Norges Bank

1931 Norge forlater gullstandarden

Gullstandarden ble opphevet for godt 27. september 1931, etter at Storbritannia forlot gullpariteten syv dager tidligere.

De andre nordiske land gjorde det samme, og lot valutaene flyte, men var innstilt på å hindre skadelige svingninger i kursen. Det var imidlertid vanskelig å finne noe fast holdepunkt i valutapolitikken, da det ikke var klart hva kursene skulle stabiliseres mot.

Britiske pund spilte på den tiden en viktig rolle som internasjonal reservevaluta. Samtidig var fraktene i norsk skipsfart fastsatt i pund, til dels for lang tid fremover. Også norsk eksportindustri, som led under den internasjonale nedgangskonjunkturen, tapte inntekter ved den britiske opphevelse av gullstandarden.

I løpet av 1933 roet forholdene seg noe og Norges Bank kom til å styre kronekursen etter det britiske pundet, med enkelte mindre justeringer frem mot 1939.

Den spente internasjonale situasjonen i forbindelse med krigsutbruddet høsten 1939 førte til at pundkursen ble sterkt fluktuerende. Norske myndigheter valgte da å søke tilknytning til amerikanske dollar, som man anså som en mer stabil valuta.

Diskontoen var generelt fallende gjennom 1930-årene. Dette gjenspeilte et ønske om å avhjelpe presset under depresjonen ved å gjøre adgangen til lån lettere. Norges Banks utlånsvirksomhet var nå rettet mot de private bankene, men preget av erfaringene fra 1. verdenskrig.

Litteratur:

Jan F. Qvigstad og Arent Skjæveland: Valutakursregimer - historiske erfaringer og fremtidige utfordringer. I Stabilitet og langsiktighet. festskrift til Hermod Skånland, Oslo 1994

Viking Mestad: Frå fot til feste - norsk valutarett og valutapolitikk 1873-2001. Norges Banks skriftserie nr.30, Oslo 2002

Ragna Alstadheim: Exchange rate Regimes in Norway 1816-2016. Staff memo 2016/15, Norges Bank

Tine Petersen: Da Norge forlot gullet: Norges Bank og kurspolitikken 1931-1933. Staff memo 2012/9, Norges Bank