aktør. Det har også betydning for vurderingen at AS Kontanthåndtering skal levere til andre kunder og at priser og vilkår for slike tjenester blir fastsatt på forretningsmessig grunnlag gjennom forhandlinger.

Videre skal AS Kontanthåndtering ha egne ansatte. Permanent personalorganisasjon er et argument for at selskapet må vurderes som en selvstendig aktør.

For det tilfellet at AS Kontanthåndtering utelukkende eller i hovedsak selger tjenester til sine egne eiere, kan det tale for at selskapet ikke kan vurderes som en selvstendig enhet. I vår sak er det imidlertid vesentlig at AS Kontanthåndtering ikke skal begrense tilbudet av sine tjenester til eierne eller en mindre gruppe, men at tjenesten skal tilbys alle i markedet. Det vises til intensjonsavtalen punkt 2 sjette avsnitt som forutsetter at tjenestene skal tilbys alle markedsaktørene.

Vi antar at etableringen av AS Kontanthåndtering vil bli vurdert som et bedriftserverv etter krrl § 3-11 og ikke som et samarbeidsprosjekt etter § 3-1.

9.2 Bedriftserverv

Ved etableringen av AS Kontanthåndtering skal tilsvarende virksomheter i de banker som deltar overdras til AS Kontanthåndtering (inkludert arbeidstagere). Det følger av punkt 2, 10.-12. avsnitt i intensjonsavtalen.

Spørsmålet er her om det foreligger et erverv som omfattes av regelen om bedriftserverv i krrl § 3-11. I så fall kan Konkurransetilsynet gripe inn mot avtalen. Tilsynet kan ta i bruk en rekke virkemidler, bl.a. forby ervervet eller stille vilkår for gjennomføringen.

Det avgjørende er om etableringen av AS Kontanthåndtering med overtagelse av avtalepartenes virksomheter er et "bedriftserverv" i lovens forstand, som vil "føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med formålet i lovens § 1-1".

"Bedriftserverv" er definert i bestemmelsens annet ledd. Også "delvis erverv av bedrift" omfattes i henhold til annet ledd. Definisjonen er heller ikke uttømmende. Det kan slås fast at bedriftservervsbegrepet er svært omfattende, og at det har liten betydning hvordan det praktisk gjennomføres. Det er lite tvilsomt at ordningen vil bli vurdert som et bedriftserverv.

Ervervet må "føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen" og den vesentlige begrensningen må være i strid med lovformålet om "effektiv bruk av samfunnets ressurser", sml § 1-1. I tillegg gjelder et krav om årsakssammenheng: den vesentlige konkurransebegrensningen må være en følge av ervervet.

Bakgrunnen for at det stilles opp et vesentlighetskrav - i motsetning til kravene ved inngrep etter § 3-10, jf. nedenfor punkt 9 - er at fusjoner normalt også har positive samfunnsvirkninger, og i større grad enn andre konkurransereguleringer.

Konkurransetilsynet har i egne retningslinjer lagt til grunn at bedriftserverv normalt ikke fører til en vesentlig begrensning av konkurransen dersom ikke enten den samlede markedsandelen til partene i ervervet er høyere enn 40%, eller den samlede markedsverdien til de tre største aktørene - inkludert partene i ervervet - er minst 60%.

For å beregne markedsandelene vil det være nødvendig å foreta en avgrensning av markedet både produktmessig og geografisk. Når det gjelder produktmarkedet er det et spørsmål om alle de tjenester AS Kontanthåndtering skal tilby må anses å ligge innenfor samme produktmarked eller om det foreligger to produktmarkeder; ett produktmarked for de typiske sentralbanktjenestene som bare AS Kontanthåndtering vil tilby og ett produktmarked for de tjenester AS Kontanthåndtering vil tilby i konkurranse med andre markedsaktører.

