Rentebeslutning juni 2025
På møtet 18. juni 2025 besluttet komiteen å sette styringsrenten ned fra 4,5 til 4,25 prosent.
Rentebeslutning - pressemelding
Styringsrenten settes ned til 4,25 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 18. juni å sette styringsrenten ned fra 4,5 til 4,25 prosent. Det er usikkerhet om de økonomiske utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg om lag slik komiteen nå ser for seg, settes renten videre ned i løpet av året.
- Prisveksten har avtatt siden rentemøtet i mars, og det er utsikter til at prisveksten det nærmeste året vil bli lavere enn vi tidligere så for oss. Ved å begynne en forsiktig normalisering av styringsrenten nå legger vi til rette for at prisveksten kommer tilbake til inflasjonsmålet uten at vi bremser økonomien mer enn nødvendig, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Styringsrenten ble hevet mye for å få bukt med den høye prisveksten og har siden desember 2023 vært 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Prisveksten har avtatt de siste årene, men den er fortsatt over målet. Samtidig har arbeidsledigheten økt noe fra et lavt nivå. Kapasitetsutnyttingen i økonomien har avtatt og er nå nær et normalt nivå.
Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk, men at det nå er riktig å begynne en forsiktig normalisering av styringsrenten. På rentemøtet i mars var komiteens vurdering at renten trolig ville bli satt ned i løpet av året. Prisveksten er fortsatt over målet, og den høye kostnadsveksten de siste årene vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe en tid fremover. Siden mars har den underliggende prisveksten avtatt noe raskere enn ventet, og det er utsikter til at prisveksten det nærmeste året blir noe lavere enn tidligere antatt. Komiteen mener at en forsiktig normalisering av renten vil legge til rette for at prisveksten etter hvert kommer tilbake til målet uten at økonomien bremses mer enn nødvendig.
Prognosen for styringsrenten i denne rapporten avtar til i underkant av 4 prosent ved utgangen av året og videre til om lag 3 prosent mot slutten av 2028. Sammenliknet med forrige rapport er prognosen lite endret, men den er litt lavere den nærmeste tiden og litt høyere lengre ut i prognoseperioden. Den registrerte arbeidsledigheten vil trolig øke litt, om lag til nivåene i perioden før pandemien. Inflasjonen anslås etter hvert å avta og være nær 2 prosent i 2028.
- Vi anslår at den gjennomsnittlige boliglånsrenten avtar fra 5,6 prosent i dag til 4,6 prosent i 2028. Det er ikke utsikter til at renten skal ned igjen til nivåene den var på i tiåret før pandemien, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Det er større usikkerhet om utsiktene enn normalt. Tilspissing av konflikter mellom land og usikkerhet om det fremtidige handelsregimet kan skape ny uro i finansmarkedene og vil kunne påvirke vekstutsiktene både ute og hjemme. Dersom økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen enn prognosen indikerer. Skulle det bli utsikter til at lønns- og prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss. Dersom prisveksten faller raskere enn anslått, eller arbeidsledigheten øker mer, kan renten settes raskere ned.
- Det er større usikkerhet om de økonomiske utsiktene enn normalt. Hvis økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen. Men målene våre ligger fast. Vi vil fullføre jobben og sørge for at prisveksten kommer helt tilbake til 2 prosent, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Rentebeslutningen i august vil bli presentert på et arrangement under Arendalsuka 14. august.
Rentesatser gjeldende fra 20. juni 2025:
- Styringsrente: 4,25 %
- Døgnlånsrente: 5,25 %
- Reserverente: 3,25 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Pressekonferanse - video
27:40
Pressekonferansen i forbindelse med rentebeslutningen 19. juni 2025
Pressekonferanse - sentralbanksjef Ida Wolden Baches innlegg
Styringsrenten settes ned
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 19. juni 2025.
Plansje 1: Styringsrenten settes ned til 4,25 prosent
Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å sette ned styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 4,25 prosent. Det er usikkerhet om de økonomiske utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg om lag slik vi nå ser for oss, setter vi renten videre ned i løpet av året.
Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Vi hevet styringsrenten mye for å få bukt med den høye prisveksten, og siden desember 2023 har renten ligget på 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. Jobben med å få prisveksten tilbake til målet er ikke fullført, men vi mener tiden nå er kommet for å lette litt på bremsen.
I mars, som var sist vi la frem prognoser, signaliserte vi at renten trolig ville settes ned i løpet av året. Siden da har prisveksten avtatt, og ser vi bort fra energiprisene, har prisveksten vært lavere enn vi ventet. Samtidig er det utsikter til at prisveksten det nærmeste året vil bli lavere enn vi så for oss i mars.
