- Jobben med å få bukt med prisveksten er ikke fullført, men ved å lette forsiktig på bremsen legger vi til rette for at prisveksten kommer tilbake til inflasjonsmålet uten at vi bremser økonomien mer enn nødvendig, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache. 

Renten virker innstrammende og har de siste årene bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Prisveksten har avtatt, men den er fortsatt over målet på 2 prosent. Samtidig har arbeidsledigheten økt noe fra et lavt nivå. Kapasitetsutnyttingen i økonomien er nå nær et normalt nivå. I juni startet komiteen en forsiktig normalisering av styringsrenten og satte renten ned fra 4,5 til 4,25 prosent.

Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk. Dersom renten settes ned for raskt, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. Siden Pengepolitisk rapport 2/25 har prisveksten vært som anslått, men det er utsikter til at den holder seg oppe litt lenger. Veksten i norsk økonomi ser ut til å bli høyere i år enn tidligere antatt, og det synes å være litt færre ledige ressurser i økonomien. Slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil det trolig være behov for en noe høyere rente fremover enn det var utsikter til i juni. Komiteen vurderte å holde renten uendret på dette møtet, men landet på at det er riktig å sette renten ned nå.

- Informasjonen vi har fått siden juni tyder på at det er litt færre ledige ressurser i økonomien, og at prisveksten kan holde seg oppe litt lenger enn vi anslo i juni. Derfor vil vi trolig ikke sette renten like raskt ned fremover som vi så for oss før sommeren, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache. 

En forsiktig normalisering av styringsrenten vil legge til rette for at prisveksten etter hvert kommer tilbake til målet uten at arbeidsledigheten øker mye. Prognosen for styringsrenten i denne rapporten avtar gradvis til noe over 3 prosent mot slutten av 2028. Prognosen er noe oppjustert fra forrige rapport. Den registrerte arbeidsledigheten vil trolig øke litt. Med en gradvis nedgang i lønnsveksten fremover anslås prisveksten å avta og være nær 2 prosent i 2028.

- Vi ser ikke for oss en stor nedgang i renten fremover. Prognosen vi legger frem i dag, er forenlig med ett rentekutt i året de neste tre årene. I anslagene våre avtar den gjennomsnittlige boliglånsrenten til i overkant av 4,5 prosent i 2028, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Det er usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen. Komiteen var opptatt av at uforutsigbare rammer for internasjonalt samarbeid og handel skaper usikkerhet om inflasjons- og vekstutsiktene både ute og hjemme. Det er også usikkerhet om lønnsveksten og hvordan den vil påvirke den innenlandske prisveksten fremover. Dersom økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen enn prognosen indikerer. Skulle det bli utsikter til at prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss. Dersom det blir utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet eller utviklingen i arbeidsmarkedet blir svakere, kan renten settes raskere ned.

Norges Bank inviterer til pressekonferanse etter rentebeslutningen i november 2025.

Last ned presentasjonen (pdf)

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å sette styringsrenten ned til 4 prosent.

Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Etter at prisveksten skjøt fart i 2022, hevet vi styringsrenten mye og raskt, og de siste årene har renten bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. I juni begynte vi en forsiktig normalisering av renten. Informasjonen vi har fått siden da, tyder på at det er litt færre ledige ressurser i økonomien, og at prisveksten kan holde seg oppe litt lenger enn vi anslo i juni. Derfor vil vi trolig ikke sette renten like raskt ned fremover som vi så for oss før sommeren.

Før vi tar en beslutning om renten, har vi i komiteen alltid grundige diskusjoner. På dette møtet vurderte vi å holde renten uendret, men landet på at det var riktig å sette renten ned nå. Jobben med å få bukt med prisveksten er ikke fullført, men ved å lette forsiktig på bremsen legger vi til rette for at prisveksten kommer tilbake til inflasjonsmålet uten at vi bremser økonomien mer enn nødvendig.

Plansje 2: En forsiktig normalisering av renten

Dersom økonomien utvikler seg om lag slik vi nå ser for oss, setter vi renten videre ned i løpet av det nærmeste året. Vi ser ikke for oss en stor nedgang i renten fremover. Prognosen vi legger frem i dag, er forenlig med ett rentekutt i året de neste tre årene. I anslagene våre avtar den gjennomsnittlige boliglånsrenten til i overkant av 4,5 prosent i 2028. Det er klart høyere enn rentenivået i tiåret før pandemien.

Så er det usikkerhet om de økonomiske utsiktene, og historien har vist at renten kan bli både høyere og lavere enn prognosen vår indikerer.

La meg si litt mer om bakgrunnen for beslutningen og vurderingene komiteen har gjort.

Plansje 3. Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp

Veksten i fastlandsøkonomien har tatt seg opp i år, og mer enn vi hadde ventet. Bedriftene i vårt regionale nettverk venter at veksten holder seg oppe frem mot årsskiftet. Etter en periode med kraftig nedgang venter bygg- og anleggsnæringen nå en oppgang i aktiviteten. Blant oljeleverandørene, der aktiviteten er høy, ventes det på sin side svak vekst.

I arbeidsmarkedet har utviklingen vært som ventet. Arbeidsledigheten har steget siden den var på det laveste for tre år siden, men de siste månedene har den endret seg lite.

Oppsvinget i den økonomiske veksten i det siste har kommet uten at bedriftene har økt antall ansatte i samme grad. Det ser dermed ut til at produksjonskapasiteten i økonomien er litt høyere enn vi tidligere har lagt til grunn. Blant bedriftene vi snakker med, er det likevel litt flere som sier at de har problemer med å få tak i arbeidskraften de trenger.

Plansje 4: Prisveksten faller ikke lenger like raskt

Prisveksten har kommet mye ned fra toppen, men den avtar ikke lenger like raskt. I forrige uke fikk vi tall som viste at konsumprisveksten er 3,5 prosent. Ser vi bort fra energiprisene, som svinger mye, har prisveksten ligget nær 3 prosent det siste året.

Den kraftige oppgangen i prisveksten ble utløst av et importert kostnadssjokk. Siden har prisveksten på det vi kjøper fra utlandet, kommet ned, mens den innenlandske prisveksten holdes oppe av høy vekst i tjenesteprisene. Høy lønnsvekst de siste årene har gitt økte kostnader for bedriftene. Det ser ut til at lønnsveksten blir høy også i år, men ikke like høy som i fjor.

Plansje 5: Prisveksten ned til målet uten en stor oppgang i ledigheten

At vi setter renten ned, betyr ikke at vi mener det går dårlig i norsk økonomi. Men vi ønsker ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig. Med den renteutviklingen vi ser for oss, anslår vi at arbeidsledigheten øker litt videre. Med en gradvis nedgang i lønnsveksten fremover venter vi at prisveksten vil avta og være nær 2 prosent i 2028. Det er fortsatt utsikter til at lønningene vil stige mer enn prisene, og sammen med noe lavere rente vil det gjøre at de fleste trolig får bedre råd.

Prognoser er ikke løfter. Internasjonalt er rammene for samarbeid og handel satt i spill. Det skaper usikkerhet om inflasjons- og vekstutsiktene både ute og hjemme, selv om tollsatsene fremstår mer avklart enn de gjorde før sommeren.

Det er også usikkerhet om lønnsveksten og hvordan den vil påvirke den innenlandske prisveksten. Skulle det bli utsikter til at prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss. Dersom det blir utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet eller utviklingen i arbeidsmarkedet blir svakere, kan renten settes raskere ned.

Men målene våre ligger fast. Vi vil fullføre jobben og sørge for at prisveksten kommer helt tilbake til 2 prosent.