Norges Bank

Rentemøte desember 2018

Offentliggjøring av rentebeslutningen og råd om motsyklisk kapitalbuffer etter hovedstyrets møte 12. desember 2018.

Styringsrenten holdes uendret på 0,75 prosent

Norges Banks hovedstyre har besluttet å holde styringsrenten uendret på 0,75 prosent.

Oppgangen i norsk økonomi ser ut til å fortsette. Det er blitt gradvis mindre ledige ressurser i økonomien, og kapasitetsutnyttingen synes nå nær et normalt nivå. Den underliggende prisveksten er nær inflasjonsmålet på 2 prosent.

Dersom styringsrenten holdes lenge på dagens nivå, kan priser og lønninger skyte fart og finansielle ubalanser bygge seg opp. Da øker risikoen for et kraftig tilbakeslag frem i tid. Settes renten raskt opp fremover, vil det kunne bremse den økonomiske oppgangen slik at arbeidsledigheten øker og prisveksten blir for lav. Usikkerhet om virkningene av høyere renter taler for å gå varsomt frem i rentesettingen.

Utsiktene og risikobildet tilsier samlet sett en gradvis renteoppgang i årene fremover. Prognosen for styringsrenten er lite endret, men fallet i oljeprisen og svakere vekstutsikter internasjonalt taler for en litt langsommere renteoppgang enn i forrige rapport. Inflasjonen anslås å holde seg nær målet i årene fremover, samtidig som arbeidsledigheten fortsatt er lav. Skulle de økonomiske utsiktene endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i mars 2019, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Pressekonferanse etter rentebeslutningen 13. desember 2018

Olsen om rentebeslutningen 13. desember 2018

Rentebeslutningen – kort fortalt

Norges Bank endret ikke styringsrenten nå.

– Planen er å heve renten gradvis i årene som kommer, sier sentralbanksjef Øystein Olsen

Det går bra i norsk økonomi

Etter at oljeprisen falt i 2014 måtte mange bedrifter nedbemanne og arbeidsledigheten økte. Siden 2016 har det vært oppgang i norsk økonomi, og rundt 80 000 flere har kommet i jobb.

Nå ser vi tegn til at det blir mindre ledig kapasitet, og presset i økonomien øker. En del bedrifter sliter med å få tak i ansatte med den kunnskapen og erfaringen som trengs. Stadig flere melder om at de vil ha problemer med å øke produksjonen.

Vi tror kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi nå er nær et normalt nivå. Når kapasitetsutnyttingen blir høyere, vil vanligvis også lønns- og prisveksten øke.

Prisveksten er nær målet

Vår oppgave er å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon. Målet er at den årlige veksten i konsumprisene er nær 2 prosent over tid.
Samtidig skal vi bidra til at flest mulig har en jobb. Vi påvirker prisstigningen og aktiviteten i økonomien ved hjelp av styringsrenten.

Det siste året har inflasjonen økt og den samlede prisveksten er over 3 prosent. Oppgangen skyldes blant annet høye strømpriser. Ser vi bort fra energipriser og avgifter, får vi et mål på den underliggende prisveksten. Den er nå nær 2 prosent.

Oljeprisen har falt

De siste månedene har oljeprisen falt. En lavere oljepris gjør at oljeselskapenes inntekter blir lavere, og at bedrifter som leverer varer og tjenester til oljeselskapene får solgt mindre. Det kan gi mindre rom for lønnsøkninger.

De siste årene har oljeselskapene kuttet kostnadene mye. Dermed er de planlagte utbyggingene på norsk sokkel lønnsomme selv om oljeprisen blir liggende omtrent der den er nå. Vi venter derfor at de fleste utbyggingene blir gjennomført som planlagt.

Dessuten har fallet i oljeprisen bidratt til at kronekursen har svekket seg. En svakere krone er en fordel for norske bedrifter som konkurrerer med utenlandske. Det gjør at varer og tjenester som norske virksomheter selger til utlandet, blir billigere. Det nordmenn kjøper fra utlandet blir dyrere.

I verdensøkonomien dempes veksten

De siste årene har det vært god vekst i mange av landene Norge handler med. Nå ser det ut til at veksten ute dempes.