Ved å begynne en forsiktig normalisering av styringsrenten nå legger vi til rette for at prisveksten kommer tilbake til inflasjonsmålet uten at vi bremser økonomien mer enn nødvendig.
Plansje 2: En forsiktig normalisering av renten
Prognosen for styringsrenten vi legger frem i dag, er lite endret sammenliknet med rentebanen fra mars, men den er litt lavere den nærmeste tiden og litt høyere lengre ut.
Med den utviklingen vi ser for oss i styringsrenten, anslår vi at den gjennomsnittlige boliglånsrenten vil avta fra 5,6 prosent i dag til 4,6 prosent i 2028. Vi ser med andre ord ikke for oss en stor nedgang i renten. Det er ikke utsikter til at renten skal ned igjen til nivåene den var på i tiåret før pandemien.
La meg si litt mer om bakgrunnen for beslutningen og vurderingene komiteen har gjort.
Plansje 3: Prisveksten har avtatt
Etter at prisveksten avtok gjennom fjoråret, økte den overraskende de første månedene i år. Det var en viktig grunn til at vi på rentemøtet i mars mente at det ikke var riktig å sette styringsrenten ned, slik vi tidligere hadde sett for oss.
Siden har prisveksten avtatt. I mai var konsumprisveksten 3,0 prosent. Ser vi bort fra energiprisene, som svinger mye, var prisveksten litt lavere, og altså lavere enn vi hadde ventet.
Mens prisveksten på varer vi kjøper fra utlandet er lav, er det prisveksten på det vi produserer i Norge som nå bidrar til å holde den samlede prisveksten oppe. De siste årene har lønnsveksten økt mye. Den høye veksten i bedriftenes kostnader vil bremse nedgangen i prisveksten fremover. Lønnsveksten ser ut til å bli klart lavere i år enn i fjor. Vi venter at lavere lønnsvekst etter hvert vil bidra til at prisveksten kommer ned.
Plansje 4: Aktiviteten i norsk økonomi holder seg oppe
Aktiviteten i norsk økonomi ser ut til å holde seg oppe. Bedriftene i vårt regionale nettverk forteller at veksten har tiltatt siden i fjor sommer. Etter svak vekst gjennom fjoråret har husholdningenes konsum økt så langt i år. Også boliginvesteringene, som har falt mye de siste årene, har vist en liten oppgang. Flere har kommet i jobb de siste årene, men arbeidsledigheten har økt fra et lavt nivå. Siden mars har ledigheten steget litt videre og vært litt høyere enn vi hadde sett for oss. Det tyder på at det er litt flere ledige ressurser i økonomien enn vi la til grunn i mars.
Plansje 5: Usikkerhet preger det internasjonale bildet
De militære angrepene i Midtøsten den siste uken og de store endringene i amerikansk politikk bidrar til usikkerhet om utsiktene. Økte tollsatser har svekket utsiktene for den økonomiske veksten hos våre viktigste handelspartnere. Effekten av de økte tollsatsene på veksten her hjemme er trolig begrenset. Ifølge bedriftene i nettverket vårt gir handelskonfliktene økt usikkerhet, men det er få som tror det vil få stor betydning for aktiviteten fremover.
Høyere tollsatser trekker i ulike retninger på prisveksten. Her hjemme er det utsikter til at prisveksten dempes litt. I kjølvannet av tolløkningene har flere råvarepriser falt, og det vil trolig redusere prisveksten på importerte innsatsvarer.
Endringene i amerikansk politikk har bidratt til store svingninger i finansmarkedene. Kronekursen svekket seg under markedsuroen i april, men har siden styrket seg igjen og har den siste uken vært sterkere enn vi anslo i mars. Etter at vi publiserte rentebeslutningen i dag, har kronen svekket seg noe, slik vi også har lagt til grunn i analysene våre.
Plansje 6: Prisveksten ned til målet uten at ledigheten øker mye
Med den renteutviklingen vi ser for oss, venter vi at arbeidsledigheten vil øke litt, om lag til nivåene i perioden før pandemien. Prisveksten anslås etter hvert å avta og være nær 2 prosent i 2028. Vi venter at lønningene vil stige raskere enn prisene fremover, og sammen med gradvis lavere rente vil det gjøre at de fleste får bedre råd.
Prognoser for den økonomiske utviklingen vil alltid være usikre, og usikkerheten er nå større enn normalt. Eskalering av konflikten i Midtøsten og usikkerhet om det fremtidige handelsregimet kan skape ny uro i finansmarkedene og vil kunne påvirke vekstutsiktene både ute og her hjemme.
Hvis økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen. Men målene våre ligger fast. Vi vil fullføre jobben og sørge for at prisveksten kommer helt tilbake til 2 prosent.
