Rentebeslutning mars 2026
På møtet 25. mars 2026 besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på 4 prosent.
Pressemelding
Styringsrenten holdes uendret på 4 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 25. mars å holde styringsrenten uendret på 4 prosent. Vurderingen vi nå har av inflasjonsutsiktene, tilsier at det trolig vil være riktig å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene.
– Norges Bank har fått i oppdrag å sørge for at prisveksten over tid er nær 2 prosent. Prisveksten har ligget over målet i flere år, og utsiktene tilsier at den vil bli høyere fremover enn vi tidligere har sett for oss. Krigen i Midtøsten gjør at usikkerheten er større enn normalt, men vurderingen vår nå er at det trolig vil være nødvendig å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
De siste årene har renten bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. I løpet av fjoråret ble styringsrenten satt ned fra 4,5 til 4 prosent. Siden rentemøtet i desember har komiteen merket seg følgende:
- Prisveksten har vært klart høyere enn anslått. Samtidig venter vi at lønnsveksten i år blir høyere enn vi anslo i desember. Det vil trolig bremse nedgangen i prisveksten fremover. På den annen side har kronen styrket seg mye. En sterkere krone vil dempe prisveksten på varer vi kjøper fra utlandet.
- Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi synes å holde seg nær et normalt nivå. Arbeidsledigheten har vært litt lavere enn anslått i desember. Bedriftene i vårt regionale nettverk melder likevel at det er blitt litt lettere å få tak i arbeidskraften de trenger.
- Krigen i Midtøsten har ført til store bevegelser i energi- og finansmarkedene. Prisene på olje og gass har økt betydelig. Samtidig har internasjonale aksjeindekser falt og rentene steget både ute og hjemme. Høyere energipriser vil trolig redusere den økonomiske veksten ute og løfte prisveksten både ute og hjemme.
Jobben med å få bukt med prisveksten er ikke fullført. Komiteen er opptatt av at prisveksten nå har ligget over målet i flere år, og at det er utsikter til at den vil bli høyere fremover enn tidligere anslått. Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Da kan prisveksten bite seg fast.
Komiteen mener det er behov for en mer innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Inflasjonsutsiktene tilsier at det trolig vil være nødvendig å sette renten opp. Samtidig gjør den overraskende høye prisveksten de siste månedene det vanskelig å vurdere det underliggende inflasjonspresset, og det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i olje- og gassprisene. Komiteen ønsker derfor å avvente mer informasjon om inflasjonsutsiktene.
Komiteen besluttet å holde renten uendret på dette møtet. Det er stor usikkerhet om utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg om lag slik vi nå ser for oss, settes renten trolig opp på et av de nærmeste rentemøtene.
Prognosen for styringsrenten er oppjustert siden desember og indikerer at renten stiger til mellom 4¼ og 4½ prosent ved utgangen av året.
Med en renteutvikling i tråd med prognosen er det utsikter til at prisveksten vil avta fra neste år og komme ned til 2,0 prosent i 2029. En høyere rente vil kjøle økonomien noe ned, og vi anslår at den registrerte arbeidsledigheten vil øke noe, om lag til nivåene den var i perioden før pandemien.
Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Krigen i Midtøsten gjør at usikkerheten om utsiktene er større enn normalt. Det har vært store svingninger i energiprisene og kronekursen den siste tiden. Skulle energiprisene holde seg høye eller øke videre, kan inflasjonspresset tilta ytterligere. På den annen side kan energiprisene falle raskere tilbake igjen dersom krigen avsluttes raskt og skadene på infrastrukturen begrenses. Samtidig kan kronen svekke seg igjen dersom oljeprisen faller eller det blir økt uro i finansmarkedene.
Dersom det blir utsikter til høyere prisvekst enn vi anslår, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss. Skulle utviklingen i arbeidsmarkedet bli svakere enn anslått eller det bli utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet, kan renten bli lavere enn vi nå ser for oss.
Fra og med denne rentebeslutningen publiseres også «Sammendrag av komiteens diskusjoner», som varslet i nyhet 20. mars 2026.
Norges Bank inviterer til pressekonferanse etter rentebeslutningen i mai 2026.
Rentesatser gjeldende fra 27. mars 2026:
- Styringsrente: 4,0 %
- Døgnlånsrente: 5,0 %
- Reserverente: 3,0 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Pressekonferanse - video
Pressekonferansen i forbindelse med rentebeslutningen kl. 10.30 26. mars 2026
Pressekonferanse - sentralbanksjef Ida Wolden Baches innlegg
Vi holder renten uendret nå
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 26. mars 2026.
