Norges Bank vurderer å overføre forretningsområdet kontanthåndtering til et aksjeselskap. Det antas at også andre banker vil delta som eiere i selskapet. Dette notatet skal gi en generell oversikt over fordelingen av kompetanse og aksjonærenes rettigheter etter aksjeloven, samt noe om forholdet til aksjonæravtaler.

1. Rammene for selskapets virksomhet fastlegges gjennom selskapets vedtekter, normalt en formålsparagraf og eventuelt med ytterligere vedtektsfestede begrensinger. Innenfor rammene av vedtektene er det styret som forvalter selskapet. Den daglige ledelse forestås av daglig leder, som er underlagt styrets instruksjonsmyndighet. Aksjonærene utgjør selskapets øverste myndighet gjennom møte på generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan endre rammene for virksomheten direkte, gjennom vedtektsendringer, men generalforsamlingen vil også, innenfor rammen av gjeldende vedtekter, kunne vedta instrukser til styret.

Det er viktig å merke seg at aksjonærene, uten vedtak i generalforsamlingen, ikke har noe grunnlag for å gripe inn i selskapets virksomhet. I utgangspunktet har aksjonærene heller ingen instruksjonsmyndighet overfor de styremedlemmer som er valgt eller utpekt av vedkommende aksjonær. En viss instruksjonsmyndighet kan eventuelt følge av ansettelsesforhold til styremedlemmene. Styremedlemmene plikter imidlertid å utøve sitt verv til selskapets beste og innenfor aksjelovens rammer.

En aksjonærs innflytelse vil for øvrig avhenge av eierandel i selskapet. En eierandel på mer enn 9/10 av aksjene vil i utgangspunktet gi full kontroll over selskapet, og aksjonæren kan beslutte tvungen overføring av de resterende aksjer etter aksjeloven § 4-26. Aksjeloven fastsetter likevel enkelte begrensninger ved å oppstille krav om enstemmighet etter aksjeloven § 5-20 og den generelle regel om misbruk av generalforsamlingens myndighet ved å gi en aksjeeier en urimelig fordel på andre aksjonærers eller selskapets bekostning, jfr. § 5-21.

2. Som nevnt ovenfor, fastlegger vedtektene rammene for selskapets virksomhet. En beslutning om å endre vedtektene krever tilslutning fra minst 2/3 av avgitte stemmer og av aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, jfr. § 5- l 8. Ved slike beslutninger vil generalforsamlingen kunne utvide eller begrense virksomhetsområder m.v.

Det er også viktig å merke seg at endringer i selskapets kapital innebærer endring av vedtektene. Beslutninger om kapitalutvidelser eller kapitalnedsettelser m.v., emisjoner hvor eksisterende aksjonærer har fortrinnsrett etter aksjeloven eller rettede emisjoner hvor fortrinnsretten frafalles, krever alle tilslutning av generalforsamlingen som for vedtektsendringer. Positiv kontroll med 2/3 flertall gir således et sterkt herredømme over selskapets kapital og eierforhold. På den annen side gir negativ kontroll, mer enn 1/3 av stemmer/kapital, tilsvarende grunnlag for å blokkere endringer i kapitalforholdene eller eiersituasjonen.

3. For øvrig vil det generelt være krav om flertall av avgitte stemmer i generalforsamlingen, jfr. § 5-17. Med alminnelig flertall velger således generalforsamlingen styre, godkjenner årsregnskap og balanse, beslutter disponering av overskudd, herunder utdeling av utbytte m.v.

4. Som det fremgår ovenfor vil aksjonærer med negativ kontroll (mer enn 1/3 stemmer/kapital) kunne blokkere endringer i kapitalsituasjonen ved emisjoner og endringer i vedtektene for øvrig.

5. Styret utøver sin myndighet gjennom vedtak i styremøter, eventuelt ved sirkulasjon av dokumenter der dette besluttes av styrets formann i henhold til §6-19. For styrets beslutninger gjelder et flertallskrav blant de møtende styremedlemmer. Ved stemmelikhet vil møteleders stemme gjøre utslaget. Vedtektene kan fastsette strengere stemmeregler, jfr. §6-25.

For styrets behandling gjelder habilitetskrav og et forbud mot å gi enkelte aksjonærer eller andre en urimelig fordel på andre aksjonærers eller selskapets bekostning, jfr. § 6-27 og § 6-28.

6. Som en oppsummering vil en eierandel på over 9/10 av aksjene gi bortimot absolutt kontroll over selskapet. Med eierandel på mer enn 2/3 av aksjene er man sikret kontroll med selskapets vedtekter og selskapets kapitalsituasjon. Også en eierandel på over 50% av aksjene gir en høy grad av kontroll gjennom generalforsamlingenes instruksjonsrett overfor styret, valg av styremedlemmer, samt beslutninger om godkjennelse av årsregnskap, utdeling av utbytte m.v.

Det er også mulig å tenke seg at selskapet etableres med forskjellige aksjeklasser, der aksjene som eies av Norges Bank gis særlige rettigheter. Det er mulig man kan tenke seg en særskilt regulering av selskapets forpliktelse til å forestå de deler av kontanthåndteringen som Norges Bank er pålagt å forestå i henhold til lovgivning. Med en slik regulering kan man sikre at denne delen av virksomheten opprettholdes, men Norges Bank vil likevel ha en mindre kontroll med den øvrige virksomhet som forestås av selskapet enn den man kan oppnå gjennom de forskjellige tersklene for eierandel i selskapet.

