Norges Bank

Rentebeslutning mars 2021

På møtet 17. mars 2021 besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på null prosent.

Styringsrenten uendret på null prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i løpet av andre halvår i år.

Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Aktiviteten har tatt seg opp siden i fjor vår, men gjeninnhentingen bremses nå av den økte smitten og strenge smitteverntiltak. På den annen side tyder informasjon fra helsemyndighetene på at store deler av den voksne befolkningen i Norge blir vaksinert innen utgangen av sommeren. Samtidig er den økonomiske utviklingen internasjonalt bedre enn ventet. Det vil kunne gi en raskere oppgang i den økonomiske aktiviteten enn tidligere antatt. Likevel vil det trolig ta tid før sysselsettingen og arbeidsledigheten er tilbake på nivåene fra før pandemien. Den underliggende inflasjonen er fortsatt over målet, men har avtatt de siste månedene.

Komiteen la vekt på at lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. Det er enkelte tegn til økt kostnadsvekst både internasjonalt og i Norge, men styrkingen av kronen og utsikter til moderat lønnsvekst tilsier at inflasjonen vil avta fremover. Komiteen la også vekt på at boligprisene har steget markert siden i fjor vår. En lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp.

– Utsiktene og risikobildet tilsier samlet sett en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Når det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, vil det igjen være riktig å heve styringsrenten gradvis fra dagens nivå, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Det er stor usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien, men det er utsikter til at aktiviteten vil nærme seg et normalt nivå tidligere enn anslått i forrige pengepolitiske rapport. Prognosen for styringsrenten innebærer at renten øker gradvis fra andre halvår i år. Det innebærer en noe raskere renteoppgang enn anslått i desember.

30:33

Pressekonferanse om rentebeslutningen 18. mars 2021

01:15

Olsen om rentebeslutningen

Sentralbanksjef Øystein Olsen om rentebeslutningen i mars 2021

 

Rentesatser gjeldende fra 19. mars 2021:

  • Styringsrente: 0,00 %
  • D-lånsrente: 1,00 %
  • Reserverente: -1,00 %

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Rentebeslutningen - kort fortalt

Økt smitte bremser den økonomiske aktiviteten

Den økonomiske aktiviteten har tatt seg opp etter det kraftige fallet i fjor vår. De siste månedene har økt smitte og nye restriksjoner satt den videre gjeninnhentingen på vent. Aktiviteten har igjen avtatt innenfor kultur, overnatting, servering og transport.

Det er betydelig færre som er permitterte og arbeidsledige enn det var i fjor vår, men siden nyttår har også bedringen i arbeidsmarkedet stoppet opp.

Vaksinering vil gjøre at folk kan leve mer som normalt igjen

Vaksineringen mot koronaviruset er i gang, og helsemyndighetene tror at store deler av den voksne befolkningen vil være vaksinert innen utgangen av sommeren. Da vil smitteverntiltakene kunne lettes på, og folk kan leve mer som normalt og igjen bruke penger på restauranter, reiser og opplevelser.

Fordi helsemyndighetene nå tror at vaksineringen vil kunne skje noe raskere enn de trodde før jul, tror vi at også den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp raskere enn vi trodde i desember. Trolig vil det likevel ta tid før arbeidsledigheten er like lav som den var før pandemien.

Prisveksten er litt over målet

En rask oppgang i strømprisene har gjort at konsumprisveksten har økt mye den siste tiden. Ser vi bort fra strømprisene, har konsumprisveksten avtatt noe siden i høst. Det skyldes at prisene på varer vi importerer fra utlandet ikke lenger øker like mye som de gjorde gjennom store deler av fjoråret.

Vi tror prisveksten vil fortsette å avta fremover og at den blir noe lavere enn inflasjonsmålet på 2 prosent. Flere arbeidsledige enn normalt og svak lønnsomhet i mange bedrifter gjør at vi venter moderat lønnsvekst de neste årene. Det vil holde kostnadene i bedriftene nede og gjør at prisene på varer og tjenester trolig ikke vil øke så mye.

