Målet for pengepolitikken er stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Norges Bank har ikke virkemidler til å finstyre valutakursen, men legger i rentesettingen vekt på de grunnleggende forutsetningene for kursstabilitet: Pris- og kostnadsveksten må over tid bringes ned mot den stigningstakten eurolandene sikter mot. Samtidig må en unngå at pengepolitikken i seg selv bidrar til nedgangstider med deflasjon.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter danner, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutninger om virkemidlene i pengepolitikken. Norges Banks vurdering av utsiktene for den økonomiske utviklingen ble sist presentert 28. september i Inflasjonsrapport 2000/3.

Inflasjonsrapport 2000/4 er under utarbeidelse og vil bli presentert om en uke. Risikoen for nedgangstid med deflasjon er liten. Norges Bank opprettholder sitt syn på virkningene av budsjettopplegget, som kom til uttrykk i bankens brev til Finansdepartementet 19. oktober, som vi kaller ”budsjettbrevet”. På bakgrunn av blant annet anslag for den reelle underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter og skatte- og avgiftsopplegget trekker finanspolitikken isolert sett i retning av noe høyere prisvekst på kort sikt enn tidligere anslått. Dempet veksttakt i økonomien trekker i motsatt retning.

Den importveide effektive kronekursen, som er en indikator for internasjonale prisimpulser til norsk økonomi, har styrket seg noe siden siste rentemøte, men er i underkant av 3 prosent svakere enn ved årsskiftet. Målt mot euro har kronen svekket seg siden siste rentemøte, og er tilbake omtrent på nivået fra årsskiftet.

Den ventede avmatningen i veksten internasjonalt ser nå ut til å ha startet. I flere land er renteforventningene derfor nedjustert. I euroområdet, Storbritannia og USA venter markedsaktørene nå noe lavere renter. I Sverige ble styringsrenten satt opp i forrige uke, og det er ventet ytterligere renteøkning i løpet av første halvår neste år.

I Norge er prisveksten høy. Konsumprisindeksen økte i november med 3,2 prosent fra året før. Den underliggende prisveksten, som korrigerer for avgifter, strømpriser og omleggingen til månedlig husleieindeks, var 3,0 prosent i november. Dersom en i tillegg justerer for den direkte effekten av bensinprisen, var prisveksten 2,6 prosent. Tilførselen av kreditt øker fortsatt betydelig selv om veksttakten avtok i oktober. Arbeidsmarkedet er stramt. Veksten i næringslivets lønnskostnader har de senere årene ligget klart i overkant av lønnsveksten i euro-landene. Den utviklingen forsetter i år og neste år. Den særnorske veksten i lønnskostnadene bidrar til å holde prisstigningen oppe. På den andre siden tyder kvartalsvis nasjonalregnskap for tredje kvartal på at veksten i norsk økonomi er i ferd med å dempes. Boligprisene kan se ut til å ha stabilisert seg. Veksten i varekonsumet har avtatt. Omslaget i internasjonal økonomi vil også bidra til å redusere veksten i etterspørselen.

Tendensen i den økonomiske utviklingen og risikobildet slik vi nå ser det, gjør det like sannsynlig at neste endring i renten vil være en reduksjon som at det blir en økning.