1864 Den opplandske krisen

Krisen rammet Østlandet, og særlig Hedmark. Oppgang for trelasthandelen hadde gitt grunnlag for økt aktivitet i skogbruket. Hogst utover grensen for rasjonell drift og lett tilgang på kreditt bidro. Lån ble misligholdt, noe som også rammet garantistene.

Det avgjørende omslag kom i 1864, og var knyttet til konkursen til John Collett Bredesen og hans partner Jørgen Cappelen Omsted. Den ledet til store tap for banker og privatpersoner.

Norges Bank hevet diskontoen gjennom 1864, først ute var avdelingen i Christiania. På det høyeste var diskontoen oppe i 7%. Så lenge de ulike avdelinger kunne sette sine egne diskontosatser var det vanskelig å føre en effektiv rentepolitikk. Dette endret seg ikke før ved loven av 1892.

Norges Bank berørtes ved at Drammen avdeling hadde gitt store lån til firmaet Peder Cappelens enke, et firma som var blitt overtatt av Bredesen og Omsted, og som gikk konkurs. Banken gikk likevel på langt mindre tap enn Den norske Creditbank og Akers Sparebank.

Bobehandlingen trakk ut i tid, og var ikke avsluttet før i 1877-78. Krisen virket derfor sterkt lammende på de berørte distrikter i lengre tid.

[Bakgrunnsnotat om norske bankkriser]

Litteratur:

Ebbe Hertzberg og Niels Rygg: Den norske Creditbank 1857-1907. Et tilbageblikk. Christiania :Den norske Creditbank