Renten har de siste årene bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Prisveksten er fortsatt over målet, og den underliggende prisveksten har ligget nær 3 prosent en god stund. Samtidig har arbeidsledigheten økt noe. Kapasitetsutnyttingen i økonomien har avtatt og er nær et normalt nivå. Tidligere i år ble renten satt ned fra 4,5 til 4 prosent.

- Vi har ikke hastverk med å sette renten ned. Renteutsiktene er lite endret siden forrige rapport. I anslagene våre avtar den gjennomsnittlige boliglånsrenten til i overkant av 4,5 prosent i 2028. Vi ser altså ikke for oss en stor nedgang i renten fremover, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk. Prisveksten er fortsatt for høy. Kronen har svekket seg siden forrige rapport og bidrar til å løfte prisutsiktene noe fremover. Dersom renten settes ned for raskt, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side ser det ut til å være litt flere ledige ressurser i økonomien enn anslått i forrige rapport. Komiteen ønsker ikke å bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. Samlet sett er komiteens vurdering at renteutsiktene er lite endret siden september. Komiteen mener det er riktig å holde renten uendret på dette møtet, men ser fortsatt for seg en forsiktig normalisering av renten de neste årene.

Prognosen for styringsrenten i denne rapporten er lite endret. Prognosen er forenlig med at styringsrenten settes ned 1-2 ganger neste år og videre til noe over 3 prosent mot slutten av 2028. Det ventes at det blir litt flere registrerte arbeidsledige de neste par årene, men ledighetsraten vil trolig holde seg nær dagens nivå. Med en gradvis nedgang i lønnsveksten fremover anslås prisveksten å avta og være nær 2 prosent i 2028.

Dersom økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen enn prognosen indikerer. I diskusjonen av risikobildet var komiteen opptatt av at uforutsigbare rammer for internasjonalt samarbeid og handel skaper usikkerhet om inflasjons- og vekstutsiktene både ute og hjemme. Dersom utviklingen i arbeidsmarkedet blir svakere enn anslått eller det blir utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet, kan renten settes raskere ned. På den annen side, dersom veksten i bedriftenes kostnader holder seg høy lenger, eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg oppe lenger enn vi nå legger til grunn. Da kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss.

- Målene våre ligger fast. Vi vil fullføre jobben og sørge for at prisveksten kommer helt tilbake til 2 prosent, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Norges Bank inviterer til pressekonferanse etter rentebeslutningen i januar 2026.

Last ned presentasjonen (pdf)

Plansje 1: Styringsrenten holdes uendret på 4 prosent

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4 prosent. Dersom økonomien utvikler seg om lag slik vi nå ser for oss, setter vi renten videre ned i løpet av neste år.

Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Etter at prisveksten skjøt fart i 2022, hevet vi styringsrenten mye og raskt, og de siste årene har renten bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. I juni begynte vi en forsiktig normalisering av styringsrenten, og renten er satt ned fra 4,5 til 4 prosent.

Jobben med å få bukt med den høye prisveksten er ikke fullført, og vi mener at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk. Setter vi renten ned for raskt, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side ønsker vi ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig.

Plansje 2: Vi venter ikke en stor nedgang i renten

Vi har ikke hastverk med å sette renten ned. Prognosen vi legger frem i dag er forenlig med at renten settes ned 1-2 ganger neste år og videre til noe over 3 prosent mot slutten av 2028. Vi ser altså ikke for oss en stor nedgang i renten fremover. Den gjennomsnittlige boliglånsrenten er ventet å avta til i overkant av 4,5 prosent i 2028. Renteutsiktene er lite endret siden september, som er forrige gang vi la frem prognoser.

La meg si litt mer om bakgrunnen for beslutningen og vurderingene komiteen har gjort.

Plansje 3: Prisveksten har ikke avtatt videre det siste året

Prisveksten er fortsatt for høy. Etter å ha falt mye i 2023 og 2024, har prisveksten endret seg lite det siste året. Forrige uke fikk vi tall som viste at prisveksten var 3 prosent i november.

Den kraftige oppgangen i prisveksten etter pandemien ble utløst av et importert kostnadssjokk. Mens det nå er lav prisvekst på det vi kjøper fra utlandet, er det fortsatt høy prisvekst på varer og tjenester produsert her hjemme. Høy lønnsvekst de siste årene har gitt økte kostnader for bedriftene, og det vil trolig bremse nedgangen i prisveksten fremover. Det ser ut til at lønnsveksten blir høy i år også, men lavere enn i fjor. De neste årene venter vi at lønnsveksten vil avta videre. Kronen har svekket seg og er svakere enn lagt til grunn i forrige rapport. Svakere krone gjør at varene vi kjøper fra utlandet blir dyrere, og det bidrar til å løfte prisutsiktene noe fremover.

Plansje 4: Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp i år

Veksten i norsk økonomi var lav gjennom 2023 og 2024. Det har vært særlig svak utvikling i de delene av norsk økonomi hvor renten virker kraftigst. Arbeidsledigheten har steget, og den registrerte ledigheten er nå om lag på samme nivå som før pandemien.

I år har veksten i fastlandsøkonomien tatt seg opp, men siden forrige rapport har vi sett flere tegn til litt svakere utvikling i økonomien. Sysselsettingsveksten har vært litt lavere og den registrerte ledigheten litt høyere enn ventet. Samtidig melder bedriftene i vårt regionale nettverk at det er blitt litt lettere å få tak i arbeidskraft. Vår vurdering er at det nå er litt flere ledige ressurser i norsk økonomi enn vi la til grunn i september.

Plansje 5: Prisveksten ned til målet uten at ledigheten stiger mye

Med den renteutviklingen vi ser for oss, venter vi at det vil bli litt flere arbeidsledige de neste par årene. En gradvis nedgang i lønnsveksten fremover vil bidra til at prisveksten avtar til nær 2 prosent i 2028.

Vi venter at den moderate oppgangen i den økonomiske aktiviteten fortsetter fremover, men at veksten blir noe lavere enn i år. Lønningene er ventet å stige mer enn prisene, og sammen med noe lavere rente vil det gjøre at de fleste trolig får bedre råd og at forbruket vil vokse videre. Vi tror boligbyggingen vil ta seg opp de neste årene, men at nivået på boliginvesteringene i 2028 vil være klart lavere enn før de startet å falle i 2022.

Hvis økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen. Uforutsigbare rammer for internasjonalt samarbeid og handel skaper usikkerhet om inflasjons- og vekstutsiktene både ute og hjemme.

Dersom utviklingen i arbeidsmarkedet blir svakere enn anslått eller det blir utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet, kan renten settes raskere ned. På den annen side, dersom veksten i bedriftenes kostnader holder seg høy lenger, eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg oppe lenger enn vi nå legger til grunn. Da kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss.

Men målene våre ligger fast. Vi vil fullføre jobben og sørge for at prisveksten kommer helt tilbake til 2 prosent.