Last ned presentasjonen (pdf)

Plansje: Styringsrenten holdes uendret nå

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent. Det er usikkerhet om de økonomiske utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg om lag slik vi nå ser for oss, setter vi renten videre ned i løpet av året.

Oppdraget de folkevalgte har gitt oss, er å sørge for lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Vi tar beslutninger om renten åtte ganger i året. Før hver beslutning har vi en grundig prosess, der komiteen samles flere ganger. Medarbeiderne i Norges Bank presenterer analyser og mulige alternativer for innretningen av pengepolitikken. Så har vi i komiteen alltid grundige diskusjoner der målet er å komme frem til en beslutning alle medlemmene kan stille seg bak. Ved hvert rentemøte publiserer vi en oppsummering av diskusjonene og avveiingene vi har gjort.

Plansje: Vi hevet styringsrenten mye og raskt

De siste årene har verdensøkonomien blitt truffet av uvanlig store forstyrrelser, og vi har måttet navigere i ukjent terreng i rentesettingen. Etter at pandemien brøt ut og samfunnet stengte ned, satte vi renten til et historisk lavt nivå. Vi ville dempe tilbakeslaget og hindre at den økte arbeidsledigheten skulle bite seg fast. Da prisveksten skjøt fart i kjølvannet av pandemien, hevet vi renten mye og raskt. Den økte renten har bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten.

Plansje: Prisveksten har kommet mye ned fra toppen

På det høyeste var prisveksten oppe i 7 prosent. Siden er den mer enn halvert. Tidligere denne uken fikk vi tall som viste at konsumprisveksten nå er 3,3 prosent.

Den kraftige oppgangen i prisveksten ble utløst av et importert kostnadssjokk. Siden har prisveksten på det vi kjøper fra utlandet, kommet mye ned. Nå er det særlig prisene på det vi produserer i Norge som holder prisveksten oppe.

Plansje: Andelen som er i jobb, er høyere enn før pandemien

Da økonomien hentet seg inn igjen etter pandemien, falt arbeidsledigheten til et svært lavt nivå og mange flere kom i jobb. Etter hvert som økonomien har kjølt seg ned de siste årene, har ledigheten steget igjen. Det er et bilde vi ser både i Navs tall for registrert ledighet og i arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå. Mens Navs tall viser at den registrerte ledigheten nå er om lag tilbake på nivået i perioden før pandemien, tyder arbeidskraftundersøkelsen på at ledigheten har økt noe mer. Likevel ser vi at andelen av befolkningen som er i jobb, er høyere enn i perioden før pandemien.

Plansje: En forsiktig normalisering av renten

I ett og et halvt år holdt vi styringsrenten på 4,5 prosent. I juni begynte vi å lette litt på bremsen. Med en forsiktig normalisering av renten legger vi til rette for at prisveksten kan komme tilbake til målet uten en sterk oppgang i arbeidsledigheten.

Vi legger vekt på å være åpne om hvordan vi vurderer renteutsiktene. Når vi publiserer rentebeslutninger, setter vi samtidig ord på hva vi tror om renteutviklingen fremover. Våre signaler om renteutsiktene er ikke løfter. Hvis den økonomiske utviklingen blir en annen enn vi har sett for oss, kan også renteutviklingen bli en annen.

Slik var det i mars, da vi hadde fått overraskende høye tall for prisveksten. Beslutningen om å holde renten uendret kom likevel ikke veldig overraskende verken på finansmarkedet eller dem som følger oss tettest. Ved rentemøtet i juni var det annerledes. Beslutningen vi da tok om å sette renten ned, kom overraskende på mange. 

Vi ønsker ikke å overraske. Men det vil alltid være mandatet vårt og vurderingen vi gjør av de økonomiske utsiktene som avgjør hvilken beslutning vi tar. Frem mot junimøtet avtok den underliggende prisveksten mer enn ventet. Det gjorde oss tryggere på at mye av oppgangen i prisveksten tidligere i år var midlertidig.

Renteprognosen vi la frem i juni indikerte ytterligere ett til to rentekutt i løpet av året. Vi har ingen nye prognoser nå. Men den informasjonen vi så langt har fått, tyder på at utsiktene for norsk økonomi ikke er vesentlig annerledes enn vi da så for oss. Ser vi bort fra energiprisene, som svinger mye, har prisveksten vært som anslått. Også arbeidsmarkedet ser ut til å ha utviklet seg om lag som ventet.

I løpet av sommeren har USA innført en rekke nye tollsatser som samlet sett er litt høyere enn vi la til grunn i juni. Tollsatsene kan ramme enkelte bedrifter hardt, men den direkte effekten på aktiviteten i norsk økonomi vil trolig være begrenset. Vi venter heller ikke at de økte tollsatsene vil påvirke prisveksten her hjemme i særlig grad.

Plansje: Kronekursen har endret seg lite gjennom sommeren

Da jeg var her i fjor, var det mye oppmerksomhet om kronekursen. Kursen hadde da svekket seg en del gjennom sommeren.

Målt mot et vektet snitt av valutaene til landene vi handler med, er kursen nå om lag på samme nivå som for et år siden. Men utviklingen har vært ulik mot ulike valutaer. Målt mot euro er kronen litt svakere enn den var da. Målt mot dollar er kronen sterkere. Siden årsskiftet har dollaren svekket seg mot en rekke valutaer.

Da vi publiserte rentebeslutningen i juni, svekket kronekursen seg – i tråd med hva vi hadde sett for oss. I uken etter svekket den seg noe videre, samtidig som oljeprisen falt. Siden har kursen endret seg lite, men den er litt svakere enn vi la til grunn i juni.

Plansje: Prisveksten ned til målet uten at ledigheten øker mye

Vår vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk, men at det trolig vil være riktig å fortsette en forsiktig normalisering av styringsrenten fremover. Jobben med å få bukt med inflasjonen er ikke fullført. Men prisveksten har kommet mye ned fra toppen, og med lavere lønnsvekst er det utsikter til at nedgangen vil fortsette. Lavere prisvekst vil bidra til at husholdningenes kjøpekraft trolig fortsetter å stige fremover.

At vi har begynt å sette renten ned, betyr ikke at det går dårlig i norsk økonomi. Men vi ønsker ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig. Vi venter at økonomien vil vokse i et moderat tempo i årene fremover. Etter at boligbyggingen har falt til et svært lavt nivå, er det nå tegn til at aktiviteten tar seg opp. I oljeleverandørnæringen, hvor det har vært gode tider de siste årene, venter vi på den annen side litt lavere vekst fremover.

Usikkerheten om de økonomiske utsiktene er større enn normalt, og det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Med en renteutvikling i tråd med prognosen fra juni er det utsikter til at inflasjonen vil være nær 2 prosent i 2028 mens arbeidsledigheten vil øke litt.

Prognosen fra juni indikerer at styringsrenten vil avta til om lag 3 prosent i 2028. Vi ser altså ikke for oss en stor nedgang i renten fremover. Det er ikke utsikter til at renten skal ned igjen til nivåene den var på i tiåret før pandemien.