– Komiteen har besluttet å holde renten uendret. Prisveksten er fortsatt over målet. Setter vi renten ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt, sier visesentralbanksjef Pål Longva.

Prisveksten har kommet mye ned fra toppen, men er fortsatt over målet på 2 prosent. Arbeidsledigheten har de siste årene økt noe fra et lavt nivå. Kapasitetsutnyttingen i økonomien har avtatt og er nå nær et normalt nivå. Renten har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Siden desember 2023 har styringsrenten vært 4,5 prosent.

Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Dersom renten settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. Siden Pengepolitisk rapport 1/25 har utviklingen i norsk økonomi vært om lag som ventet. Tollbarrierene er imidlertid blitt mer omfattende, og det er usikkerhet om det fremtidige handelsregimet. Komiteen var opptatt av at dette kan trekke i ulike retninger for renteutsiktene. På den ene siden ser vekstutsiktene internasjonalt ut til å være svakere, og oljeprisen har falt. Hos våre viktigste handelspartnere ventes det nå noen flere rentekutt enn tidligere. På den andre siden har kronekursen svekket seg noe og vært svakere enn lagt til grunn.

– Tollbarrierene er blitt mer omfattende, og det er usikkert hvordan det fremtidige handelsregimet blir. Dette kan trekke i ulike retninger for renteutsiktene. Det er usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig settes ned i løpet av året, sier visesentralbanksjef Pål Longva.

Det er større usikkerhet om utsiktene enn normalt, og det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Frem mot neste rentemøte i juni vil komiteen få mer informasjon om utviklingen. Vi vil da legge frem nye prognoser.

Det ble ikke utarbeidet nye prognoser til dette møtet. Pengepolitisk rapport 2/25 publiseres sammen med rentebeslutningen 19. juni 2025.

Last ned presentasjonen (pdf)

Plansje 1: Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent

Norges Bank har fått i oppdrag å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig har en jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Etter at prisveksten skjøt fart for tre år siden, hevet vi renten mye og raskt. I mer enn ett år nå har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. Prisveksten har avtatt mye fra toppen, men er fortsatt over målet. Arbeidsledigheten har økt noe de siste årene, men fra et lavt nivå.

På gårsdagens rentemøte besluttet komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent.

Det er usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig settes ned i løpet av året.

Til dette rentemøtet har vi ikke laget nye prognoser, men vurdert ny informasjon om den økonomiske utviklingen opp mot de prognosene vi laget i mars. Jeg skal nå gjøre rede for disse vurderingene, og jeg starter ute.

Verdensøkonomien er preget av usikkerhet om det fremtidige handelsregimet. USA har økt tollsatsene på en rekke varer, og noen land har svart med mottiltak. Tollbarrierene er nå mer omfattende, og vekstutsiktene ute ser ut til å være svakere enn vi la til grunn i mars. Mens høyere tollsatser i seg selv kan bidra til høyere prisvekst, vil lavere global vekst kunne dempe prisveksten.

Renteforventningene hos våre viktigste handelspartnere er lavere enn i mars. Prisene på olje og gass og flere andre råvarer har falt.

Usikkerheten om rammene for internasjonal handel har ført til store bevegelser i finansmarkedene. Ledende aksjeindekser falt markert i begynnelsen av april, men har siden hentet seg inn igjen. Økt markedsuro og fallet i oljeprisen sammenfalt med at kronekursen svekket seg noe.  

Også for Norge er tollsatsene økt. USA har innført en toll på 10 prosent på mange norske varer, og har varslet en økning til 15 prosent. Den direkte effekten på veksten i norsk økonomi er trolig begrenset, men samtidig vil usikkerheten om rammene for internasjonal handel kunne dempe aktiviteten.

Plansje 2: Den registrerte ledigheten har endret seg lite

Så langt ser det ut til at aktiviteten i norsk økonomi har vært om lag som ventet.  Aktiviteten i nyboligmarkedet ser ut til å ha tatt seg litt opp i det siste, men er fortsatt på et lavt nivå. Bruktboligprisene har vært lavere enn anslått. En høy andel av befolkningen er i jobb, og sysselsettingen er noe høyere enn ventet. De siste månedene har den registrerte ledigheten endret seg lite.

 Plansje 3: Prisveksten er fortsatt over målet

Siden slutten av fjoråret har prisveksten her hjemme økt noe. I mars falt konsumprisveksten til 2,6 prosent. Prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer var stabil på 3,4 prosent. Det var som ventet. Det er nå særlig prisveksten på matvarer og tjenester som holder den samlede prisveksten oppe. Den avtalte rammen for lønnsveksten i industrien i år er nær vårt anslag på den samlede årslønnsveksten. Høy vekst i bedriftenes kostnader vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Siden forrige rapport har kronen vært svakere enn ventet. En svakere krone gjør det vi kjøper fra utlandet dyrere.

Oppsummert er vår vurdering at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Dersom renten settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet.

Siden mars, som var sist vi la frem prognoser, har utviklingen i norsk økonomi vært om lag som ventet. Tollbarrierene er imidlertid blitt mer omfattende, og det er usikkerhet om det fremtidige handelsregimet. Dette kan trekke i ulike retninger for renteutsiktene. På den ene siden ser vekstutsiktene internasjonalt ut til å være svakere, og oljeprisen har falt. Hos våre viktigste handelspartnere ventes det nå noen flere rentekutt enn tidligere. På den annen side har kronen svekket seg noe og vært svakere enn lagt til grunn.

Det er større usikkerhet om utsiktene enn normalt, og det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Frem mot det neste rentemøtet, som er i juni, vil vi få mer informasjon. Da vil vi også legge frem nye prognoser.