Boligprisene har økt markert under pandemien, blant annet som følge av lave boliglånsrenter. Vi tror veksten i boligprisene vil avta fremover, blant annet fordi det vil bygges mange nye boliger og fordi boliglånsrentene trolig vil begynne å stige om ikke så lenge.

Trolig hever vi renten i andre halvår i år

I fjor vår satte vi renten ned til null prosent for å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi. Lave renter bidrar til at aktiviteten tar seg raskere opp og at flere kommer i jobb.

Når det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, vil det igjen være riktig å heve styringsrenten gradvis fra dagens nivå.

Denne gangen har vi ikke endret renten, men hvis den økonomiske utviklingen blir slik vi nå tror, hever vi sannsynligvis renten i løpet av andre halvår i år.

Pengepolitiske vurderinger

Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Lave renter bidrar til å dempe tilbakeslaget og reduserer faren for mer langvarige konsekvenser for produksjon og sysselsetting. Det er stor usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien. Siden forrige pengepolitiske rapport har økt smittespredning og strengere smittevern bidratt til å dempe den økonomiske aktiviteten, men det er utsikter til en noe raskere oppgang gjennom året enn tidligere antatt.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok å holde styringsrenten uendret på null prosent på rentemøtet 17. mars. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i løpet av andre halvår i år.

Høyere vekst enn ventet internasjonalt, men smitteverntiltak bremser fortsatt oppgangen

Etter at koronautbruddet bidro til en markert nedgang i fjor vår, har den økonomiske aktiviteten hos Norges handelspartnere tatt seg betydelig opp. Til tross for økt smittespredning og innstramming av smitteverntiltak i mange land gjennom høsten, holdt samlet aktivitet seg oppe og var i fjerde kvartal høyere enn anslått i forrige rapport. Siden desember har antall nye smittede gått ned, men strenge smitteverntiltak bidrar fortsatt til å dempe den økonomiske veksten. På den annen side vil trolig økt tempo på vaksineringen bidra til at veksten tar seg opp gjennom året. I tillegg bidrar sterkere finanspolitisk stimulans i USA til å løfte veksten. Økt kapasitetsutnytting, samt høyere råvare- og fraktpriser vil trolig bidra til høyere prisvekst fremover, men det er utsikter til at inflasjonen internasjonalt holder seg nær eller under målene de neste årene.

7-dagers glidende snitt av nye smittetilfeller per 100 000 innbyggere

Kilder: Refinitiv Datastream og Norges Bank

Markedsprisingen indikerer at styringsrenteforventningene hos Norges handelspartnere har økt siden desember, men det er fortsatt forventninger om at rentene blir værende nær null en god stund fremover. Nedgangen i antall smittede og økt vaksinetilgang har bidratt til en videre oppgang i globale aksjemarkeder. Siden forrige rapport har også langsiktige renter økt hos alle våre viktigste handelspartnere.

USD per fat

Kilde: Refinitiv Datastream

Olje- og gassprisene har steget betydelig siden forrige rapport. Prisene på leveranser frem i tid har økt mindre. Fremtidsprisene indikerer en viss nedgang i olje- og gasspriser de neste årene.

Kronekursen, målt ved den importveide kursindeksen I-44, har styrket seg de siste månedene, og den er nå tilbake på nivåene fra før koronapandemien. Mindre usikkerhet i internasjonale finansmarkeder og oppgang i oljeprisen har trolig bidratt til å styrke kronen. Kronen er nå sterkere enn lagt til grunn i desember.

Påslagene i det norske pengemarkedet har steget og vært høyere enn ventet. Boliglånsrentene er lite endret siden forrige rapport. Markedsprisingen indikerer at norske styringsrenteforventninger har steget siden desember og at det nå er forventninger om en økning i styringsrenten mot slutten av året.

Importveid valutakursindeks (I-44)

Kilde: Norges Bank

Utsikter til betydelig gjeninnhenting over sommeren

Også i Norge har den økonomiske aktiviteten tatt seg opp etter et kraftig fall i fjor vår. Gjeninnhentingen fortsatte mot slutten av fjoråret, men BNP for Fastlands-Norge var i januar fortsatt 1,5 prosent lavere enn før pandemien brøt ut. Nivået var høyere enn anslått i forrige rapport.