Etter vår oppfatning er det mest nærliggende å vurdere de tjenester AS Kontanthåndtering skal tilby slik at de faller i to ulike produktmarkeder.

Avgrensningen av det geografiske markedet kan tenkes foretatt på flere måter. Enten kan et geografisk område rundt hvert distriktskontor anses som et geografisk marked, eller produktmarkedet kan følge nasjonalstatens grenser. For de tjenester som AS Kontanthåndtering skal tilby i konkurranse med andre markedsaktører kunne det også tenkes at tjenesteytere i for eksempel Sverige kunne anses for å høre inn under samme geografiske marked. På bakgrunn av dagens markedssituasjon, at det dreier seg om norske penger og at det er restriksjoner på inn- og utførsel av sedler og mynter (valutaforskriften), forfølges ikke denne muligheten videre.

Vi har ikke nødvendig detaljkunnskap til å foreta en sikker vurdering knyttet til om det geografiske området er Norge eller om det vil være flere geografiske områder innen riket, men vi er tilbøyelige til å anta at det mest nærliggende er å la Norge være det naturlige geografiske marked for begge de produktmarkeder som er definert ovenfor. Vi mangler videre opplysninger om de ulike aktørenes markedsandeler, men dersom AS Kontanthåndterings forretning skal lykkes med å få en ikke ubetydelig del av bankene som kunder, antar vi at 40%-terskelen vil kunne bli overskredet for AS Kontanthåndterings del, og at 60%-grensen vil bli overskredet for de største aktørene.

Ved overskridelse av ovennevnte grenser, vil Konkurransetilsynet foreta en konkret vurdering av om inngrep bør foretas. I denne vurderingen vil Konkurransetilsynet se på om ervervet rent faktisk vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen. Vi har ikke tilstrekkelige opplysninger til å foreta en sikker vurdering av forholdet, men antar at dersom mange banker deltar i ordningen, vil dette representere en vesentlig begrensning i konkurransen.

Selv om grenseverdien er oppfylt og ervervet vesentlig begrenser konkurransen, vil Konkurransetilsynet likevel ikke gripe inn dersom de samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelsene ved ervervet er større enn skadevirkningen ved redusert konkurranse.

Hensikten med å etablere AS Kontanthåndtering er at selskapet skal utføre de samme oppgaver som Norges Bank utfører, samt oppgaver som de private bankene selv utfører, på en betydelig mindre kostnadskrevende og mer effektiv måte enn det som er tilfellet i dag. Denne vesentlige samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelsen bidrar til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser i samsvar med konkurranselovens formål og intensjoner. På denne bakgrunn tror vi at Konkurransetilsynet ikke vil gripe inn etter regelen om bedriftserverv.

Vi vil anbefale at man så snart som mulig oppretter kontakt med Konkurransetilsynet, med sikte på en best mulig tilrettelegging av faktum når det gjelder avgrensning av markedsandelene, de uheldige sider ved begrensningen av konkurransen og de samfunnsmessige gevinster ved ordningen. Dessuten viser vi i denne sammenheng særlig til krrl. § 3-11 fjerde ledd, der det er bestemt at tilsynet - før det griper inn - skal forsøke å komme frem til en "minnelig løsning med den eller de ervervsdrivende". Av § 3-11 sjette ledd følger også at tilsynets frist for å beslutte å gripe inn mot ervervet forkortes (fra seks til tre måneder) der partene melder den endelige avtalen til Konkurransetilsynet. Intensjonsavtalen forutsetter også at det skal opprettes kontakt med Konkurransetilsynet, jfr. punkt 3 syvende avsnitt.

Regler om bedriftserverv finnes også i EØS-avtalen.

