Det har vært sterke utslag i de finansielle markedene. Børskursene har falt kraftig. Rentene på statsobligasjoner har falt, særlig for papirer med kort løpetid. Amerikanske dollar har svekket seg i verdi mot euro og japanske yen. Valutaene til andre økonomier som Sverige har falt i verdi fordi vekstutsiktene er endret. Også valutaene i New Zealand og Australia har svekket seg. Plasseringer som oppfattes som særlig trygge, slike som sveitsiske franc og gull, er steget i verdi.

Sentralbankene har sikret ordnete markedsforhold ved å tilføre likviditet til banksystemene. Rentene er redusert i USA, Canada, euro-området, Sveits, Sverige, Hong Kong, Taiwan, Danmark, Japan, Storbritannia, New Zealand og Korea. Rentesenkningene vil bidra til å dempe de negative virkningene på etterspørsel, produksjon og sysselsetting.

Virkningene her i landet av de svakere konjunkturene ute skiller seg fra virkningene i andre europeiske land fordi oljeprisen har holdt seg oppe. Fastlandsbedriftene har hittil gjennomgående heller ikke vært sterkt påvirket av at veksten ute har avtatt, men usikkerheten er nå blitt større for flere næringer. Prisstigningen for importerte varer vil trolig bli lav også i den nærmeste tiden framover. Kronekursen har styrket seg.

Et annet forhold som særpreger norsk økonomi, er høy kapasitetsutnyttelse og sterk kostnadsvekst. Fastlandsøkonomien ser ut til å vokse om lag i takt med veksten i produksjonskapasiteten. Vi har ikke nå, så lenge oljeprisen er høy, tilstrekkelig grunnlag for å anta at den internasjonale utviklingen vil endre dette. Det er sterk vekst i boligprisene og i husholdningenes låneopptak. Den varslede innfasingen av oljeinntektene kan føre til at finanspolitikken blir mer ekspansiv framover enn den har vært de senere årene.

Konsumprisveksten i august var 2,7 prosent. Norges Bank har gjennom noen år beregnet prisveksten korrigert for avgiftsendringer og for prisutviklingen på energivarer. For august var Norges Banks anslag på den korrigerte prisveksten 2½ prosent. Fra og med neste måned vil Statistisk sentralbyrå publisere en slik prisindeks.

Som det framgår av pressemeldingen tidligere i dag, opprettholder Norges Bank sin styringsrente, foliorenten, på 7,00 prosent. Med uendret rente framover er det, slik Norges Bank nå ser det, like sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2½ prosent som at den blir lavere.