Vi er usikre på hvordan økonomien internasjonalt vil utvikle seg. Det er økt uenighet om handel mellom land og fortsatt usikkert hvilke regler som vil gjelde når Storbritannia forlater EU neste år.

Usikkerhet i landene Norge handler med gir også usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi.

Vi hever renten gradvis

I september hevet vi styringsrenten fra 0,5 til 0,75 prosent. Vi mener det er best om renten heves gradvis. Sannsynligvis hever vi renten igjen i mars neste år.

Hvis vi holder renten lav lenge, kan det oppstå press i økonomien, og lønns- og prisveksten kan skyte fart. En lav rente kan også føre til at boligpriser og gjeld stiger kraftig. Da øker risikoen for et alvorlig tilbakeslag i økonomien, med fare for at mange mister jobben. Hever vi renten raskt, kan det bremse den økonomiske oppgangen slik at flere blir uten jobb og prisveksten blir for lav. En gradvis renteoppgang vil bidra til en stabil økonomisk utvikling fremover.

Fallet i oljeprisen og svakere vekst internasjonalt taler for en litt langsommere renteoppgang enn vi så for oss i september. Vi venter nå at en boliglånsrente som i dag er på 2,7 prosent, vil øke gradvis til 3,7 prosent i 2021.

Husholdningene får mer å rutte med

Med en gradvis renteoppgang tror vi prisveksten om et par år vil være nær målet på 2 prosent samtidig som arbeidsledigheten fortsatt er lav.

Høyere renter vil gi økte utgifter for dem som har lån. Trolig vil likevel de fleste husholdningene få mer å rutte med i årene fremover. Det skyldes utsikter til at lønnsveksten vil øke og at flere vil ha en jobb å gå til. Vi venter at både forbruket og boligprisene vil stige moderat fremover.

Hvor raskt og hvor mye vi hever renten, kommer an på hvordan økonomien utvikler seg. Ser det for eksempel ut til at oppgangen blir svakere og lønnsveksten lavere enn vi nå venter, hever vi renten mindre.

Hovedstyrets vudering (pdf)

Rentesatser gjeldende fra 14. desember 2018:

  • Styringsrente: 0,75%
  • D-lånsrente: 1,75%
  • Reserverente: -0,25%

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Råd om motsyklisk kapitalbuffer 4. kvartal 2018

Norges Bank har gitt råd til Finansdepartementet om å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 2,5 prosent fra 31. desember 2019.

Husholdningenes gjeldsbelastning er høy og stiger videre. Eiendomsprisene har vokst kraftig over mange år og er på historisk høye nivåer. Det har ført til at finansielle ubalanser har bygd seg opp. Bankene oppfyller sine kapitalmål og har god lønnsomhet.

I Finansiell stabilitet 2018 vurderes sårbarheten i det norske finansielle systemet å ha økt noe det siste året, hovedsakelig som følge av økende priser på næringseiendom. Videre viser stresstesten i Finansiell stabilitet 2018 at bankene må bruke hele den motsykliske kapitalbufferen og en del av de andre bufferne dersom de skal opprettholde kredittilbudet ved et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Det kan tilsi at en større del av det samlede bufferkravet bør variere over tid.

Neste år implementeres EU-regelverk som fører til at det kreves mindre kapital for å oppnå samme nivå på risikovektet kapitaldekning. Det innebærer at bankene nå kan møte en økning i bufferkravet uten å gjøre betydelige tilpasninger.

– Bankene bør bli mer robuste i gode tider. Norges Bank har gitt råd til Finansdepartementet om å øke den motsykliske kapitalbufferen til 2,5 prosent, sier Øystein Olsen.

Finansdepartementet har i dag besluttet å øke bufferkravet til 2,5 prosent i tråd med rådet fra Norges Bank.

Modeller for korttidsprognoser (SAM)

KPI-JAE

Fremskrivninger fra SAM med usikkerhetsvifte, anslag i referansebanen og faktisk utvikling. Firekvartalersvekst. Prosent.

 

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Se tallene bak figuren

BNP for Fastlands-Norge

Fremskrivninger fra SAM med usikkerhetsvifte, anslag i referansebanen og faktisk utvikling. Firekvartalersvekst. Prosent.
Månedlig BNP er ikke med i informasjonsgrunnlaget for modellene.

 

 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Se tallene bak figuren