Plansje: «Vi holder renten uendret nå»
Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4 prosent.
Norges Bank har fått i oppdrag å sørge for at prisveksten over tid er nær 2 prosent. Prisveksten har ligget over målet i flere år, og utsiktene tilsier at den vil bli høyere fremover enn vi tidligere har sett for oss. Krigen i Midtøsten gjør at usikkerheten er større enn normalt, men vurderingen vår nå er at det trolig vil være nødvendig å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene.
Plansje: Oljeprisen har steget betydelig
La meg si litt mer om bakgrunnen for beslutningen og vurderingene komiteen har gjort.
Siden USA og Israel angrep Iran i slutten av februar, har prisene på olje og gass steget betydelig. Fremtidsprisene indikerer at prisene vil avta fremover, men at de vil være høyere enn det var utsikter til i desember, som var sist vi lagde prognoser. Samtidig har internasjonale aksjeindekser falt, og renteforventningene har steget både ute og her hjemme.
Plansje: Prisveksten er fortsatt over målet på 2 prosent
Siden rentemøtet vårt i desember har prisveksten vært høyere enn anslått. Vi venter at også lønnsveksten i år blir høyere enn vi anslo i desember. Det vil trolig bremse nedgangen i prisveksten fremover. Samtidig vil høyere energipriser trolig løfte prisveksten internasjonalt og gi økte priser på varer vi kjøper fra utlandet. For bedriftene vil økte priser på energi og innsatsvarer gi økte kostnader. På den annen side har kronen styrket seg. En sterkere krone vil isolert sett dempe prisveksten på varer vi kjøper fra utlandet.
Plansje: Arbeidsledigheten har vært litt lavere enn ventet
Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi synes å holde seg nær et normalt nivå. Den registrerte arbeidsledigheten har vært litt lavere enn vi anslo i desember. Bedriftene i vårt regionale nettverk melder likevel at det er blitt litt lettere å få tak i arbeidskraften de trenger.
De økte energiprisene vil trolig dempe den økonomiske veksten globalt. Her hjemme vil effekten på den samlede aktiviteten trolig være begrenset. For virksomheter knyttet til petroleumsnæringen kan oppgangen i olje- og gassprisene gi økt aktivitet. For andre kan økte energipriser eller lavere etterspørsel fra utlandet dempe aktiviteten.
Plansje: Utsikter til høyere prisvekst fremover
Komiteen er opptatt av at prisveksten er for høy. Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Da kan prisveksten bite seg fast.
Vi mener det er behov for en strammere pengepolitikk for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Komiteen diskuterte om renten burde settes opp allerede på dette møtet, men landet på å holde den uendret nå. Det er vanskelig å vurdere det underliggende inflasjonspresset, og det er uvanlig stor usikkerhet om olje- og gassprisene. Vi ønsker derfor å avvente mer informasjon om inflasjonsutsiktene.
Plansje: Utsikter til høyere styringsrente
Renteprognosen vi legger frem i dag, viser en styringsrente som stiger til mellom 4¼ og 4½ prosent ved utgangen av året.
Vi anslår at prisveksten avtar til 2,0 prosent i 2029. En høyere rente vil kjøle ned økonomien, og vi anslår at den registrerte arbeidsledigheten vil øke noe, om lag til nivåene den var i perioden før pandemien. En høyere rente vil gi økte utgifter for dem som har lån, men det er utsikter til at lønningene vil stige mer enn prisene og at de fleste vil få bedre råd.
Jeg vet at mange har ventet på en videre nedgang i renten. Og så sent som i januar så vi for oss at renten skulle settes ned i år. Men vi kan ikke gi noen løfter om renten. Det gjelder ikke minst i en verden der utsiktene skifter så raskt som nå. Høy og variabel prisvekst har kostnader – for den enkelte, for næringslivet og for samfunnet. Løftet vi gir, er at vi vil sørge for at prisveksten kommer tilbake til 2 prosent.
Om rentebeslutningen - kort fortalt
Vi holder renten uendret nå
På dette rentemøtet holdt vi styringsrenten uendret på 4 prosent. Krigen i Midtøsten gjør at usikkerheten er større enn normalt. Men vurderingen vår nå er at det trolig vil være nødvendig å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene.
Oppgaven vår er å sørge for en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb.
