Rentesatser gjeldende fra 6. november 2026:

• Styringsrente:  4,50 %
• Døgnlånsrente: 5,50  %
• Reserverente:  3,50 %

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Innlegget ble publisert samtidig med at pressekonferansen startet kl. 10.30.

Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Prisveksten har ligget over målet i flere år. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi har avtatt og synes å være litt under et normalt nivå. På rentemøtet i september ble styringsrenten satt opp til 4,5 prosent, og komiteens vurdering var at det trolig vil være behov for å holde renten oppe en tid fremover. Siden september har komiteen merket seg følgende:

• Konfliktene i Midtøsten skaper fortsatt stor usikkerhet om prisutsiktene. Spotprisen på olje har falt, men fremtidsprisene har steget noe. Spot- og fremtidsprisene på gass og kraft har økt. Indikatorene for de internasjonale prisimpulsene til varer Norge importerer har steget videre som ventet. Kronen har styrket seg og er sterkere enn lagt til grunn. Her hjemme har prisveksten vært om lag som anslått. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 3,4 prosent i september, mens veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 3,0 prosent. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester holdt seg oppe og var høyere enn anslått i forrige rapport.
• Både Arbeidskraftundersøkelsen og statistikk for den registrerte arbeidsledigheten indikerer at ledigheten har endret seg lite de siste månedene. Registrert ledighet har vært litt lavere enn anslått. Foreløpige tall for antall lønnstakere indikerer at sysselsettingen har steget litt mer enn ventet.

Komiteen mener det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Prisveksten er fortsatt klart over målet, og den sterke veksten i bedriftenes kostnader de siste årene vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Høy prisvekst over tid kan gjøre at den blir mer seiglivet og vanskeligere å få ned igjen. Samtidig ønsker ikke komiteen å bremse økonomien mer enn nødvendig.

Komiteen har ikke fått informasjon som tilsier at utsiktene for norsk økonomi er vesentlig endret siden rentemøtet i september. Komiteen besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil det trolig være behov for å holde renten oppe en tid fremover. Komiteen er forberedt på å sette renten opp dersom inflasjonsutsiktene skulle tilsi det.

Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Frem mot neste rentemøte i desember vil komiteen få mer informasjon om den økonomiske utviklingen. Da vil vi også legge frem nye prognoser.

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Hilde C. Bjørnland
Steinar Holden

4. november 2026

Rentebeslutningen 4. november 2026

I møtet 4. november 2026 besluttet Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Dette er en oppsummering av diskusjonene og vurderingene i møtene som ledet frem til rentebeslutningen.¹

Det ble ikke utarbeidet nye prognoser til dette møtet. Ny informasjon ble vurdert opp mot anslagene i Pengepolitisk rapport 3/26, som ble publisert 24. september 2026. I prognosene fra september ligger styringsrenten nær 4,5 prosent i en periode fremover, før den etter hvert avtar noe. Med en slik renteutvikling ble prisveksten anslått å avta fra neste år og komme ned til 2 prosent i 2029, og den registrerte arbeidsledigheten ble anslått å øke noe.

Internasjonal økonomi og finansmarkedene

I diskusjonen var komiteen opptatt av at det er usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi. Konfliktene i Midtøsten bidrar til at energiprisene holder seg høye. Siden september har spotprisen på olje falt, men fremtidsprisene har steget noe. Spot- og fremtidsprisene på gass og kraft har økt. Samtidig har prisene på aluminium og en del jordbruksvarer falt. Indikatorene for internasjonale prisimpulser til varer Norge importerer har steget videre som ventet.

Den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere ser ut til å ha vært noe sterkere i tredje kvartal enn anslått i forrige rapport. KI-relaterte investeringer fortsetter å løfte veksten i USA. Siden september har internasjonale prognosemakere oppjustert sine anslag for den økonomiske veksten hos våre handelspartnere i år, mens anslagene er lite endret for 2027. Et gjennomsnitt av de ulike anslagene ligger nær våre anslag i forrige pengepolitiske rapport.