En foretakssammenslutning er uforenelig med EØS-traktaten dersom den skaper eller forsterker en "dominerende stilling som fører til at effektiv konkurranse i betydelig grad hindres" innen EØS-området. Et krav for at sammenslutningen skal rammes av art 57 er at den må ha en fellesskapsdimensjon. Kravet om fellesskapsdimensjon knyttes til markedsandeler på verdensmarkedet og i EØS-området. Det opereres med to terskelverdier, hvorav minst én må være oppfylt. Deltagende virksomheters samlede omsetning må enten overstige 5 milliarder ECU på verdensmarkedet eller 250 millioner ECU innen enten EF- eller EFTA-statenes territorium. Ved erverv av deler av virksomheter - som her - tas det ved beregningen av terskelverdien "kun hensyn til den del af omsætningen, der vedrører de overtagne aktiver" (jf. fusjonsforordningen 4064/89 art 5 annet ledd). I tillegg gjelder en regel om at dersom 2/3 av omsetningen skjer innenfor ett land, kommer ikke forordningen til anvendelse. Slik vi kjenner saken, antar vi at fusjonsforordningen ikke får anvendelse ved etableringen av AS Kontanthåndtering.

9.3 Forbud mot samordnet praksis

Konkurranseloven (krrl.) § 3-1 lyder:

"To eller flere ervervsdrivende må ikke for salg av varer eller tjenester ved avtale, samordnet praksis eller på annen måte som er egnet til å påvirke konkurransen, fastsette eller søke å påvirke priser, avanser eller rabatter bortsett fra vanlig kontantrabatt".

I punkt 8.1 er grensen mellom anvendelse av bedriftservervsregelen og regler om ulovlig samarbeid gjennomgått. Som nevnt antas det at etableringen omfattes av § 3-11 om bedriftserverv, fremfor reglene om ulovlig samarbeid i §§ 3-1 flg. Det ble også nevnt at selv om det etter vår oppfatning er § 3-11 som er avgjørende for vurderingen av etableringen av AS Kontanthåndtering, kan partenes opptreden for øvrig uansett bli rammet av for eksempel § 3-1, dersom partenes opptreden er samordnet.

For det tilfellet at etableringen og driften av AS Kontanthåndtering blir ansett som en samordnet opptreden, fremfor et bedriftserverv - dvs at AS Kontanthåndtering ikke blir vurdert som en selvstendig aktør - vil etableringen og driften av AS Kontanthåndtering kunne være i strid med krrl § 3-1.

Det avgjørende etter § 3-1 er om ordningen med AS Kontanthåndtering er egnet til å påvirke konkurransen gjennom salg av AS Kontanthåndterings tjenester. I saken sitter partene på sett og vis på begge sider av bordet, ved at de både opptrer som eiere og etterspørrere av tjenesten. Det er i egenskap av eiere (selgere) at partenes opptreden kan komme i konflikt med § 3-1. Et vesentlig moment er at salget av tjenester også skal rettes mot andre markedsaktører enn bare eierne av AS Kontanthåndtering.

Selv om man ikke kan være helt sikker på hvordan Konkurransetilsynet vil vurdere partenes samarbeid, er det likevel vår oppfatning at ordningen ikke vil bli vurdert etter § 3-1, men etter § 3-11.

I tilfelle § 3-1 skulle være overtrådt, kan partene søke Konkurransetilsynet om dispensasjon i henhold til krrl § 3-9. Tilsynet har vid dispensasjonsadgang etter denne bestemmelsen.

Også etter EØS-avtalen gjelder et forbud mot samordnet opptreden. EØS art 53 forbyr samarbeid mellom foretak som har konkurransebegrensende formål eller virkninger. I likhet med situasjonen under de norske konkurransereglene, må det skje en grensedragning mot regler om fusjon. Også i forhold til EØS-reglene er det vår oppfatning at ordningen vil bli vurdert som et bedriftserverv, men samtidig at fusjonsforordningen ikke får anvendelse. I EF-retten har det vært drøftet om regler om samordnet opptreden kan supplere fusjonsforordningen der hvor terskelverdiene ikke er oppfylt. Generelt vil fusjonstilfellene likevel falle utenfor fordi det ikke dreier seg om samordnet opptreden "mellom foretak", men om én selvstendig økonomisk enhet.

