Renten har de siste årene bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Prisveksten har kommet mye ned, men er fortsatt over målet på 2 prosent. Samtidig har arbeidsledigheten økt noe. Kapasitetsutnyttingen i økonomien har avtatt og er nær et normalt nivå. Renten ble i fjor satt ned fra 4,5 til 4 prosent.

– Vi har ikke hastverk med å sette renten videre ned. Prisveksten er fortsatt for høy. Holder vi energipriser utenom, har prisveksten ligget nær 3 prosent siden høsten 2024, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk. Prisveksten er fortsatt for høy. Dersom renten settes ned for raskt, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. Prognosen for styringsrenten som ble lagt frem i desember var forenlig med at renten settes ned én til to ganger i løpet av 2026. Den geopolitiske situasjonen bidrar til usikkerhet, men komiteens vurdering nå er at renteutsiktene ikke er vesentlig endret siden desember. Komiteen mener det er riktig å holde renten uendret på dette møtet.

– Den geopolitiske situasjonen er spent og bidrar til usikkerhet også om de økonomiske utsiktene, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Dersom utviklingen i arbeidsmarkedet blir svakere enn anslått eller det blir utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet, kan renten settes raskere ned enn vi så for oss i desember. På den annen side, dersom veksten i bedriftenes kostnader holder seg høy lenger, eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg oppe lenger enn anslått i desember. Da kan det bli behov for en høyere rente enn vi da så for oss.

Frem mot neste rentemøte i mars vil komiteen få mer informasjon om den økonomiske utviklingen. Vi vil da legge frem nye prognoser.

Det ble ikke utarbeidet nye prognoser til dette møtet. Pengepolitisk rapport 1/26 publiseres sammen med rentebeslutningen 26. mars 2026.

Last ned presentasjonen (pdf)

Plansje 1: Styringsrenten holdes uendret

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4 prosent. Dersom økonomien utvikler seg om lag slik vi nå ser for oss, setter vi renten videre ned i løpet av året.

Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Etter at prisveksten skjøt fart i 2022, hevet vi styringsrenten mye og raskt, og de siste årene har renten bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. I fjor startet vi en forsiktig normalisering av styringsrenten og satte ned renten fra 4,5 til 4 prosent.

Vi har ikke hastverk med å sette renten videre ned. Jobben med å få bukt med den høye prisveksten er ikke fullført, og setter vi renten ned for raskt, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side ønsker vi ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig.

La meg si litt mer om hva komiteen la vekt på denne gangen.

Den geopolitiske situasjonen er spent og bidrar til usikkerhet også om de økonomiske utsiktene. USA varslet i helgen økte tollsatser på varer fra Norge og andre europeiske land som har hatt militært personell på Grønland. I går kveld, etter at komiteen tok beslutningen om renten, ble det annonsert at disse tollsatsene likevel ikke vil bli innført. Komiteens vurdering er at effektene på norsk økonomi av de varslede tolløkningene trolig ville vært begrensede.

Plansje 2: Prisveksten er fortsatt for høy

Prisveksten er fortsatt for høy. Holder vi energipriser utenom, har prisveksten ligget nær 3 prosent siden høsten 2024. Den underliggende prisveksten i desember var om lag som anslått i forrige rapport. Det er særlig høy prisvekst på matvarer og flere tjenester som bidrar til å holde prisveksten oppe. Den sterke veksten i bedriftenes kostnader de siste årene vil trolig bremse nedgangen i prisveksten fremover, men lavere lønnsvekst ventes etter hvert å bidra til at prisveksten kommer ned. 

Plansje 3: Arbeidsledigheten har steget noe de siste årene

Arbeidsledigheten har steget noe de siste årene, og andelen av befolkningen som er i jobb har avtatt litt. Ny informasjon om utviklingen i arbeidsmarkedet trekker i litt ulike retninger. Den registrerte ledigheten har falt litt og vært litt lavere enn vi anslo i desember, mens veksten i sysselsettingen ser ut til å ha vært litt svakere enn anslått.

Plansje 4: Vi ser ikke for oss en stor nedgang i renten

Renteprognosen vi la frem i desember, var forenlig med at renten settes ned én til to ganger i løpet av 2026. Den geopolitiske situasjonen bidrar til usikkerhet, men vår vurdering nå er at renteutsiktene ikke er vesentlig endret siden desember.

Det videre forløpet for renten vil avhenge av hvordan økonomien utvikler seg. Frem mot rentemøtet i mars vil vi få mer informasjon om den økonomiske utviklingen, og da vil vi også legge frem nye prognoser for styringsrenten fremover.