Prisveksten har ligget over målet i flere år
Prisveksten har kommet mye ned fra toppen, men den er fortsatt over målet på 2 prosent. Siden sist vi la frem prognoser, har prisveksten vært klart høyere enn vi hadde ventet. Også fremover er det utsikter til at prisveksten vil bli høyere enn det vi tidligere så for oss.
Krigen i Midtøsten har ført til at prisene på olje og gass har steget kraftig. Det har ført til at prisene på drivstoff og strøm har økt mye, og det vil løfte konsumprisveksten både i utlandet og i Norge. Høyere energipriser og dyrere innsatsvarer gir også økte kostnader for bedriftene. I tillegg venter vi at lønnsveksten i år blir høyere enn vi så for oss i desember. Når kostnadene øker for bedriftene, pleier de å sette opp prisene sine.
På den annen side har kronen styrket seg mye. En sterkere krone gjør at varer vi kjøper i utlandet blir billigere.
Litt flere arbeidsledige fremover
Den moderate oppgangen i norsk økonomi ser ut til å fortsette, og bedriftene vi snakker med venter stabil vekst i produksjonen frem mot sommeren. Arbeidsledigheten har steget noe de siste årene, men siden i fjor høst har den endret seg lite. Samtidig forteller bedriftene oss at det er blitt litt lettere å få tak i arbeidskraft den siste tiden.
Fremover venter vi at en høyere rente vil kjøle ned økonomien, og at det vil bli litt flere arbeidsledige de nærmeste årene.
Behov for høyere rente
Når det er utsikter til høyere prisvekst, må vi reagere med renten. Høy prisvekst over tid kan føre til at folk begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Da kan prisveksten bite seg fast.
Vi mener det nå er behov for en strammere pengepolitikk for å få prisveksten tilbake til målet. Prognosene våre indikerer at boliglånsrenten vil stige fremover, fra rundt 5 prosent i dag til i underkant av 5,5 prosent om et år.
Med en renteutvikling i tråd med prognosen er det utsikter til at prisveksten vil avta fra neste år og komme ned til 2 prosent i 2029.
Det er utsikter til at lønningene vil øke mer enn prisene, og selv om boliglånsrenten vil øke noe, venter vi at de fleste vil få bedre råd.
Begrunnelse for rentebeslutningen
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet enstemmig på møtet 25. mars å holde styringsrenten uendret på 4 prosent. Vurderingen vi nå har av inflasjonsutsiktene, tilsier at det trolig vil være riktig å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene.
Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
De siste årene har renten bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. I løpet av fjoråret ble styringsrenten satt ned fra 4,5 til 4 prosent. Siden rentemøtet i desember har komiteen merket seg følgende:
- Prisveksten har vært klart høyere enn anslått. Samtidig venter vi at lønnsveksten i år blir høyere enn vi anslo i desember. Det vil trolig bremse nedgangen i prisveksten fremover. På den annen side har kronen styrket seg mye. En sterkere krone vil dempe prisveksten på varer vi kjøper fra utlandet.
- Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi synes å holde seg nær et normalt nivå. Arbeidsledigheten har vært litt lavere enn anslått i desember. Bedriftene i vårt regionale nettverk melder likevel at det er blitt litt lettere å få tak i arbeidskraften de trenger.
- Krigen i Midtøsten har ført til store bevegelser i energi- og finansmarkedene. Prisene på olje og gass har økt betydelig. Samtidig har internasjonale aksjeindekser falt og rentene steget både ute og hjemme. Høyere energipriser vil trolig redusere den økonomiske veksten ute og løfte prisveksten både ute og hjemme.
Jobben med å få bukt med prisveksten er ikke fullført. Komiteen er opptatt av at prisveksten nå har ligget over målet i flere år, og at det er utsikter til at den vil bli høyere fremover enn tidligere anslått. Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Da kan prisveksten bite seg fast.
Komiteen mener det er behov for en mer innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Inflasjonsutsiktene tilsier at det trolig vil være nødvendig å sette renten opp. Samtidig gjør den overraskende høye prisveksten de siste månedene det vanskelig å vurdere det underliggende inflasjonspresset, og det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i olje- og gassprisene. Komiteen ønsker derfor å avvente mer informasjon om inflasjonsutsiktene.
Komiteen besluttet å holde renten uendret på dette møtet. Det er stor usikkerhet om utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg om lag slik vi nå ser for oss, settes renten trolig opp på et av de nærmeste rentemøtene.
