Norges Bank

Rentebeslutning desember 2020

På møtet 16. desember 2020 besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på null prosent.

Styringsrenten uendret på null prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover.

Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Aktiviteten har tatt seg opp siden i vår, men gjeninnhentingen bremses nå av den økte smitten og strengere smittevern. Samtidig er det kommet positive vaksinenyheter, og det er utsikter til at vaksineringen kan starte i løpet av kort tid. Det vil kunne gi en raskere oppgang i den økonomiske aktiviteten enn tidligere antatt. Likevel vil det trolig ta tid før produksjon og sysselsetting er tilbake på nivåene fra før pandemien. Den underliggende inflasjonen har avtatt noe, men er fortsatt over målet. Styrkingen av kronen siden mars og utsikter til lav lønnsvekst tilsier at den vil avta videre fremover.

Lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. På den annen side har boligprisene steget markert siden i vår. En lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp.

– Det kraftige økonomiske tilbakeslaget og stor usikkerhet om den videre utviklingen tilsier at renten holdes i ro til vi ser klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Prognosen for styringsrenten innebærer en rente på dagens nivå i over ett år fremover. Fra første halvår 2022 øker renten gradvis etter hvert som aktiviteten nærmer seg et mer normalt nivå. Prognosen innebærer en noe raskere renteoppgang enn anslått i forrige pengepolitiske rapport.

01:15

Sentralbanksjef Øystein Olsen om rentebeslutningen

29:26

Pressekonferanse om rentebeslutningen 17. desember 2020

Rentebeslutningen - kort fortalt

Økt smitte bremser gjeninnhentingen i økonomien

Koronapandemien og innføring av smitteverntiltak gjorde at aktiviteten i økonomien falt kraftig i vår. Etter hvert som tiltakene ble lettet på, begynte aktiviteten å ta seg opp igjen. Siden i vår har antallet permitterte og arbeidsledige falt betydelig, men fortsatt står mange uten arbeid. De siste månedene har økt smitte og nye restriksjoner bremset den økonomiske gjeninnhentingen.

Vaksinering vil bidra til høyere aktivitet fremover

Trolig kan vaksinering mot koronaviruset starte i Norge i løpet av kort tid. Etter hvert som smittespredningen avtar og smitteverntiltakene lettes på, vil folk igjen bruke mer penger på restaurant, reiser og opplevelser. De positive vaksinenyhetene gjør at vi nå tror at den økonomiske aktiviteten vil øke noe raskere enn vi tidligere har anslått. Men vi er fortsatt usikre på hvor lang tid det tar før aktiviteten er tilbake på et mer normalt nivå. Trolig vil det ta tid før arbeidsledigheten er like lav som den var før koronautbruddet.

Prisveksten er på vei ned

Lavere strømpriser har bidratt til å dempe prisveksten det siste året. Fremover tror vi at strømprisene vil øke.

Ser vi bort fra strømprisene, har prisene steget mer enn normalt siden i vår. Det skyldes blant annet at den norske kronen ble mindre verdt gjennom våren, slik at varer vi kjøper fra utlandet har blitt dyrere. Den siste tiden har veksten i prisene på importerte varer avtatt, og vi tror prisveksten vil fortsette å falle fremover.

Mange bedrifter har tjent mindre enn de pleier som følge av den lave aktiviteten i økonomien. Det begrenser mulighetene for å øke lønningene til de ansatte. Vi tror derfor lønnsveksten vil være ganske lav fremover, og at det også vil dempe prisveksten.

Trolig holder vi renten i ro en god stund fremover

Tidligere i år satte vi renten ned til null prosent for å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi. Denne gangen har vi ikke endret renten, og vi planlegger å holde den i ro en god stund fremover.

Lave renter bidrar til at aktiviteten tar seg raskere opp og at flere kommer i jobb. Etter hvert som forholdene i økonomien normaliseres, vil renten settes gradvis opp.

Rentesatser gjeldende fra 18. desember 2020:

  • Styringsrente: 0,00 %
  • D-lånsrente: 1,00 %
  • Reserverente: -1,00 %

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Pengepolitiske vurderinger

Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Lave renter bidrar til å dempe tilbakeslaget og reduserer faren for mer langvarige konsekvenser for produksjon og sysselsetting. Siden forrige pengepolitiske rapport har økt smittespredning og strengere smittevern bidratt til å dempe aktiviteten, men det er utsikter til en raskere oppgang gjennom neste år. Det er stor usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok å holde styringsrenten uendret på null prosent på rentemøtet 16. desember. Det er utsikter til at styringsrenten blir liggende på dagens nivå en god stund fremover.