Fortsatt forhøyet risiko for hendelser som kan svekke finansiell stabilitet

Det er fortsatt stor usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi. De politiske spenningene har økt. USA har varslet økte tollsatser på varer fra Norge og syv andre europeiske land som har hatt militært personell på Grønland. Effektene på norsk økonomi av de varslede tolløkningene vil trolig være begrensede, men dersom handelskonflikten eskalerer, kan virkningene på norsk og internasjonal økonomi bli større. Ledende aksjeindekser har falt noe de siste dagene, men er fortsatt på høye nivåer, og risikopåslagene har holdt seg lave.

I et globalt, sammenkoblet finansielt system kan forstyrrelser raskt få konsekvenser for det norske finansielle systemet, og det er fortsatt forhøyet risiko for hendelser som kan svekke finansiell stabilitet. Sårbarheter i det finansielle systemet vil kunne forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi tap i bankene.

Husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt

I Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal 2025 rapporterte bankene om lag uendret kredittpraksis og etterspørsel etter lån fra både husholdninger og foretak. Bankene venter uendret kredittpraksis og låneetterspørsel også i første kvartal 2026. Aktiviteten i obligasjonsmarkedet var høy i fjor, særlig som følge av store forfall. Kredittpåslagene for foretak ligger nær snittet for de ti siste årene. Samlet er vår vurdering at husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt.

Husholdningenes gjeld vokser mindre enn inntektene

Høy og raskt voksende gjeld kan forsterke tilbakeslag i økonomien og øke faren for finansielle kriser. De siste årene har husholdningenes samlede gjeld vokst mindre enn inntektene. Gjeldsbelastningen har avtatt bredt på tvers av husholdningene og mest for de med høyest gjeld, se Finansiell stabilitet 2025-2. halvår.

Kredittveksten til husholdninger økte noe gjennom fjoråret og tolvmånedersveksten var 4,5 prosent i november. Oppgangen kommer etter en periode med avtakende vekst, og kredittveksten er fortsatt lavere enn i årene før pandemien. Kredittveksten er normalt nært knyttet til vekst i boligprisene. Boligprisveksten var høy ved starten av fjoråret, men har siden vært mer moderat.

Når gjeldsbelastningen avtar over tid, blir husholdningssektoren mindre sårbar overfor renteøkninger eller bortfall av inntekt. Sårbarheten kan stige igjen dersom mer lempelige finansielle forhold skulle føre til kraftig vekst i boligpriser og gjeld.   

Stabil utvikling i næringseiendom, men fortsatt utfordrende for eiendomsutviklere

Norske foretak er samlet sett solide. Kredittveksten til foretak var 2,2 prosent i november. Kredittveksten avtok i andre halvår i fjor, og ligger betydelig lavere enn gjennomsnittet for de siste ti årene. Lav kredittvekst i foretakene må sees i sammenheng med at investeringene i fastlandsbedriftene har utviklet seg svakt de siste årene.

De siste årene har andelen konkurser i norske foretak økt. I fjor var andelen konkurser samlet sett om lag på nivå med gjennomsnittet for de siste ti årene. Innen eiendomsutvikling økte konkursene markert i fjor, og flere av konkursene var blant eiendomsutviklere med høy bankgjeld. Vi venter noe økte tap i bankene på lån til denne næringen i år. I fjerde kvartal 2025 ventet bygg- og anleggsbedriftene i vårt regionale nettverk videre nedgang i aktiviteten de nærmeste kvartalene. Forventningene var mer avdempet enn de var i tredje kvartal, men enkelte bedrifter rapporterte også at de planlegger å sette i gang nye boligprosjekter i vinter.

Bankene har høy eksponering mot næringseiendom. Salgsprisene på næringseiendom steg ved starten av fjoråret, men deretter har utviklingen vært flat. Vi venter en stabil utvikling i salgsprisene de neste årene, se Finansiell stabilitet 2025 - 2. halvår. Transaksjonsvolumet var lavt i kontormarkedet i fjor, men tok seg opp i andre segmenter. De fleste transaksjonene i markedet for prestisjelokaler i Oslo gjennom fjoråret var ubelånte.

Motstandskraften i det finansielle systemet er god og må opprettholdes

Norske banker har høy lønnsomhet og oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin. Tapene i bankene er fortsatt lave. Soliditetsstresstesten i Finansiell stabilitet 2025–1. halvår illustrerer at bankene tåler store utlånstap samtidig som de fortsatt har kapasitet til å låne ut.  

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer bidrar til motstandskraft i det finansielle systemet.  Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vurderer det norske finansielle systemet som robust.

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent.

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Hilde C. Bjørnland
Steinar Holden

21. januar 2026