Etter å ha steget mye i høst, har langsiktige renter i de fleste land falt noe siden forrige rapport. I enkelte europeiske land, blant annet Frankrike, har langsiktige statsrenter steget videre. Ledende internasjonale aksjeindekser har falt litt siden september. Nedgangen har i hovedsak vært drevet av fall i aksjekursene til teknologiselskaper. Kredittpåslag på foretaksobligasjoner har økt i både USA og Europa. Styringsrenteforventningene, slik de prises i markedet, har falt noe hos våre viktigste handelspartnere. Her hjemme har forventningene til styringsrenten falt litt siden publiseringen av pengepolitisk rapport i september. Det prises inn at styringsrenten settes opp innen utgangen av første halvår 2027.

Kronen har styrket seg siden september og er sterkere enn lagt til grunn. Kronen har styrket seg mot mange valutaer.

Aktiviteten i norsk økonomi og arbeidsmarkedet

I septemberrapporten var vurderingen at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi hadde avtatt til litt under et normalt nivå. Foreløpige tall for antall lønnstakere indikerer at sysselsettingen har steget litt mer enn anslått i forrige rapport. Den registrerte arbeidsledigheten var uendret på 2,0 prosent i oktober, som var litt lavere enn ventet. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) indikerer at arbeidsledigheten har endret seg lite de siste månedene.

Det har kommet lite ny informasjon om etterspørselen fra husholdninger og bedrifter siden september. Data for korttransaksjoner og utviklingen i varehandelsindeksen tyder på at husholdningenes forbruk har økt om lag som ventet. Justert for normale sesongvariasjoner har boligprisene steget som anslått, mens salget av nye boliger og antallet igangsettingstillatelser fortsatt er på svært lave nivåer.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 anslås av Finansdepartementet å ha en om lag nøytral effekt på aktiviteten i norsk økonomi neste år. Pengebruken i forslaget til budsjett ligger nær det som ble lagt til grunn i forrige pengepolitiske rapport.  

Prisveksten

Prisveksten har holdt seg oppe og vært om lag som ventet. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 3,4 prosent i september, mens veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 3,0 prosent. Et gjennomsnitt av indikatorer for underliggende inflasjon var uendret fra august til september, og lå nær veksten i KPI-JAE. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester holdt seg oppe og var høyere enn ventet. Samtidig avtok prisveksten på importerte konsumvarer og var lavere enn anslått.

I diskusjonen av utsiktene for prisveksten merket medlemmene seg at i prognosesystemet SMART, som vekter sammen anslag fra et bredt sett av modeller, er anslagene for prisveksten på kort sikt nær inflasjonsanslagene i forrige rapport. Det som er kommet av ny informasjon om drivkreftene for inflasjonen trekker i ulike retninger. Høyere energipriser enn lagt til grunn trekker i retning av høyere prisvekst, mens styrkingen av kronen isolert sett vil dempe prisveksten.

Innretning av pengepolitikken

I diskusjonen av pengepolitikken tok medlemmene utgangspunkt i analysene og kommunikasjonen fra rentemøtet i september.

Medlemmene var enige om at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Komiteen var opptatt av at prisveksten har ligget over målet i flere år, og at høy vekst i bedriftenes kostnader de siste årene trolig vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Høy prisvekst over tid kan gjøre at den blir mer seiglivet og vanskeligere å få ned igjen. Samtidig la medlemmene vekt på å ikke bremse økonomien mer enn nødvendig.

Komiteen har ikke fått informasjon som tilsier at utsiktene for norsk økonomi er vesentlig endret siden rentemøtet i september.

Medlemmene var enige om å holde renten uendret på dette møtet. Slik medlemmene vurderer utsiktene, vil det trolig være behov for å holde renten oppe en tid fremover. Komiteen er forberedt på å sette renten opp dersom inflasjonsutsiktene skulle tilsi det.

---------------------

Komitémedlemmer til stede: Ida Wolden Bache, Pål Longva, Øystein Børsum, Hilde C. Bjørnland og Steinar Holden

¹⁾ Sammendraget angir ikke hvor mange medlemmer som mener hva. Ord som for eksempel «noen», «enkelte» og «andre» vil kunne referere til én eller flere personer.