Prognosen for styringsrenten er oppjustert siden desember og indikerer at renten stiger til mellom 4¼ og 4½ prosent ved utgangen av året.
Med en renteutvikling i tråd med prognosen er det utsikter til at prisveksten vil avta fra neste år og komme ned til 2,0 prosent i 2029. En høyere rente vil kjøle økonomien noe ned, og vi anslår at den registrerte arbeidsledigheten vil øke noe, om lag til nivåene den var i perioden før pandemien.
Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Krigen i Midtøsten gjør at usikkerheten om utsiktene er større enn normalt. Det har vært store svingninger i energiprisene og kronekursen den siste tiden. Skulle energiprisene holde seg høye eller øke videre, kan inflasjonspresset tilta ytterligere. På den annen side kan energiprisene falle raskere tilbake igjen dersom krigen avsluttes raskt og skadene på infrastrukturen begrenses. Samtidig kan kronen svekke seg igjen dersom oljeprisen faller eller det blir økt uro i finansmarkedene.
Dersom det blir utsikter til høyere prisvekst enn vi anslår, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss. Skulle utviklingen i arbeidsmarkedet bli svakere enn anslått eller det bli utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet, kan renten bli lavere enn vi nå ser for oss.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Hilde C. Bjørnland
Steinar Holden
25. mars 2026
Pengepolitisk rapport med tallsett
Pengepolitisk rapport 1/2026
Hovedinnhold i rapporten
Utdypinger med tallsett
Sammendrag av komiteens diskusjoner
Rentemøtet 25. mars 2026
I møtet 25. mars 2026 besluttet Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet å holde styringsrenten uendret på 4 prosent. Dette er en oppsummering av diskusjonen og vurderingene som ledet frem til rentebeslutningen. Analysene i Pengepolitisk rapport 1/26 oppsummerer grunnlaget for vurderingene. Analysene i rapporten er basert på informasjon frem til og med 20. mars. Siden da har det vært bevegelser i energi- og finansmarkedene. Hovedbildet som presenteres i rapporten ville ikke blitt vesentlig endret av disse bevegelsene. Beslutningen og vurderingene er basert på informasjon frem til komitémøtet 25. mars.
Internasjonal økonomi og finansmarkedene
Komiteen var opptatt av at det er stor usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi. Krigen i Midtøsten har ført til store bevegelser i energi- og råvaremarkedene, og ulike indikatorer for usikkerhet har økt. Stengingen av Hormuzstredet og angrep på infrastruktur for olje og gass har økt risikoen for at krigen får langvarige konsekvenser for tilgangen på olje og gass, og at det oppstår store forstyrrelser i internasjonale forsyningskjeder. Prisene på olje og europeisk gass er nå betydelig høyere enn ved forrige rapport, og også andre råvarepriser og fraktrater har steget. Komiteen merker seg at det i analysene er lagt til grunn at energiprisene følger utviklingen i fremtidsprisene, som indikerer at prisene vil avta fremover. Fremtidsprisene er likevel høyere enn i desember, men har steget mindre enn spotprisene.
Oppgangen i energiprisene har ført til at kortsiktige inflasjonsforventninger har steget mye i flere land, og det har igjen bidratt til økte styringsrenteforventninger. Komiteen merket seg at renteforventningene har steget mer i Norge, og at deler av renteoppgangen kom i etterkant av publiseringen av det høye konsumpristallet for januar. Kronen har styrket seg og er sterkere enn tidligere lagt til grunn. Kronestyrkingen har sammenfalt med høyere oljepris og økt rentedifferanse mot handelspartnerne.
Det er fortsatt usikkerhet om fremtidige tollsatser. Flere av de tidligere innførte tollsatsene på import til USA ble i februar kjent grunnlovsstridige av amerikansk høyesterett. Disse ble erstattet av en tilsvarende generell toll på 10 prosent på import til USA fra alle land. Endringene i tollsatser siden forrige rapport har trolig begrenset effekt på norsk og internasjonal økonomi.
Den økonomiske veksten hos våre viktigste handelspartnere har vært litt høyere enn ventet. De økte energiprisene vil trolig dempe veksten fremover, og særlig i Europa. Samlet er anslagene for veksten hos handelspartnerne i år og neste år noe nedjustert siden desember. Konsumprisveksten i Sverige og euroområdet er nær inflasjonsmålene, mens den hos andre viktige handelspartnere fortsatt ligger noe høyere. Høyere energipriser vil trolig bidra til å løfte prisveksten hos våre handelspartnere fremover.