10. Konkurranserettens regler om misbruk av dominerende stilling

Både norske konkurranseregler og konkurransereglene i EØS regulerer selskapers opptreden når de er dominerende i markedet. Disse reglene knytter seg ikke til selve etableringen av AS Kontanthåndtering, men vil ha betydning for hvordan selskapet drives og hvordan det opptrer i markedet. Det at AS Kontanthåndtering vil komme til å inneha en dominerende markedsposisjon legger begrensninger på hvordan selskapet kan opptre i markedet. Norske regler og EØS-regler er ikke helt sammenfallende, selv om de grunnleggende hensynene bak reglene er de samme. Det innebærer at selv om en opptreden ikke rammes av EØS art 54, kan det tenkes at norske konkurransemyndigheter vil gripe inn i medhold av krrl § 3-10.

Vi ser først på situasjonen etter den norske konkurranseloven.

Konkurranseloven § 3-10 gir Konkurransetilsynet svært omfattende myndighet til å gripe inn mot adferd som anses konkurranseskadelig. Bestemmelsens første og annet ledd lyder:

"Konkurransetilsynet kan gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger dersom tilsynet finner at disse har til formål, virkning eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med formålet i lovens § 1-1.

Første ledd omfatter blant annet vilkår, avtaler og handlinger som kan:

1. opprettholde eller styrke en dominerende stilling i et marked ved hjelp av konkurransehemmende metoder, eller
2. begrense kunders valg, fordyre produksjon, distribusjon eller omsetning, stenge konkurrenter ute eller nekte forretningsforbindelse eller medlemskap i sammenslutninger."

Det legges til grunn at AS Kontanthåndterings markedsposisjon er tilstrekkelig sterk til at AS Kontanthåndterings adferd kan føre til konkurransebegrensning i strid med lovens formål. Spørsmålet er hva som skal til før AS Kontanthåndterings adferd fører til konkurransebegrensninger i strid med § 1-1.

I punkt 3 er det lagt til grunn at innleverte kontanter regnes som rentebærende dersom de er sortert og veiingsklare. Skjæringspunktet vil da være det samme enten kontantene har vært behandlet av AS Kontanthåndtering eller eksempelvis Securitas. Vi legger til grunn at en valutering med et slikt skjæringspunkt ikke vil innebære noen utnyttelse av markedsposisjon i strid med lovformålet.

Dersom risikoen for innleverte kontanter generelt går over på Norges Bank allerede ved innlevering til AS Kontanthåndtering, slipper AS Kontanthåndtering å forsikre seg mot tap. AS Kontanthåndtering vil således ha lavere utgifter enn konkurrentene, og kan gjennom dette tilby lavere priser enn det konkurrentene har mulighet for.

Vi skal nevne enkelte andre eksempler på ordninger som kan innebære konkurransebegrensninger.

AS Kontanthåndtering skal etter planen tilby sine tjenester over hele landet (gjennom distriktskontorene). Det er rimelig å anta at det vil være dyrere å tilby tjenestene i distriktene enn i Oslo-området. Det kan bidra til at det vil være mer attraktivt for banker å benytte for eksempel Securitas på Østlandet og AS Kontanthåndtering andre steder i Norge. For å unngå å tape kunder, er en teoretisk mulighet å kreve at AS Kontanthåndterings kunder ikke kan inngå avtaler med selskapets konkurrenter. Spørsmålet er om en slik ordning vil være i strid med konkurranselovens formål, slik at det vil være aktuelt for konkurransemyndighetene å gripe inn mot AS Kontanthåndterings virksomhet. Det er lagt til grunn i konkurranserettslig teori at slike krav om eksklusivitet kan virke konkurransebegrensende.