Egne aksjeklasser kan også gi særrettigheter ved valg av styremedlemmer i selskapet.

8. Selskapet vil være en tjenesteyter for Norges Bank og de øvrige banker innenfor kontanthåndteringsområdet. Det er her avtaleverket for tjenesteyting som vil regulere nærmere Norges Banks stilling som kjøper av tjenester. For disse avtalene er det de alminnelige avtalerettslige mekanismer som vil ligge til grunn for endringer, oppsigelse, reforhandling o.l.

9. Man kan også tenke seg at det ved siden av selskapets vedtekter utformes aksjonæravtaler mellom aksjonærene. Slike aksjonæravtaler kan regulere partenes stilling som aksjonær i selskapet, men de vil normalt ikke være forpliktende for selskapet som sådan. I aksjonæravtalene kan man regulere for eksempel sammensetningen av styret, partenes forpliktelse til å vurdere virksomheten og eventuelt bidra med ytterligere kapital, forpliktelser med hensyn til å ta inn ytterligere parter og utbyttepolitikk. Også aksjonæravtalene må ses som privatrettslige avtaler hvor det er de avtalerettslige synspunkter som gir rammene for håndhevelse, endringer, oppsigelse m.v.

10. Et særlig punkt vil ofte være regler om forkjøpsrett ved salg av aksjer. Dette kan vedtektsfestes, og aksjeloven har egne regler som fastsetter prosedyrer med utøvelse av forkjøpsrett. Jeg viser til aksjelovens § 4-19 flg. Også reglene om forkjøpsrett kan suppleres i aksjonæravtaler der det er ønskelig eller nødvendig med en ytterligere regulering av forholdet.

11. Avslutningsvis vil jeg skissere en mulig modell for etableringen av selskapet. Dette er kun ment som et innspill for å konkretisere vurderingstemaene gjennomgått ovenfor.

Som et utgangspunkt kan jeg ikke se at det er noe mål i seg selv for Norges Bank å sitte som en betydelig eier i selskapet. På den annen side må man ha tillit til at selskapet kan forestå kontanthåndteringen i Norge på en rasjonell og kostnadseffektiv måte, samt at selskapet vil oppfylle Norges Banks lovpålagte plikter. Jeg kan for øvrig vanskelig se at noen av de øvrige bankene vil ha noen egeninteresse i å delta tungt i selskapet med mindre dette er nødvendig for å sikre tilgang til selskapets tjenester. Dette vil kun binde opp kapital unødvendig utenfor bankenes kjerneområder.

Norges Bank bør ha en sterk interesse i at selskapet etableres på et sundt forretningsmessig grunnlag, slik at Norges Bank ikke vil ende opp med å måtte foreta "redningsaksjoner" gjentatte ganger i fremtiden. Selskapet bør derfor etableres med en solid egenkapitalbase, kanskje tilstrekkelig til dekning av alle investeringer i anleggsmidler (tellemaskiner, transportmidler, edb-utstyr mv.), samt en andel av løpende driftskapital for å ha tilfredsstillende likviditet. Jeg antar at de øvrige norske bankene ikke vil være interessert i en såpass høy egenkapitalandel.

Norges Bank vil åpenbart stå sentralt ved stiftelsen av selskapet, og må være forberedt på å ta en høy eierandel. På lengere sikt vil det kunne være fornuftig at man tar sikte på at de øvrige norske bankene deltar pro rata i forhold til markedsandel av kontanthåndteringen. Dette vil sikre en viss grad av nøytralitet i forholdet mellom eierposisjon og kunde av selskapet. Dersom Norges Bank ved stiftelsen blir stående som eier av for eksempel 75% av aksjene, kan det i aksjonæravtaler avtales at Norges Bank skal la seg utvanne ved opptak av nye eiere, ned til for eksempel 51% eller enda lavere. I prinsippet kan denne eierandelen gi ned mot 0%, eller kanskje mer naturlig, ned til Norges Banks andel av markedet for kontanthåndtering.

For å sikre utføring av lovpålagte tjenester kan Norges Bank også eie en liten del av aksjekapitalen som en egen aksjeklasse som gis særskilte rettigheter i tilknytning til slike tjenester. For eksempel kan man tenke seg at et sentralstyrevedtak i Norges Bank skal kunne lede til plikter for selskapet til å utføre visse tjenester, og en definert mekanisme for å fastsette vederlag.

I en aksjonæravtale vil man kunne regulere valg av styremedlemmer og lignende, som kan gi Norges Bank en sterk styringshjemmel, i et hvert fall i den tidlige fase av selskapets drift.

Mht. forkjøpsrett kan jeg vanskelig se noen sterke grunner for en slik rett for medaksjonærene. Det er vanskelig å tenke seg noe stort marked for omsetning av aksjene, unntatt evt. til en interessent til overtakelse av hele selskapet, en norsk eller utenlandsk enhet som driver innen samme virkeområdet.

Derimot kan man tenke seg at partene kan være interessert i en pro rata medsalgsrett i tilfelle salg til utenforstående. Grunnen til dette er at de norske bankene vil være en stor del av kundegrunnlaget. Dersom tjenestene til selskapet er overpriset vil dette øke verdien av aksjene på bekostning av brukerne. En medsalgsrett vil dermed kunne nøytralisere eventuelle incentiver for en aksjonær til å kapitalisere på slik overprising av tjenestene ved å selge aksjene til en som ikke er bruker av tjenestene.

Oslo, 10. oktober 2000

Jan B. Jansen