Norges Bank

Rentebeslutning november 2020

Offentliggjøring av rentebeslutningen etter komitéens møte 4. november 2020.

Styringsrenten uendret på null prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å holde styringsrenten uendret på null prosent.

– Slik vi vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

I Pengepolitisk rapport 3/20, som ble publisert 24. september, indikerte renteprognosen at styringsrenten ville bli værende på dagens nivå de neste par årene for så å gradvis øke.

Norsk økonomi er inne i et kraftig tilbakeslag. Frem til nå har den økonomiske utviklingen langt på vei vært i tråd med anslagene i septemberrapporten. Aktiviteten har tatt seg videre opp, men nivået er fortsatt lavere enn før pandemien. Arbeidsledigheten har avtatt, men er fremdeles høy. Økt spredning av koronaviruset og flere smitteverntiltak ute og hjemme vil trolig bremse oppgangen i økonomien den nærmeste tiden.

Veksten i boligprisene har fortsatt. En lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp.

Den underliggende prisveksten har falt, men er fortsatt høyere enn inflasjonsmålet. Effektene av kronesvekkelsen tidligere i år blir gradvis mindre. Sammen med utsikter til lav lønnsvekst tilsier det at den underliggende inflasjonen vil avta de neste årene.

Komiteens vurdering er at det kraftige økonomiske tilbakeslaget og stor usikkerhet om den videre utviklingen tilsier at renten holdes i ro til det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres.

01:03

Sentralbanksjef Øystein Olsen forklarer rentebeslutningen

 

Rentesatser gjeldende fra 6. november 2020:

  • Styringsrente: 0,00 %
  • D-lånsrente: 1,00 %
  • Reserverente: -1,00 %

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Pengepolitiske vurderinger

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover.

I Pengepolitisk rapport 3/20, som ble publisert 24. september, var komiteens vurdering at styringsrenten mest sannsynlig ville bli værende på null prosent en god stund fremover. Prognosen for styringsrenten innebar en rente på dagens nivå de neste par årene og deretter en gradvis økning i renten etter hvert som aktiviteten i norsk økonomi nærmer seg et mer normalt nivå. Det var utsikter til at kapasitetsutnyttingen ville stige gradvis og at produksjonsgapet ville lukkes mot slutten av 2023. Arbeidsledigheten ble anslått å avta, men bli liggende noe høyere enn før pandemien. Den underliggende prisveksten var ventet å ligge over inflasjonsmålet det neste året for deretter å avta til nær 1,5 prosent.

Til rentemøtet 4. november ble det ikke utarbeidet nye prognoser. Ny informasjon ble vurdert opp mot anslagene i Pengepolitisk rapport 3/20.

Økt smittespredning bidrar til usikkerhet internasjonalt

Aktiviteten hos Norges handelspartnere har tatt seg videre opp. Etter et kraftig fall i andre kvartal, ser veksten i tredje kvartal ut til å ha vært sterkere enn anslått i septemberrapporten. En betydelig økning i antall smittede gjennom høsten og strengere smitteverntiltak vil trolig bremse oppgangen internasjonalt den nærmeste tiden. Resultatet av presidentvalget i USA er foreløpig uavklart. EU og Storbritannia har fortsatt ikke kommet til enighet om en ny handelsavtale.

Sentralbankene signaliserer at pengepolitikken vil forbli svært ekspansiv fremover.  Handelspartnernes terminrenter er lite endret siden september og indikerer forventninger om at rentene blir værende nær null de neste årene.

Nye registrerte smittetilfeller per 100 000 innbyggere. 7-dagers glidende snitt.

Kilder: Refinitiv Datastream og Norges Bank

Økningen i smittespredningen har bidratt til at internasjonale aksjeindekser har falt noe. Oljeprisen har avtatt og er lavere enn i september. Samtidig har kronekursen svekket seg og er svakere enn lagt til grunn. Påslaget i det norske pengemarkedet har økt og er nå litt høyere enn ventet. Beregnede norske terminrenter er lite endret og indikerer forventninger om at styringsrenten vil bli værende på dagens nivå frem til våren 2022.

Importveid valutakursindeks (I-44).

Kilde: Norges Bank

Gjeninnhentingen i norsk økonomi har fortsatt

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg videre opp etter sommeren, men også i Norge har smittespredningen økt, og det er innført flere smitteverntiltak. BNP for Fastlands-Norge økte med 0,6 prosent fra juli til august, og var om lag som anslått i septemberrapporten. Særlig industri og forretningsmessig tjenesteyting bidro til veksten. Ved utgangen av august var aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien fortsatt nær 4 prosent lavere enn før pandemien brøt ut i mars. Etter sterk vekst i sommer falt husholdningenes samlede konsum i august, men nedgangen var noe mindre enn anslått i forrige rapport. Konsumet av varer falt, mens kjøp av tjenester tok seg videre opp. Til tross for flere måneder med oppgang, er tjenestekonsumet fortsatt betydelig lavere enn det var i februar. I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til at en utfasing av ekstraordinære tiltak vil føre til en nedgang i oljepengebruken i 2021. Forslaget innebærer en lavere oljepengebruk til neste år enn lagt til grunn i forrige pengepolitiske rapport.

Månedsvekst. BNP for Fastlands-Norge. Sesongjustert.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Aktiviteten i bruktboligmarkedet har holdt seg høy, og salget av nye boliger har tatt seg markert opp. Boligprisene har steget mer enn anslått i forrige rapport, mens husholdningenes kredittvekst har vært som ventet.

Den registrerte arbeidsledigheten har fortsatt å falle, om lag som anslått i forrige rapport. Nedgangen følger i hovedsak av at det er blitt færre permitterte. Lønnsoppgjørene i høst har vært i tråd med det som ble lagt til grunn i septemberrapporten.

Registrerte ledige i prosent av arbeidsstyrken. Sesongjustert.

Kilder: NAV og Norges Bank

Prisveksten har avtatt og har vært litt lavere enn anslått. Tolvmånedersveksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 3,3 prosent i september, mens veksten i konsumprisindeksen (KPI) var 1,6 prosent.

Tolvmånedersvekst. Prosent.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Fortsatt lav styringsrente

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Komiteen legger vekt på at norsk økonomi er inne i et kraftig tilbakeslag. Frem til nå har den økonomiske utviklingen langt på vei vært i tråd med anslagene i septemberrapporten. Aktiviteten har tatt seg videre opp, men nivået er fortsatt lavere enn før pandemien. Arbeidsledigheten har avtatt, men er fremdeles høy. Økt spredning av koronaviruset og flere smitteverntiltak ute og hjemme vil trolig bremse oppgangen i økonomien den nærmeste tiden.

Veksten i boligprisene har fortsatt. En lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp.

Den underliggende prisveksten har falt, men er fortsatt høyere enn inflasjonsmålet. Effektene av kronesvekkelsen tidligere i år blir gradvis mindre. Sammen med utsikter til lav lønnsvekst tilsier det at den underliggende inflasjonen vil avta de neste årene.

Komiteens vurdering er at det kraftige økonomiske tilbakeslaget og stor usikkerhet om den videre utviklingen tilsier at renten holdes i ro til det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres.

Komiteen vedtok enstemmig å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover.

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Jon Nicolaisen
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

4. november 2020

Figurer (pdf)