Et annet alternativ er lojalitetsrabatter. Lojalitetsrabatt kan ha samme virkning som en eksklusivitetsklausul, og Konkurransetilsynet har ofte grepet inn mot slike rabatter.

EØS-avtalen art 54 forbyr "utilbørlig utnyttelse av [et foretaks] dominerende stilling innen det territorium som er omfattet av [EØS-avtalen], eller i en vesentlig del av det".

Et første spørsmål i tilknytning til denne bestemmelsen er om AS Kontanthåndtering har en "dominerende stilling" i bestemmelsens forstand. Vurderingen må ta utgangspunkt i en avgrensning av det relevante markedet, dvs det marked AS Kontanthåndterings stilling skal vurderes ut fra. Dette omfatter både en avgrensning av hvilke produkter/tjenester AS Kontanthåndterings virksomhet skal vurderes opp mot (det relevante produktmarkedet), samt en avgrensning av det geografiske området (det geografiske markedet). Begge deler beror på et skjønn. I vår sak vil produktmarkedet i utgangspunktet være kontanthåndteringstjenester. Det geografiske markedet er i utgangspunktet det området der det relevante produktet (tjenesten) selges innen EØS-markedet. Det må antas at Norge vil bli vurdert som det relevante geografiske markedet. For øvrig viser vi til det som er sagt om avgrensning av det relevante markedet under punkt 8.2.

Dernest må AS Kontanthåndterings styrke på det relevante markedet fastslås. I EF har domstolen lagt til grunn at en markedsandel på 40-45% er tilstrekkelig for at det skal foreligge en dominerende stilling. Det er må antas at de samme grensene gjelder under EØS-avtalen.

Etter det vi har fått opplyst, vil AS Kontanthåndtering ha en betydelig høyere andel av markedet i Norge. Dersom Norge må regnes som det relevante geografiske området, vil AS Kontanthåndtering ha en dominerende stilling i EØS art 54s forstand.

Det er i seg selv ikke i strid med EØS-avtalen å ha en dominerende markedsposisjon. For at art 54 skal få anvendelse, må AS Kontanthåndtering utnytte sin dominerende stilling på en "utilbørlig" måte. Dette omtales som misbrukskriteriet, og er et objektivt begrep, slik at AS Kontanthåndterings eventuelle subjektive skyld ikke er avgjørende.

I vurderingen av om det foreligger et misbruk, vil de samme forhold som er nevnt i tilknytning til de norske reglene være relevante. Det betyr at den type opptreden i markedet som er nevnt over også vil kunne være i strid med EØS-retten.

11. Oppsummering

Anbudsreglene gjelder i utgangspunktet for kjøp av tjenester fra et selvstendig rettssubjekt som sentralbanken er deleier i. Innkjøp av tjenester fra AS Kontanthåndtering er i dette tilfellet likevel unntatt fra anbudsreglene, fordi kontrakten gjelder sentralbanktjenester, jf. oversikten i punkt 7. Det er viktig å avgrense i avtalen de tjenester Norges Bank skal betale AS Kontanthåndtering for.

Avgrensningen av hvilke tjenester AS Kontanthåndtering skal utføre på Norges Banks vegne er også viktig i forhold til statsstøttereglene. Det må være klart at det vederlag Norges Bank skal betale bare knytter seg til de tjenester AS Kontanthåndtering utfører for Norges Bank og som sentralbanken ellers hadde hatt plikt til å besørge utført. Prisfastsettelsen må skje på kommersiell basis. Et viktig poeng i forhold til AS Kontanthåndtering er at Norges Bank ikke har incentiver til å gi statsstøtte til AS Kontanthåndtering for å subsidiere de avtalte sentralbanktjenestene. Det vil tale mot at de ordninger som er etableres innebærer ulovlig statsstøtte.