Det er særlig høyere etterspørsel fra husholdningene som har bidratt til økt aktivitet i fastlandsøkonomien siden i fjor vår. Husholdningenes konsum av varer har steget markert, men samlet konsum er fortsatt lavt. Nasjonalregnskapstall viser at konsumet i fjerde kvartal var høyere enn anslått i forrige rapport, og at etterspørselen etter tjenester holdt seg godt oppe til tross for innstramming av smitteverntiltak. En lang periode med begrensede forbruksmuligheter har ført til en økning i husholdningenes sparing. Det gir rom for en sterk vekst i forbruket fremover, men det er stor usikkerhet om hvor raskt og hvor mye spareraten vil falle.

Etter årsskiftet har økt smittespredning og strengere smitteverntiltak trolig bremset den økonomiske aktiviteten. Tiltakene påvirker særlig tjenester knyttet til kultur, overnatting, servering og transport, samt deler av varehandelen i Østlandsområdet. Samtidig skaper stengte grenser utfordringer for næringer som i stor grad benytter seg av utenlandsk arbeidskraft. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i februar om en nedgang i aktiviteten de siste tre månedene, men så for seg høyere aktivitet det neste halve året.

Antall permitterte har økt den siste tiden. Den registrerte arbeidsledigheten har steget til 4 prosent, som er høyere enn anslått i forrige rapport. Langtidsledigheten har avtatt litt, men er fortsatt høy.

Registrerte helt ledige som andel av arbeidsstyrken. Sesongjustert. Prosent

Kilde: NAV

Økt smittespredning og gjeninnføringen av smitteverntiltak har ført til at regjeringen har kommet med nye finanspolitiske tiltak. Den nye tiltakspakken innebærer at den offentlige pengebruken i 2021 vil bli høyere enn det som ble lagt til grunn i forrige pengepolitiske rapport.

Informasjon fra helsemyndighetene tyder på at vaksineringen mot koronaviruset kan gå raskere enn lagt til grunn i desemberrapporten. Etter hvert som en stadig større del av befolkningen er vaksinert, vil smitten avta og smitteverntiltak lettes på. Det vil gi et klart løft i den økonomiske aktiviteten gjennom året. Det er fortsatt usikkerhet om det videre forløpet til pandemien og de økonomiske konsekvensene.

Boligprisene har fortsatt å stige og har den siste tiden vært høyere enn anslått. Det har vært høy omsetning av boliger, og beholdningen av usolgte bruktboliger har avtatt markert. Kredittveksten til husholdningene har steget litt, i tråd med anslagene i forrige rapport.

Økt konsumprisvekst, men underliggende prisvekst har avtatt

Den underliggende prisveksten, målt ved konsumprisindeksen (KPI) justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), tiltok gjennom våren og sommeren. Oppgangen kan i hovedsak forklares av høyere prisvekst på importerte varer som følge av kronesvekkelsen gjennom vinteren og våren i fjor. De siste månedene har prisveksten avtatt, og i februar var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 2,7 prosent, som var noe lavere enn anslått i forrige rapport. Norges Banks forventningsundersøkelse indikerer at inflasjonsforventningene på noe lengre sikt er godt forankret rundt inflasjonsmålet.

Utviklingen i energiprisene har gitt store avvik mellom veksten i KPI og KPI-JAE de siste årene. En rask oppgang i strømprisene bidro til at tolvmånedersveksten i KPI gikk opp fra 1,4 prosent i desember til 3,3 prosent i februar, som var betydelig høyere enn anslått. Fremtidsprisene for elektrisitet og drivstoff har økt siden desember og indikerer en høyere oppgang i energiprisene i år enn tidligere lagt til grunn. Det kan bidra til at veksten i KPI vil stige mye mer i år enn anslått i forrige rapport.