Oppgangen internasjonalt bremses av økt smittespredning

Koronautbruddet førte til et alvorlig tilbakeslag i internasjonal økonomi. Aktiviteten hos Norges handelspartnere tok seg betydelig opp gjennom sommeren og var i tredje kvartal høyere enn lagt til grunn i forrige rapport. En markert økning i spredningen av koronaviruset og strengere smitteverntiltak i mange land demper nå den økonomiske aktiviteten. Tilgang på vaksine vil trolig bidra til en raskere oppgang gjennom neste år enn anslått i forrige rapport. Høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst vil trolig bidra til at inflasjonen internasjonalt holder seg lav i årene fremover. Markedsprisingen indikerer fortsatt forventninger om svært lave renter hos Norges handelspartnere i lang tid.

7-dagers glidende snitt av nye smittetilfeller per 100 000 innbyggere

Kilder: Refinitiv Datastream og Norges Bank

Oljeprisen har steget siden forrige rapport og er nå rundt 50 dollar. Europeiske gasspriser har fortsatt å stige. Prisene på leveranser av olje og gass frem i tid indikerer om lag uendrede olje- og gasspriser de neste årene.

Markedsuroen som oppstod i kjølvannet av koronautbruddet, avtok gjennom våren og sommeren. Siden forrige rapport har det vært relativt store bevegelser i finansmarkedene. Positive vaksinenyheter har bidratt til oppgang i globale aksjemarkeder. Langsiktige amerikanske renter har økt siden september, mens langsiktige renter i euroområdet har falt. Risikopåslagene i obligasjonsmarkedene har falt videre både ute og hjemme. Påslagene i det norske pengemarkedet har steget og vært litt høyere enn ventet. Boliglånsrentene er lite endret siden forrige rapport.

Kronekursen, målt ved den importveide kursindeksen I-44, har styrket seg etter at den nådde rekordsvake nivåer i mars. Mindre usikkerhet i internasjonale finansmarkeder og oppgang i oljeprisen har trolig bidratt til å styrke kronen. Siden forrige rapport har det vært en del svingninger i kronekursen, men kronen er nå sterkere enn lagt til grunn i september.

Importveid valutakursindeks (I-44)

Kilde: Norges Bank

Utsikter til betydelig gjeninnhenting neste år

Etter at koronautbruddet bidro til en markert nedgang i norsk økonomi i mars og april, har den økonomiske aktiviteten tatt seg opp og arbeidsledigheten har kommet ned fra historisk høye nivåer. BNP for Fastlands-Norge var i oktober 1,5 prosent lavere enn i februar. Nivået var høyere enn anslått i forrige rapport.

Det er særlig høyere etterspørsel fra husholdningene som har bidratt til økt aktivitet i fastlandsøkonomien siden i vår. Husholdningenes konsum av varer har tatt seg markert opp, men samlet konsum er fortsatt lavt. Ettersom inntektene for de fleste husholdninger har holdt seg oppe, har en lang periode med begrensede forbruksmuligheter bidratt til at spareraten har kommet opp på et svært høyt nivå. Husholdningenes høye sparing gir rom for en sterk vekst i forbruket fremover, men det er stor usikkerhet om hvor raskt og hvor mye spareraten vil falle.

Utover høsten har smittespredningen økt også i Norge, og det er innført strengere smitteverntiltak. Husholdningenes etterspørsel faller, og den økonomiske oppgangen blir satt på vent. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i november at de ser for seg svak vekst i aktiviteten fremover.

Antall permitterte har igjen økt. Den registrerte arbeidsledigheten steg til 4,1 prosent i november, som er høyere enn anslått i forrige rapport. Langtidsledigheten har økt betydelig, særlig blant de yngste. En ny periode med lav vekst kan bidra til at det tar enda lengre tid før de som nå er arbeidsledige kommer tilbake i jobb.

Registrerte helt ledige som andel av arbeidsstyrken. Sesongjustert. Prosent

Kilde: NAV

Aktiviteten i boligmarkedet har tatt seg videre opp utover høsten. Det har vært høy omsetning av boliger, og boligprisene har steget mer enn anslått. Kredittveksten til husholdningene har steget litt, i tråd med anslagene i forrige rapport.

Siden forrige rapport er det blitt mer sannsynlig at en eller flere vaksiner vil gjøres bredt tilgjengelig i løpet av 2021. Vaksinering mot koronaviruset vil trolig gi et klart løft i den økonomiske aktiviteten gjennom neste år. Det er fortsatt usikkerhet om det videre forløpet til pandemien og de økonomiske konsekvensene.

Økt smittespredning og gjeninnføringen av smitteverntiltak har ført til at regjeringen har kommet med nye økonomiske tiltak for 2021 som gir noe høyere offentlig pengebruk til neste år enn indikert i nasjonalbudsjettet. Det vedtatte budsjettet kan tyde på at bruken av oljepenger neste år blir litt lavere enn det som ble lagt til grunn i septemberrapporten.

