– I sommer har prisveksten falt og vært lavere enn ventet. Det er gledelig at prisveksten har avtatt, men den er fortsatt for høy, og det er for tidlig å fastslå at inflasjonsutsiktene frem i tid er vesentlig endret. Det kan derfor fortsatt bli nødvendig å heve renten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Prisveksten har ligget over målet i flere år. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi synes å være nær et normalt nivå, men i ferd med å avta. På rentemøtet i juni var komiteens vurdering at det trolig ville bli behov for å sette renten videre opp på et av de nærmeste rentemøtene. Siden juni har komiteen merket seg følgende:

• Prisveksten har falt og vært lavere enn ventet. I juli var tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) 3,0 prosent, og veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 2,7 prosent. Konflikten i Midtøsten bidrar fortsatt til usikkerhet om prisutsiktene. Spot- og fremtidsprisene på olje er lite endret siden juni, mens gassprisene har steget noe. De internasjonale prisimpulsene til varer Norge importerer, synes samlet sett å ha utviklet seg om lag som ventet. Kronen svekket seg tidligere i sommer, men har siden styrket seg litt igjen og er nå om lag som lagt til grunn i juni.
• Kapasitetsutnyttingen i økonomien synes å ha utviklet seg om lag som anslått. Både den registrerte arbeidsledigheten og ledigheten ifølge Arbeidskraftundersøkelsen er lite endret de siste månedene. Bruktboligprisene falt klart i juli, og byggeaktiviteten er fortsatt lav.

Komiteen mener det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Komiteen ønsker ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig. Samtidig er prisveksten fortsatt klart over målet, og den sterke veksten i bedriftenes kostnader de siste årene vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Da kan prisveksten bli mer seiglivet og vanskeligere å få ned igjen.

Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Prisveksten har vært lavere enn ventet, men det er for tidlig å fastslå at inflasjonsutsiktene frem i tid er vesentlig endret siden juni. På rentemøtet i september vil vi legge frem nye prognoser.

Det ble ikke utarbeidet nye prognoser til dette møtet. Pengepolitisk rapport 3/26 publiseres sammen med rentebeslutningen 24. september 2026.

Last ned presentasjon (pdf)

Plansje: Renten holdes uendret nå

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent.

Norges Bank har fått i oppdrag å sørge for at prisveksten over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Prisveksten har ligget over målet i flere år, og på rentemøtet i juni så vi for oss at det ville bli nødvendig med en noe høyere rente for å bringe prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. 

I sommer har prisveksten falt og vært lavere enn ventet. Det er gledelig at prisveksten har avtatt, men den er fortsatt for høy, og det er for tidlig å fastslå at inflasjonsutsiktene frem i tid er vesentlig endret. Det kan derfor fortsatt bli nødvendig å heve renten.

La meg si litt mer om vurderingene komiteen har gjort.

Plansje: Prisveksten er fortsatt over målet

I juli var konsumprisveksten 3 prosent. Ser vi bort fra energipriser og avgiftsendringer, var prisveksten 2,7 prosent. Inflasjonen er altså fortsatt klart over målet.

En viktig grunn til at prisveksten har holdt seg oppe de siste årene, er at bedriftenes lønnskostnader har økt mye. Den høye lønnsveksten vi har bak oss, vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe også fremover.

Konflikten i Midtøsten skaper usikkerhet om prisutsiktene. Det er fortsatt begrenset skipsfart gjennom Hormuzstredet, og gjennom sommeren har det vært store svingninger i oljeprisen. Oljeprisen er lite endret siden juni, mens gassprisen har steget noe. De internasjonale prisimpulsene til varer Norge importerer, synes samlet sett å ha utviklet seg om lag som ventet. Kronen svekket seg tidligere i sommer, men har siden styrket seg litt igjen og er nå om lag som lagt til grunn i juni.

Plansje: Arbeidsledigheten har endret seg lite gjennom sommeren

Aktiviteten i norsk økonomi ser ut til å ha utviklet seg om lag som ventet. Det private forbruket synes å ha steget, mens boligbyggingen har holdt seg lav. Boligprisene falt i juli og er lavere enn ventet.

Arbeidsledigheten er nå verken spesielt høy eller uvanlig lav og har endret seg lite siden vårt forrige rentemøte.  

Plansje: Det kan fortsatt bli behov for å heve renten

Når vi setter renten, legger vi vekt på å ikke bremse økonomien mer enn nødvendig. Samtidig er komiteen opptatt av at høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Da kan prisveksten bli mer seiglivet og vanskeligere å få ned. Vi mener det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid.

Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Oppdraget vårt ligger fast, og vi vil sette renten slik at prisveksten kommer helt tilbake til målet på 2 prosent.  

Usikkerhet preger den internasjonale situasjonen

Geopolitiske spenninger og pågående militære konflikter skaper fortsatt usikkerhet om utviklingen i verdensøkonomien og finansmarkedene. I et globalt, sammenkoblet finansielt system kan forstyrrelser raskt få konsekvenser for det norske finansielle systemet. Sårbarheter i det finansielle systemet vil kunne forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi økte tap i bankene.

Husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt

I Norges Banks utlånsundersøkelse for andre kvartal 2026 rapporterte bankene om en liten økning i etterspørselen etter lån fra husholdninger, mens etterspørselen fra foretak var om lag uendret. Bankene meldte samlet om lag uendret kredittpraksis, og det ventes om lag uendret låneetterspørsel og kredittpraksis i tredje kvartal. Kredittpåslagene til både finansielle og ikke-finansielle foretak økte litt etter utbruddet av konflikten i Midtøsten, men har avtatt de siste månedene og ligger nær snittet for de ti siste årene. Økt usikkerhet bidro til noe lavere aktivitet i obligasjonsmarkedet i vinter, men markedet tok seg opp igjen før sommeren. Samlet er vår vurdering at husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt.

Husholdningenes gjeld vokser om lag i takt med inntektene

Høy og raskt voksende gjeld kan forsterke tilbakeslag i økonomien og øke faren for finansielle kriser. De siste årene har husholdningenes samlede gjeld vokst mindre enn inntektene. Gjeldsbelastningen har avtatt bredt på tvers av husholdningene og mest for de med høyest gjeld, se Finansiell stabilitet 2025-2. halvår. Hvis gjeldsbelastningen avtar over tid, blir husholdningssektoren mindre sårbar overfor renteøkninger eller bortfall av inntekt. De siste kvartalene har gjeldsbelastningen flatet mer ut, og fremover venter vi at gjelden vil vokse om lag i takt med inntektene.

Økte renter og høy prisvekst ga husholdningene strammere økonomi i årene etter pandemien. De fleste har imidlertid med god margin klart å både betjene gjelden og dekke normale utgifter med løpende inntekt. De to siste årene har lønningene steget mer enn prisene. Det gir husholdningene økt kjøpekraft og bedre gjeldsbetjeningsevne, også når vi tar hensyn til økte renter.

Tolvmånedersveksten i kreditt til husholdninger har så langt i år vært stabil på om lag 4,7 prosent, etter en periode med oppgang siden våren 2024. Husholdningenes kredittvekst er fortsatt lavere enn i årene før pandemien. Den ikke-rentebærende kredittkortgjelden var rekordhøy gjennom sommeren. Samtidig var veksten i samlet forbruksgjeld om lag på nivå med samme periode i fjor.

Kredittveksten er normalt nært knyttet til utviklingen i boligmarkedet. Etter en periode med moderat boligprisvekst i fjor høst har veksten i boligprisene avtatt. I juli falt de sesongjusterte boligprisene med 1,1 prosent.  Det er fortsatt høy omsetning i bruktboligmarkedet og lav aktivitet i nyboligmarkedet.

Stabil utvikling for næringseiendom, men fortsatt krevende for eiendomsutviklere

Bankene har høy eksponering mot næringseiendom. Salgsprisene på næringseiendom steg ved starten av fjoråret, men deretter har utviklingen vært flat. Vi venter lite endringer i salgsprisene på næringseiendom fremover, se Finansiell stabilitet 2026-1. halvår. Kontorledigheten har økt litt det siste året, men er fortsatt lav for de mest attraktive lokalene. De neste årene vil få nye prosjekter ferdigstilles. Det vil bidra til å holde leieprisene oppe, særlig i Oslo sentrum.

Høyere renter og lav byggeaktivitet har lagt press på lønnsomhet og gjeldsbetjeningsevne blant eiendomsutviklere de siste årene og konkursene har økt. Vi venter noe økte tap i bankene på lån til denne næringen, se Finansiell stabilitet 2026-1. halvår.

Robuste banker er viktig for finansiell stabilitet

Norske banker har høy lønnsomhet og oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin. Tapene i bankene er lave. Soliditetsstresstesten i Finansiell stabilitet 2026–1. halvår illustrerer at bankene tåler store utlånstap samtidig som de fortsatt har kapasitet til å låne ut.  

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vurderer det norske finansielle systemet som robust. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer bidrar til god motstandskraft i det finansielle systemet. 

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent.

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Hilde C. Bjørnland
Steinar Holden

12. august 2026