Lønnsveksten i fjor ble klart høyere enn anslått i forrige rapport. Nasjonalregnskapstall viser en vekst i gjennomsnittlig årslønn på 3,1 prosent i 2020, som er vesentlig høyere enn rammen i lønnsoppgjøret. En markert nedgang i antall sysselsatte i næringer med lavt lønnsnivå bidro isolert sett til å løfte den samlede årslønnsveksten. Trolig har denne sammensetningseffekten vært større enn tidligere antatt. Det er utsikter til moderat lønnsvekst fremover, men pandemien og store forskjeller mellom næringene gjør det krevende å tolke lønns- og kostnadsutviklingen og øker usikkerheten om det nominelle bildet.

KPI og KPI-JAE. Tolvmånedersvekst. Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Noe tidligere renteoppgang

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Norsk økonomi er inne i et kraftig tilbakeslag. Aktiviteten har tatt seg opp siden i fjor vår, men gjeninnhentingen bremses nå av den økte smitten og strenge smitteverntiltak. På den annen side tyder ny informasjon på at store deler av den voksne befolkningen i Norge blir vaksinert innen utgangen av sommeren. Samtidig er den økonomiske utviklingen internasjonalt bedre enn ventet. Det vil kunne gi en raskere oppgang i den økonomiske aktiviteten enn tidligere antatt. Likevel vil det trolig ta tid før sysselsettingen og arbeidsledigheten er tilbake på nivåene fra før pandemien. Den underliggende inflasjonen er fortsatt over målet, men har avtatt de siste månedene.

I de pengepolitiske avveiingene la komiteen vekt på at lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. Det er enkelte tegn til økt kostnadsvekst både internasjonalt og i Norge, men styrkingen av kronen og utsikter til moderat lønnsvekst tilsier at inflasjonen vil avta fremover. Komiteen la også vekt på at boligprisene har steget markert siden i fjor vår. En lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp.

Komiteens vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Styringsrenten ble i fjor vår satt ned til null prosent. Komiteen ser ikke for seg at styringsrenten vil bli satt ytterligere ned. Når det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, vil det igjen være riktig å heve styringsrenten gradvis fra dagens nivå.

Det er stor usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien, men det er utsikter til at aktiviteten vil nærme seg et normalt nivå tidligere enn anslått i forrige rapport. Prognosen for styringsrenten innebærer at renten øker gradvis fra andre halvår i år. Det innebærer en noe raskere renteoppgang enn anslått i desember. Kapasitetsutnyttingen anslås å stige gradvis, slik at produksjonsgapet blir positivt i starten av 2022. Arbeidsledigheten anslås å avta, men bli liggende noe høyere enn før pandemien. Den underliggende prisveksten ventes å avta det neste halvannet året, før den stiger til 1,7 prosent mot slutten av prognoseperioden.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Komiteen vedtok enstemmig å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i løpet av andre halvår i år.

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

17. mars 2021

Råd om motsyklisk kapitalbuffer 1. kvartal 2021

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har gitt råd til Finansdepartementet om å holde bufferkravet uendret på 1,0 prosent.

Kredittverdige foretak og husholdninger synes å ha god tilgang på kreditt. Norske banker har god lønnsomhet selv om utlånstapene økte i 2020. Utlånstapene blir trolig lavere fremover, men det er fortsatt usikkerhet om tapsutviklingen. Norske banker er godt rustet til å tåle økte tap og samtidig opprettholde kredittilbudet.

Før reduksjonen i mars i fjor var kravet til motsyklisk kapitalbuffer 2,5 prosent med bakgrunn i at finansielle ubalanser hadde bygd seg opp over lengre tid. Siden mai i fjor har boligprisveksten tatt seg markert opp, og kredittveksten til husholdningene har økt noe. Prisene på næringseiendom falt i første halvår i fjor, men fallet ble mer enn hentet inn i andre halvår. Hensynet til finansielle ubalanser tilsier isolert sett et høyere bufferkrav.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å gi Finansdepartementet råd om å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 1,0 prosent. Komiteen ser for seg at bufferen på noe sikt skal tilbake til 2,5 prosent.

– Slik komiteen nå vurderer den økonomiske utviklingen og utsiktene til tap og utlånskapasitet i bankene, vil komiteen gi råd om å trappe opp bufferkravet i løpet av 2021, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Finansdepartementet har i dag besluttet å følge rådet fra Norges Bank.