Dersom de breddefordeler AS Kontanthåndtering oppnår fordeles på alle AS Kontanthåndterings kunder, antar vi at det ikke oppstår konflikt med statsstøttereglene. Dersom AS Kontanthåndtering bare lar fordelen komme kunder innenfor de konkurranseutsatte tjenestene til gode, vil forholdet kunne rammes ved at et betydelig overskudd fra virksomheter innenfor sentralbankoppgavene kan benyttes til subsidiering av de konkurranseutsatte oppgavene som AS Kontanthåndtering forestår.

Spørsmålet om tidspunktet for når overleverte kontanter anses som rentebærende innskudd og når risiko overføres, kan ha betydning i forhold til reglene om statsstøtte og i forhold til regler om utnyttelse av markedsdominans. Det må ikke avtales ordninger som innebærer at AS Kontanthåndtering får fordeler som følge av at det er (del)eiet av et statlig organ når tilsvarende fordeler ikke kan oppnås fra konkurrenter.

Vi antar at valutering som innskudd i sentralbanken, enten etter at usorterte sedler og mynter er sortert og tellet eller for sorterte kontanter dersom disse alt er klargjort for kontrollveiing, ikke er i strid med konkurranse- eller statsstøttereglene.

Når det gjelder spørsmålet om risikooverføring, antar vi at AS Kontanthåndtering bør ha det vesentligste av risikoen så lenge kontantene er til behandling. Dersom Norges Bank skal ha risikoen, bør AS Kontanthåndtering betale en form for vederlag for dette, både av hensyn til statsstøttereglene og for å unngå at AS Kontanthåndtering derved gis mulighet til å misbruke sin markedsstilling. Dersom Norges Bank beholder risikoen i forbindelse med utføringen av sentralbankoppgavene, antar vi at det ikke vil komme i konflikt med statsstøttereglene, fordi utførelsen av disse oppgavene ikke er konkurranseutsatte. Vederlaget for oppgavene må likevel reflektere dette. Det at Norges Bank beholder risikoen vil da ikke vri eller true med å vri konkurransen.

Etableringen av AS Kontanthåndtering vil måtte regnes som et bedriftserverv i henhold til krrl § 3-11. Det betyr at Konkurransetilsynet kan gripe inn mot ervervet. Konkurransetilsynet kan nedlegge forbud eller stille vilkår for gjennomføringen av avtalen om etablering av AS Kontanthåndtering. Imidlertid vil ikke tilsynet gripe inn dersom ordningen gir samfunnsøkonomiske gevinster. Hensikten med å etablere AS Kontanthåndtering er at selskapet skal utføre de samme oppgaver som Norges Bank utfører, samt oppgaver som de private bankene selv utfører, på en betydelig mindre kostnadskrevende og mer effektiv måte enn det som er tilfellet i dag. Denne vesentlige samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelsen bidrar til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser i samsvar med konkurranselovens formål og intensjoner. På denne bakgrunn antar vi at Konkurransetilsynet ikke vil gripe inn etter reglene om bedriftserverv. Men Konkurransetilsynet bør så tidlig som mulig trekkes inn i prosessen, slik at den kan skje i samsvar med de krav loven og tilsynet stiller.

Etter vårt syn er det ikke nødvendig å forelegge saken for EFTAs overvåkingsorgan. Årsaken er først og fremst at EØS-rettens regler om fusjoner ikke får anvendelse. Det er videre vår oppfatning at etableringen av selskapet ikke vil bli vurdert som et samarbeidsprosjekt i strid med EØS art 53.

EFTAS overvåkingsorgan vil komme inn i tilfelle mistanke om utilbørlig utnyttelse av markedsdominans. Dette vil i så fall være aktuelt etter at AS Kontanthåndtering er etablert. Vi antar at Konkurransetilsynet også vil kunne rådgi om når overvåkingsorganet eventuelt bør kobles inn.

Med vennlig hilsen
ARNTZEN de BESCHE AS

 

Jan B. Jansen Ingrid Rogne