1945 Pengesanering

Et hovedformål med pengesaneringen var å trekke inn den store mengde likviditet som hadde oppstått under krigen. Likviditeten oppsto som følge av okkupasjonsmaktens trekk på konti i Norges Bank. Saneringen ble gjennomført i september 1945.

Den store likviditetsmassen hadde avleiret seg som kassebeholdninger hos private og bedrifter og som bankinnskudd. Dette innebar en stor inflasjonsfare. Gjenreisingen forutsatte høy produksjon, og dette krevde tillit til pengevesenet.

Saneringen innebar registrering av alle sedler, bankinnskudd og verdipapirer. Dessuten ble ble deler av beholdningene, ca. 1100 mill. kroner, bundet på såkalte rikskonti  Alle sedler ble gjort ugyldige og måtte veksles inn i nye.

Saneringen bidro til at pengemengden falt med 8 prosent gjennom 1945. Tilsvarende sanering ble gjennomført i flere av de andre tidligere okkuperte land i Europa.

Forberedelse og gjennomføring av saneringen var en betydelig praktisk utfordring for Norges Bank, aller tydeligst i det krigsherjede Finnmark. Om bord i redningsskøyta "Idun" ble Norges Bank-ansatte sendt gjennom minelagt farvann med 6 millioner kroner i forpiggen. På flere av de mer eller mindre nedbrente stoppestedene skal det ha blåst så sterkt at funksjonærer måtte ligge over pengene, registreringsskjemaer måtte spikres fast, og teltet som banken opererte fra, blåste ned.