Om rentebeslutningen - kort fortalt
Vi setter ned styringsrenten
Vi setter ned styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 4,25 prosent. Det er usikkerhet om utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg slik vi nå ser for oss, setter vi renten videre ned i løpet av året.
Vi setter renten med sikte på å få prisveksten tilbake til målet på 2 prosent samtidig som vi legger vekt på hensynet til at flest mulig skal ha en jobb.
Vi har hevet renten mye for å få bukt med den høye prisveksten, og i mer enn ett år har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. Nå mener vi tiden er inne for å lette litt på bremsen.
Prisveksten har avtatt litt raskere enn ventet
Prisveksten har kommet mye ned fra toppen, men den er fortsatt over målet. Hvis vi ser bort fra energiprisene, har prisveksten de siste månedene vært lavere enn ventet.
Prisveksten påvirkes både av det vi kjøper fra utlandet og prisene på det vi produserer her hjemme. Det er prisveksten på det vi produserer i Norge som nå bidrar til å holde prisveksten oppe. Vi tror lønnsveksten blir lavere fremover, og etter hvert vil det bidra til lavere prisvekst.
Litt flere arbeidsledige
Vi vil ikke bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet.
Etter en nedgang mot slutten av fjoråret, har aktiviteten i økonomien igjen økt. Når vi snakker med bedriftene, forteller de at de venter en videre oppgang i aktiviteten gjennom sommeren.
Handelskonfliktene synes i liten grad å endre bedriftenes utsikter, og det er få som har justert investeringsplanene som følge av økte tollsatser.
Flere har kommet i jobb, men i det siste har arbeidsledigheten økt litt, og vært litt høyere enn ventet.
Flere får bedre råd
Planen vår er å sette renten videre ned fremover. Vår prognose for styringsrenten avtar til litt under 4 prosent ved utgangen av året og videre til rundt 3 prosent mot slutten av 2028.
En prognose er ikke et løfte. Hvis økonomien utvikler seg annerledes enn vi ser for oss, vil også renten bli en annen.
Men går det slik vi nå ser for oss og styringsrenten settes ned i tråd med prognosen, er det utsikter til at en gjennomsnittlig boliglånsrente vil avta fra 5,6 prosent i dag til 4,6 prosent i 2028. Vi ser med andre ord ikke for oss en stor nedgang i renten.
Vi venter at lønningene vil stige raskere enn prisene fremover, og med gradvis lavere rente vil det gjøre at flere får bedre råd.
Komiteens vurderinger
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet enstemmig på møtet 18. juni å sette styringsrenten ned fra 4,5 til 4,25 prosent. Det er usikkerhet om de økonomiske utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg om lag slik komiteen nå ser for seg, settes renten videre ned i løpet av året.
Om komiteens vurderinger
Komiteens vurderinger oppsummerer vurderingene til medlemmene i Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet som ledet frem til den pengepolitiske beslutningen i møtet 18. juni 2025. Analysene i Pengepolitisk rapport 2/25 oppsummerer grunnlaget for vurderingene.
Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Styringsrenten ble hevet mye for å få bukt med den høye prisveksten og har siden desember 2023 vært 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Prisveksten har avtatt de siste årene, men den er fortsatt over målet. Samtidig har arbeidsledigheten økt noe fra et lavt nivå. Kapasitetsutnyttingen i økonomien har avtatt og er nå nær et normalt nivå.
Utsiktene internasjonalt preges fortsatt av usikkerhet om rammene for handel mellom land. Siden forrige rapport har USA økt tollsatsene videre på en rekke varer, og noen land har svart med mottiltak. Komiteen merket seg at vekstutsiktene for handelspartnerne synes å være noe svakere enn i mars. Økte tollsatser trekker i ulike retninger på prisveksten. Lavere global vekst og vridning av handel til markeder der det ikke er innført toll, kan dempe prisveksten. På den annen side kan økte tollsatser gi høyere prisvekst i land som innfører dem, og i andre land gjennom dyrere innsatsvarer eller forstyrrelser i internasjonale forsyningskjeder. Komiteen merket seg at de fleste internasjonale prognosemakere har oppjustert inflasjonsprognosene for USA, mens de har nedjustert for euroområdet. Prisene på flere råvarer, blant annet stål og aluminium, har falt siden mars. Militærangrepene i Midtøsten har ført til en oppgang i oljeprisen den siste uken, og den er nå tilbake på nivåene ved forrige rapport.