Prisveksten har avtatt

Den underliggende prisveksten, målt ved konsumprisindeksen (KPI) justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), tiltok gjennom våren og sommeren. Oppgangen kan i hovedsak forklares av høyere prisvekst på importerte varer, noe som igjen må ses i sammenheng med kronesvekkelsen gjennom vinteren og våren. De siste månedene har prisveksten avtatt og vært lavere enn anslått i forrige rapport. I november var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 2,9 prosent. Norges Banks forventningsundersøkelse indikerer at inflasjonsforventningene på noe lengre sikt er godt forankret rundt inflasjonsmålet.

Lavere energipriser bidro til at veksten i KPI avtok markert gjennom fjoråret. Tolvmånedersveksten i KPI tok seg opp gjennom våren og sommeren, men falt brått til 0,7 prosent i november. Fremtidsprisene for elektrisitet og drivstoff har falt siden september og indikerer nå en mindre oppgang i energiprisene gjennom neste år enn tidligere lagt til grunn. Det kan bidra til at veksten i KPI vil stige betydelig mindre det kommende året enn anslått i forrige rapport.

Årets lønnsoppgjør startet i august, og på bakgrunn av frontfagsoppgjøret ble lønnsrammen for industrien samlet anslått til 1,7 prosent. Lønnsoppgjørene for øvrig ser ut til å ha vært i tråd med denne rammen. En markert nedgang i antall sysselsatte i næringer med lavt lønnsnivå bidrar isolert sett til å løfte den samlede årslønnsveksten noe. Denne sammensetningseffekten ser ut til å være større enn tidligere antatt, og lønnsveksten i år anslås nå til 2,2 prosent.

KPI og KPI-JAE. Tolvmånedersvekst. Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lav styringsrente fremover

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Norsk økonomi er inne i et kraftig tilbakeslag. Gjeninnhentingen bremses nå av den økte smitten og strengere smittevern. På den annen side har det kommet positive vaksinenyheter, og det er utsikter til at vaksineringen kan starte i løpet av kort tid. Det vil kunne gi en raskere oppgang i den økonomiske aktiviteten enn tidligere antatt. Likevel vil det trolig ta tid før produksjon og sysselsetting er tilbake på nivåene fra før pandemien.

Den underliggende inflasjonen er over målet, men styrkingen av kronen siden mars og utsikter til lav lønnsvekst tilsier at den vil avta videre fremover. Så lenge kapasitetsutnyttingen øker, er det begrenset risiko for at inflasjonen blir for lav.

I de pengepolitiske avveiingene la komiteen vekt på at lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. På den annen side var komiteen opptatt av at boligprisene har steget markert siden i vår og at en lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp.

Komiteens vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en svært ekspansiv pengepolitikk. Styringsrenten ble i vår redusert med til sammen 1,50 prosentenheter til null prosent. Det kraftige økonomiske tilbakeslaget og stor usikkerhet om den videre utviklingen tilsier at renten holdes i ro til det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres. Komiteen ser ikke for seg at styringsrenten vil bli satt ytterligere ned.

Prognosen for styringsrenten innebærer en rente på dagens nivå i over ett år fremover. Fra første halvår 2022 øker renten gradvis etter hvert som aktiviteten nærmer seg et mer normalt nivå. Prognosen innebærer en noe raskere renteoppgang enn anslått i forrige rapport. Med en slik utvikling i renten er det utsikter til at kapasitetsutnyttingen stiger gradvis, og at produksjonsgapet lukkes i løpet av prognoseperioden. Arbeidsledigheten anslås å avta, men bli liggende noe høyere enn før pandemien. Den underliggende prisveksten ventes å avta det neste halvannet året, før den stiger til noe over 1,5 prosent mot slutten av prognoseperioden.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Komiteen vedtok enstemmig å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover.

 

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

16. desember 2020

Råd om motsyklisk kapitalbuffer 4. kvartal 2020

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har gitt råd til Finansdepartementet om å holde bufferkravet uendret på 1,0 prosent.

Både husholdninger og foretak synes å ha god tilgang på kreditt. Bankenes utlånstap har avtatt. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til tap i bankene fremover. Tapene blir trolig lavere i 2021 enn i 2020, men markert høyere enn gjennomsnittet de siste 20 årene. Norske banker er godt rustet til å tåle økte tap og samtidig opprettholde kredittilbudet.

Før reduksjonen i mars var kravet til motsyklisk kapitalbuffer 2,5 prosent fordi finansielle ubalanser hadde bygd seg opp over lengre tid. Husholdningenes gjeldsbelastning er høy og har økt mye gjennom mange år. Eiendomsprisene er høye etter å ha vokst kraftig i lengre tid.  I løpet av koronapandemien har tendensen fortsatt. Vedvarende høy boligprisvekst og økt kredittvekst kan føre til at finansielle ubalanser bygger seg videre opp.

- Slik komiteen nå vurderer den økonomiske utviklingen og utsiktene til tap og utlånskapasitet i bankene, vil komiteen gi råd om økt bufferkrav i løpet av 2021. Komiteen ser for seg at bufferen på noe sikt skal tilbake til 2,5 prosent, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Finansdepartementet har i dag besluttet å følge rådet fra Norges Bank.