Aktiviteten i norsk økonomi og arbeidsmarkedet
I diskusjonen av den økonomiske aktiviteten her hjemme merket komiteen seg at det nå tegner seg et litt sterkere bilde av arbeidsmarkedet sammenlignet med i desember. Den registrerte arbeidsledighetsraten har vært uendret på 2,1 prosent siden desember, som er litt lavere enn anslått i forrige rapport. Antall personer registrert som helt ledig falt både i januar og februar. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen har arbeidsledigheten vært stabil siden september i fjor etter å ha økt over noe tid. Samtidig melder bedriftene i Norges Banks regionale nettverk at det er blitt litt lettere å få tak i arbeidskraft.
Sysselsettingen steg om lag som anslått i fjerde kvartal i fjor, og foreløpige tall for antall lønnstakere indikerer at sysselsettingen økte videre i starten av året. Veksten i norsk økonomi i fjerde kvartal i fjor var litt svakere enn ventet, men som følge av revisjoner bakover i tid var aktivitetsnivået likevel høyere enn anslått i forrige rapport. Bedriftene i Regionalt nettverk venter stabil vekst i produksjonen frem mot sommeren, men det er litt færre bedrifter som melder om kapasitetsproblemer. Samlet sett tilsier analysene at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi er nær et normalt nivå og lite endret fra forrige rapport.
Komiteen merket seg at analysene tyder på at den moderate oppgangen i norsk økonomi fortsetter, og at veksten i år blir litt høyere enn tidligere anslått. Det var store svingninger i husholdningenes kjøp av biler rundt årsskiftet, drevet av avgiftsøkningene på elbiler. Forbruket av tjenester steg mot slutten av fjoråret, og vareforbruket utenom biler ser ut til å ha økt videre nå i starten av året. Boliginvesteringene ser ut til å være forsiktig på vei opp, men nivået er fortsatt svært lavt.
Medlemmene diskuterte hvordan krigen i Midtøsten, og særlig utviklingen i energi- og råvaremarkedene, vil påvirke norsk økonomi. På den ene siden ventes økte energi- og råvarekostnader å dempe den økonomiske veksten hos handelspartnerne og dermed også dempe etterspørselen etter norske eksportvarer. Også norske bedrifter kan få økte kostnader, som igjen kan dempe aktiviteten. Høyere energipriser bidrar også til økt konsumprisvekst og lavere disponibel realinntekt for husholdningene, men effekten dempes av fastprisordningen «Norgespris». På den annen side vil høyere råvarepriser trolig bidra til høyere petroleumsinvesteringer og økt lønnsomhet i deler av industrien. Analysene indikerer at effektene på norsk økonomi av de økte energiprisene samlet sett er begrenset. Komiteen var opptatt av at det er en risiko for at krigen blir langvarig, at det oppstår større tilbudssideforstyrrelser og at energiprisene holder seg høye. Da kan internasjonal økonomi bli hardt rammet og gi større negative vekstimpulser til norsk økonomi enn det som nå legges til grunn.
Prisveksten
Komiteen var opptatt av at prisveksten har vært klart høyere enn ventet. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 2,7 prosent i februar, 0,8 prosentenheter høyere enn anslått. Veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 3,0 prosent i februar, 0,4 prosentenheter høyere enn anslått i forrige rapport.
Medlemmene merket seg at den høyere prisveksten var bredt basert, og at analysene tydet på at dette ikke bare skyldtes midlertidige forhold. Komiteen la vekt på at det særlig er den innenlandske prisveksten som har vært høyere enn ventet og som holder den samlede prisveksten oppe. Blant annet har husleiene økt mye og fått større vekt i KPI. Komiteen merket seg at analysene tilsier at veksten i husleiene fremover vil holde seg høyere enn tidligere lagt til grunn.
I vurderingen av drivkreftene for prisveksten var medlemmene opptatt av at det er usikkerhet om lønnsveksten fremover. Lønnsveksten i fjor ble lavere enn året før, og lønnsforventningene, slik de måles i Regionalt nettverk og Norges Banks forventningsundersøkelse, tyder på at lønnsveksten vil avta videre i år. Komiteen diskuterte i hvilken grad høyere prisvekst vil løfte lønnsveksten. Medlemmene merket seg at Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslår en prisvekst i år på 3,2 prosent. Det er klart høyere enn anslaget på prisveksten i forrige pengepolitiske rapport. Nye nasjonalregnskapstall indikerer at lønnsevnen i industrien fortsatt er god. De økte energi- og råvareprisene vil trolig bidra til at lønnsevnen bedres, selv om kronen har styrket seg. Komiteen merket seg at analysene tilsier at lønnsveksten fremover blir høyere enn anslått i forrige rapport.
