Av Knut N. Kjær og Henrik Syse, Norges Bank Investment Management
Kronikk i Dagens Næringsliv 15. mars 2006

Norges Bank har gitt eierskapsutøvelse høy prioritet, i tråd med retningslinjene gitt fra de politiske myndighetene. I dette arbeidet er etikkdimensjonen allerede gitt betydelig plass, og slik vil det fortsette å være, skriver Knut N. Kjær og Henrik Syse, Norges Bank Investment Management.

Et iøynefallende trekk ved årsrapporten Norges Bank nylig la frem om Statens pensjonsfond - Utland, er vekten som er lagt på aktiv utøvelse av eierskap - og på etikkens plass i dette arbeidet. Dette skjer som en oppfølging av det oppdraget banken har fått av Stortinget og regjeringen. Vi gjør i denne artikkelen nærmere rede for vårt arbeid og våre planer. Særlig vil vi belyse sammenhengen mellom etiske prinsipper og finansiell avkastning.

De etiske retningslinjene for fondet ble fastsatt høsten 2004. Omtalen av etikk i den nye årsrapporten betyr ikke at Norges Bank er i mål med dette arbeidet - tvert om. Det har tatt banken åtte år å bygge opp kapitalforvaltningen til et nivå som gir bred internasjonal anerkjennelse, og det vil trolig ta år å bygge ut eierskapsutøvelsen til å gi reell innflytelse over det internasjonale næringslivet.

I henhold til de etiske retningslinjene skal eierskapsutøvelsen fremme langsiktig finansiell avkastning og være basert på FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for eierskapsutøvelse og for multinasjonale selskaper. Forskriften for forvaltningen av pensjonsfondet sier at det overordnede målet for eierskapsutøvelsen er å sikre fondets finansielle interesser, samtidig som det legges til grunn at det på lang sikt er sammenfallende interesser mellom etikk og butikk, blant annet fordi «etikk» inkluderer langsiktig sosial og miljømessig bærekraft.

I denne tidlige fasen av arbeidet må Norges Bank prioritere ressursene. Hvor mye skal vi arbeide med spørsmål vedrørende aksjonærrettigheter kontra spørsmål vedrørende menneskerettigheter og bærekraftig utvikling?

Når vi skal ta stilling til slike spørsmål, finner vi god veiledning både i retningslinjene og i Graverutvalgets utredning (NOU 2003:22) som lå til grunn for dem. Dette utvalget påpekte betydningen av å bygge på FN- og OECD-prinsippene. Men samtidig la utvalget stor vekt på at eierskapsutøvelsen rettes mot de grunnleggende eierskapstemaene: «Hensikten med eierskapsutøvelse er ikke at eierne skal fortelle selskapets ledelse hvordan de skal drive selskapet. Det er nettopp den kompetansen finansielle eiere kjøper når de ansetter ledelsen. Hensikten er å styre strategivalgene og kontrollere at ledelsen driver selskapet i alle aksjonærers beste interesse. Forslag som åpenbart vil gå på bekostning av avkastningen i et selskap, vil neppe få gjennomslag blant andre aksjonærer i selskapet.» Deretter nevnes gjennomgående temaer i eierskapsutøvelsen internasjonalt: aksjonærenes rettigheter, lik behandling av aksjonærer, styrets ansvar og sammensetning, rapportering og avlønningsstruktur for toppledere.

I de fleste markeder er det ennå langt igjen før finansielle eiere har rimelig innflytelse. Selv noe så grunnleggende som valg av styrer vanskeliggjøres mange steder. «Innsiderne» i selskapene - ledelsen - har mye av makten; minoritetsaksjonærer som pensjonsfondet, står ofte på utsiden. Det er neppe realistisk å tro at vi kan få tilstrekkelig innflytelse på spørsmål med viktige etikk- og miljødimensjoner uten at vi får på plass styringsstrukturer og dialoger der eierne faktisk blir lyttet til.

Bankens nye gruppe for eierskapsutøvelse har et grundig strategiarbeid som sin første prioritet. Siden vi står midt oppe i dette arbeidet, har vi valgt å ta et overordnet og prinsipielt blikk på etikken og eierskapsutøvelsen i årsrapporten. Vi har likevel mye å rapportere om, særlig hva angår stemmegivning. Aktiv og bevisst bruk av stemmeretten er viktig for at vår røst skal bli hørt, og for å opparbeide kunnskap og kompetanse om hva som skjer i selskapene og markedene.

Et viktig spørsmål er om Norges Bank burde fremme etikk gjennom eierskapsutøvelsen uavhengig av hvordan dette er koblet til finansielle interesser. Dette er problemstillinger som ble drøftet grundig før etableringen av retningslinjene, blant annet av Graverutvalget, der det heter: «Behovet for å avveie ressursbruk mot forventet langsiktig gevinst vil tale for å prioritere spørsmål hvor hensynet til å beskytte langsiktige aksjonærverdier på lang sikt synes å være klarest. I tilfeller hvor sammenhengen mellom etikk og langsiktig avkastning enten er uklar eller negativ, er ikke eierskapsutøvelse et egnet virkemiddel for å fremme etiske hensyn.» I retningslinjene ble det tatt inn at det overordnede målet for eierskapsutøvelsen er å sikre fondets finansielle interesser.

Norges Bank har startet et møysommelig arbeid med å bygge nettverk med andre investorer og fastsette prinsipper for og innhold i en eierskapsutøvelse der etikkdimensjonen gis en mer fremtredende plass enn hva vi har sett hos tilsvarende andre fond. Dette har allerede vakt internasjonal oppmerksomhet. Vårt mål er å oppnå innflytelse. For et fond med gjennomsnittlige eierandeler på rundt 0,4 prosent kommer innflytelse bare hvis vi får gjennomslag hos andre investorer. Isolerte utspill som ikke på en gjennomtenkt måte bygger bro mellom etikk og finans, vil kun bli slag i luften, selv om de kan virke gunstige overfor deler av opinionen hjemme. I verste fall vil en slik profil skade byggingen av nettverk med andre investorer.