1990 Kronen knyttes til ECU
Den norske pengepolitikken ble dermed uformelt tilknyttet det valutapolitiske samarbeidet EMS (European Monetary System), gjennom en ensidig forpliktende intensjon om å overholde svingningsmarginen innenfor kursmekanismen.
Overgangen fra den handelsvektede valutakurven vi hadde benyttet siden 1978 var preget av en bred forankring i de fleste politiske partier. Det var særlig økonomiske grunner til at man ønsket en tilknytning til det pengepolitiske samarbeidet i Europa. For den sittende Syse-regjeringen var det et klart ønske å vise at man arbeidet for en lavere rente, gjennom lav pris- og kostnadsvekst. Dette mente man var mulig gjennom en tettere kobling mot ankervalutaen i EMS-samarbeidet, den tyske mark.
Mot slutten av 1980-tallet hadde Norge måttet holde en høyere rente enn ECU-renten, blant annet fordi renten på dollar var høyere enn på ECU. En kobling mot ECU var derfor tenkt å gi mulighet for et lavere rentenivå i den norske økonomien som i 1989 og 1990 opplevde en nedadgående konjunktur med behov for pengepolitisk handlingsrom.
Norges Banks holdning til spørsmålet om kobling til ECU, kom til uttrykk gjennom sentralbanksjef Hermod Skånlands pressemelding etter vedtaket. Han pekte på at vedtaket forpliktet de politiske myndigheter til å vektlegge prisstabilitet i et langsiktig perspektiv i større grad enn før. På dette grunnlaget støttet banken vedtaket. Kronen var knyttet til ECU i to år, frem til 10. desember 1992.
Litteratur:
Trygve Spildrejorde: "Det norske valutakurssystemet og erfaringene etter ECU-tilknytningen" i Penger og Kreditt. 3/92.
Anne Berit Christiansen. Kronens tilknytning til ECU. Penger og kreditt 1990/4
Leif T. Eide: Rente, valutakurs og kurspolitisk regime. Penger og Kreditt 1992/1
Jan F. Qvigstad og Arent Skjæveland: Valutakursregimer - historiske erfaringer og fremtidige utfordringer. I Stabilitet og langsiktighet. Festskrift til Hermod Skånland, Oslo 1994
Ragna Alstadheim: Exchange rate Regimes in Norway 1816-2016. Staff memo 2016/15, Norges Bank