Det har vært store bevegelser i finansmarkedene siden mars. Ledende aksjeindekser falt markert i begynnelsen av april, mens risikopåslagene i obligasjonsmarkedet og flere indikatorer for usikkerhet steg. Siden ble disse bevegelsene i stor grad reversert. Dollaren har svekket seg mot mange valutaer de siste månedene, også mot norske kroner. Kronekursen, målt ved den importveide valutakursindeksen (I-44), svekket seg under markedsuroen i april, men har styrket seg igjen og er nå noe sterkere enn lagt til grunn i forrige rapport.
Komiteen merket seg at renteforventningene har falt noe både internasjonalt og i Norge, men at de på lengre sikt fortsatt ligger klart over prognosen for styringsrenten fra forrige rapport. Langsiktige renter har steget de siste årene. Estimater på den nøytrale renten gir en indikasjon på hva som vil være et normalt rentenivå på lang sikt. Komiteen merket seg at oppdaterte analyser tyder på at den nøytrale renten er litt høyere enn tidligere antatt.
Komiteen var opptatt av at den underliggende prisveksten har avtatt og vært noe lavere enn ventet. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) falt til 2,8 prosent i mai. Samtidig bidro høyere energipriser til at veksten i KPI steg til 3,0 prosent, som var noe høyere enn anslått. Det er fortsatt prisveksten på varer og tjenester som produseres i Norge som bidrar til å holde den samlede prisveksten oppe. Internasjonale prisimpulser til importerte konsum- og innsatsvarer ser ut til å være svakere enn tidligere lagt til grunn. Lønnsveksten ser ut til å bli klart lavere i år enn i fjor, i tråd med anslaget i forrige rapport.
Komiteen merket seg at ny informasjon om kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi trekker i ulike retninger. Den økonomiske aktiviteten ser ut til å holde seg oppe. Etter en nedgang mot slutten av fjoråret har aktiviteten økt igjen og vært høyere enn anslått. Komiteen merket seg at bedriftene i det regionale nettverket venter at veksten vil holde seg oppe den nærmeste tiden. Etter en lang periode med nedgang ser fallet i aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen nå ut til å ha stanset opp. På den annen side ser utviklingen i arbeidsmarkedet ut til å ha vært litt svakere enn ventet. Sysselsettingen har steget videre, men den registrerte arbeidsledigheten steg til 2,1 prosent i mai. Arbeidskraftundersøkelsen har vist en gradvis oppgang i arbeidsledigheten i år. Samlet tyder ny informasjon på at det kan være litt flere ledige ressurser i norsk økonomi enn antatt i forrige rapport.
Den direkte effekten av de økte tollsatsene på veksten i norsk økonomi er trolig begrenset. Komiteen merket seg at mange av bedriftene i det regionale nettverket peker på at internasjonale handelskonflikter fører til økt usikkerhet, men få av bedriftene venter at økningen i tollsatsene vil få stor betydning for aktiviteten fremover.
Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk, men at det nå er riktig å begynne en forsiktig normalisering av styringsrenten. På rentemøtet i mars var komiteens vurdering at renten trolig ville bli satt ned i løpet av året. Prisveksten er fortsatt over målet, og den høye kostnadsveksten de siste årene vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe en tid fremover. Siden mars har den underliggende prisveksten avtatt noe raskere enn ventet, og det er utsikter til at prisveksten det nærmeste året blir noe lavere enn tidligere antatt. Komiteen mener at en forsiktig normalisering av renten vil legge til rette for at prisveksten etter hvert kommer tilbake til målet uten at økonomien bremses mer enn nødvendig.
Prognosen for styringsrenten i denne rapporten avtar til i underkant av 4 prosent ved utgangen av året og videre til om lag 3 prosent mot slutten av 2028. Sammenliknet med forrige rapport er prognosen lite endret, men den er litt lavere den nærmeste tiden og litt høyere lengre ut i prognoseperioden. Den økonomiske veksten blir trolig høyere i år enn i fjor, og ventes å holde seg moderat de nærmeste årene. Den registrerte arbeidsledigheten vil trolig øke litt, om lag til nivåene i perioden før pandemien. Inflasjonen anslås etter hvert å avta og være nær 2 prosent i 2028.
Det er større usikkerhet om utsiktene enn normalt. Tilspissing av konflikter mellom land og usikkerhet om det fremtidige handelsregimet kan skape ny uro i finansmarkedene og vil kunne påvirke vekstutsiktene både ute og hjemme. Dersom økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen enn prognosen indikerer. Skulle det bli utsikter til at lønns- og prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss. Dersom prisveksten faller raskere enn anslått, eller arbeidsledigheten øker mer, kan renten settes raskere ned.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden
18. juni 2025
Pengepolitisk rapport med tallsett
Pengepolitisk rapport 2/2025
Les rapporten her (nettformat)- Serie:
- Pengepolitisk rapport
- Nummer:
- 2/2025
