Norges Banks bruk av eksterne forvaltere for Statens pensjonsfond utland har fått stor oppmerksomhet de siste ukene. I den forbindelse vil jeg gjerne få redegjøre nærmere for kontrollrutinene i denne delen av virksomheten.
Kontrollen i Norges Banks kapitalforvaltning gjennomføres generelt i fire linjer:

• Hos avdelingen som har hovedansvaret for den aktuelle aktiviteten (1. linje),
• ved uavhengig kontroll ved av avdelingen for etterlevelse og kontroll (2. linje),
• ved internrevisjon (3. linje) og
• ved tilsyn og kontroll utført av bankens tilsynssekretariat på vegne av representantskapet (4. linje).

Som del av sistnevnte inngår bankens eksternt engasjerte finansielle revisor, Deloitte.

Kapitalforvaltning er svært spesialisert. Det betyr at det er høy arbeidsdeling mellom ulike avdelinger når virksomhetsprosesser, som kontraktsinngåelser, skal gjennomføres. Det gjør at det ikke er mulig for en enkelt ansatt å styre alle arbeidstrinn i en forretningsprosess uten at en rekke andre ansatte som deltar i den samme prosessen ser det.

Alle forvaltningsselskaper som tildeles mandat for å forvalte deler av fondets midler, blir kontrollert grundig og systematisk. For å bli vurdert som ekstern forvalter, må et selskap ha lisens i et land med tilfredsstillende regulering og tilsyn med finanssektoren. Videre må selskapene gi detaljerte opplysninger om alle relevante forhold knyttet til sin virksomhet, herunder investeringsstrategi, organisasjon, drift, kontrollfunksjoner og eierforhold.

I bankens kontroll med forvaltningsselskapene brukes informasjon fra flere kilder. I dette arbeidet inngår opplysninger fra offentlige registre, samt at en uavhengig og kompetent tredjepart engasjeres til å dokumentere og kontrollere spesifikke forhold.

Norges Bank avholder regelmessige møter med hvert forvaltningsselskap, og en gang i året er det en omfattende gjennomgang av dokumentasjon, rapportering og andre aktuelle forhold. Gjennomgangen omfatter også stedlige besøk i forvaltningsselskapets lokaler.

Hvis det avdekkes forhold hos et forvaltningsselskap som ikke er i samsvar med mandatet eller bankens forventninger, iverksettes tiltak. I de mest alvorlige tilfeller blir mandatet avsluttet. Innenfor rammen av de juridiske avtaler har banken sikret seg slik at en avtale kan avsluttes på dagen og porteføljen overføres til annen forvaltning neste dag. Eksterne forvaltere har bare fullmakt til å disponere verdipapirkontoer og bankkontoer som er administrert av Norges Banks egen depotholder. Dette sikrer at alle fondets midler, både kontanter og verdipapirer, alltid er registrert i bankens navn og at eksterne mandater kan sies opp umiddelbart.

Korrupsjon og andre former for misligheter er en utfordring i finansbransjen, og banken har etablert et omfattende etisk regelverk som gjelder for alle ansatte. Norges Bank tar risikoen for korrupsjon og misligheter svært alvorlig. Som del av tiltakene som skal hindre og avdekke misligheter innen kapitalforvaltningsområdet, er det etablert et omfattende system for kontroll og oppfølging av avtaler med eksterne forvaltningsselskaper.

Videre har kapitalforvaltningen etablert en egen gruppe med spesialkompetanse som arbeider med mislighetsrisiko. Gruppen identifiserer slik risiko, styrker bevisstheten rundt slik risiko i alle virksomhetens ledd, gjennomfører risikoreduserende tiltak og utarbeider gode prosedyrer for å håndtere uønskede hendelser.

Som del av dette arbeidet inngår også kunnskapsutveksling med sentrale internasjonale virksomheter og aktører i finansmarkedet.