De økte energiprisene vil løfte den samlede konsumprisveksten, både direkte og gjennom økte priser på importerte konsum- og innsatsvarer. Høyere kostnader for bedriftene kan føre til at også prisene på innenlandske varer og tjenester stiger. Medlemmene var opptatt av at de store svingningene i olje- og gassprisene skaper usikkerhet om prisveksten fremover. Skulle energiprisene holde seg høye eller øke videre, kan inflasjonspresset tilta ytterligere. På den annen side kan energiprisene falle raskere tilbake igjen dersom krigen avsluttes raskt og skadene på infrastrukturen begrenses. Samtidig kan kronen svekke seg igjen dersom oljeprisen faller eller det blir økt uro i finansmarkedene.
Styrkingen av kronen siden desember vil isolert sett bidra til å dempe prisveksten på importerte konsumvarer fremover. Medlemmene var imidlertid opptatt av at styrkingen av kronen måtte ses i sammenheng med økt rentedifferanse. Styringsrenteforventningene, slik de prises i markedet, ligger klart over prognosen for styringsrenten i forrige rapport, og det er priset inn opp mot to renteøkninger i år. Kronen kunne derfor svekke seg dersom det ikke legges opp til en strammere pengepolitikk enn i forrige rapport.
Innretningen av pengepolitikken
I diskusjonen av innretningen av pengepolitikken drøftet medlemmene i hvor stor grad renten nå virker innstrammende på økonomien. På den ene siden har realøkonomien over noe tid utviklet seg sterkere enn anslått, og nedgangen i prisveksten ser ut til å ha stoppet opp. Samtidig ble det pekt på at aktiviteten først og fremst hadde steget mer enn ventet i eksportnæringen, petroleumsrelatert virksomhet og offentlig sektor som i mindre grad er rentesensitive. Det ble også trukket frem at utviklingen i byggenæringen, som er særlig rentesensitiv, har vært svakere enn ventet de siste årene. Medlemmenes vurdering er at renten fortsatt virker innstrammende på norsk økonomi.
Komiteen var opptatt av at prisveksten nå har ligget over målet i flere år. Medlemmene merket seg at med renteprognosen fra desember, ville prisveksten bli liggende over målet lenger enn tidligere anslått. Medlemmene var opptatt av at det er viktig å reagere i pengepolitikken når det er utsikter til høyere prisvekst. Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å venne seg til at prisene stiger raskt og planlegger for det når de tar beslutninger. Da kan inflasjonen bite seg fast. I diskusjonen ble det pekt på at slike mekanismer trolig ikke fanges tilstrekkelig opp i modellene som brukes i analysene. Samtidig var komiteen opptatt av å ikke bremse økonomien mer enn nødvendig. En høyere rente vil kunne bidra til at arbeidsledigheten øker. Det ble også trukket frem at en strammere pengepolitikk kan utsette oppgangen i byggenæringen.
Medlemmene var enige om at det var behov for en mer innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid, og at inflasjonsutsiktene nå tilsier at det trolig vil være nødvendig å sette renten opp.
Komiteen diskuterte om renten burde settes opp allerede på dette møtet. I diskusjonen la noen av medlemmene særlig vekt på at prisveksten har ligget over målet lenge og at de økte råvareprisene øker inflasjonspresset ytterligere. Disse medlemmene var bekymret for at inflasjonsforventningene kunne stige og mente det talte for å heve renten nå. Andre la mer vekt på at uventet høy prisvekst de siste månedene gjør det vanskeligere å vurdere det underliggende inflasjonspresset, og at det er stor usikkerhet om hvordan olje- og gassprisene vil påvirke prisveksten fremover. De mente at det kunne være riktig å avvente mer informasjon om inflasjonsutsiktene.
Etter grundige diskusjoner stilte alle medlemmene seg bak en beslutning om å holde renten uendret nå og signalisere at det trolig vil bli behov for å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene.
---------------------
Komitémedlemmer til stede: Ida Wolden Bache, Pål Longva, Øystein Børsum, Hilde C. Bjørnland og Steinar Holden